Hørte skumle stemmer for å bli bedre sykepleiere

Sykepleierstudenter simulerte  stemmer i hodet mens de måtte utføre oppgaver. Det ble en sterk opplevelse som førte til store holdningsendringer. Hør stemmene her.

Publisert
 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Symptomer på schizofreni:

Tilbaketrekning fra nære forhold

Tankeekko

Opplevelse av å bli påført tanker eller at tanker stjeles eller kringkastes

Vrangforestillinger omkring egen kropp (sansning) eller omgivelsene (forfølgelse)

Stemmer som kommenterer egen atferd (kommenterende hørselshallusinasjoner i tredje person)

Følelse av å bli dirigert utenfra (influens)

Usammenhengende tale (inkoherens)

Fattig tankeinnhold eller viljesløshet (passivitetsbevissthet)

(kilde: snl.no)

Rundt 15 prosent av oss opplever stemmer i hodet eller andre typer hallusinasjoner i løpet av livet.

Stemmene kan oppfattes som abstrakte budskap, men kan også oppleves som helt ekte sanseinntrykk som blander seg med lyder i omgivelsene. De kan være sympatiske og vennlige, men kan også være ubehagelige og forstyrrende.

Det er spesielt denne siste typen som gir mennesker alvorlige problemer i hverdagen og det er viktig at helsearbeidere og andre klarer å forholde seg til slike mennesker på en mest mulig konstruktiv måte.

Nå har forskere gjennomførte et forsøk hvor studentene måtte utføre enkle, dagligdagse oppgaver som å tegne, løse en regneoppgave, lese en tekst og lignende.

Samtidig måtte de høre på stemmer som snakket til dem via hodetelefoner. Stemmesimuleringen var bygget opp som en lydkulisse som skulle gi et mest mulig realistisk opplevelse av den nærgående og ubehagelige varianten av “stemmer i hodet”.

Studentene måtte høre på hvisking, hvesing, ovenfra-og-ned-kommentarer, kritikk og utskjelling. De måtte tåle kommentarer som “tørk av deg det gliset”, “du lukter dritt”, “tror du dette er morsomt, hæ?” og  “ro deg ned nå”.

Her kan du høre eksempler på noen av stemmene fra studien:

Alle studentene fikk store problemer med å gjennomføre oppgavene. Noen opplevde også forsøket som svært traumatisk. Derfor hadde alle en ettersamtale med en veileder hvor de fikk mulighet til å reflektere over opplevelsen og  få den ut av kroppen.

Dette forandret livet mitt

Det er liten tvil om at det å høre slike stemmer vil oppleves som forstyrrende og stressende for de fleste av oss der og da, men hva vil det gjøre med studenter på lengre sikt? Vil en slik opplevelse gjøre dem bedre i stand til å leve seg inn i pasientenes situasjon? Vil de kunne møte pasienter på en mer “intelligent” måte enn tidligere?

For å finne ut det, ble studentene bedt om å fylle ut et spørreskjema hvor de både skulle gradere og beskrive med egne ord hva de mente øvelsen hadde gjort med dem.

De ble også observert sammen med virkelige pasienter både før og etter øvelsen.
Svarene ga et klart inntrykk av at deltagerne hadde fått mer respekt for denne pasientgruppen og følte at de hadde kommet nærmere innpå dem. De fleste trodde at øvelsen ville påvirke måten de ville møte pasientene på i fremtiden. En del syntes til og med at dette hadde vært en skjellsettende opplevelse som hadde forandret livene deres.

Studentene ble tryggere og mer nysgjerrige

Resultatet av observasjonene er kanskje vel så interessante: Hovedinntrykket var at studentene viste større tålmodighet og interesse for pasientene etter øvelsen. De virket tryggere, tok seg bedre tid til å prate med dem og møtte dem med større åpenhet enn tidligere.

De hadde altså ikke bare fått et inntrykk hvordan mennesker med slike hallusinasjoner har det. De hadde fått selvtillit og motivasjon til å utvikle mer kunnskap om slike lidelser og gradvis bli enda dyktigere til å leve seg inn i situasjonen til enkelgmennesker.

Går god for simuleringen

Spesialist i psykiatri Eivind Eckhoff har arbeidet tett på alvorlig psykisk syke mennesker i mange år. Han er glad for at lydkulissen var laget av dyktig fagperson som selv har hatt diagnosen schizofreni:

- Det aller viktigste er at den må være testet ut av pasienter som selv har opplevd slike hallusinasjoner, sier han. Det er umulig for andre å forestille seg hvordan dette egentlig er.

Samtidig er det viktig at en slik øvelse brukes på en edruelig måte. En lydkulisse som er laget på forhånd kan aldri bli annet enn en skygge av det pasientene faktisk opplever.

- Stemmene vil alltid være et produkt av pasientenes eget historie og man må jo være synsk for å klare å simulere det, sier han.

Kan ha en psykopat i hodet

De hardest rammede menneskene kan oppleve mye tøffere prøvelser enn dette. Stemmene kommenterer gjerne det pasienten holder på med i øyeblikket og er ofte svært gode til å kritisere der det svir mest.

- De snakker ofte direkte til deres dårlige samvittighet sier Eckhoff til forskning.no.
Selv om stemmene i lydkulissen aldri vil kunne opptre på en slik infam måte, kan den allikevel fremkalle følelser som er nokså tett opp til det mange pasienter opplever, mener Eckhoff.

- Generelt nedsettende kommentarer er vel kanskje det nærmeste man kan komme, sier han.

Referanse:

Amy J. Chaffin & Cathy Adams, Creating Empathy Through Use of a Hearing Voices Simulation,Clinical Simulation in Nursing,9, 2013