I Norge regner vi med at det til enhver tid er rundt 10 000 som får behandling for schizofreni.

De hører stemmer som ingen andre hører, har vrangforestillinger, er ofte paranoide og sliter med å skille det virkelige fra det uvirkelige.

• Les også: Hva er paranoid schizofreni?

Men diagnosen de får, bør avskaffes, skriver den nederlandske psykiatriprofessoren Jim van Os i et debattinnlegg med tittelen «Schizofreni eksisterer ikke» i tidsskriftet British Medical Journal.

I stedet for å gi pasienter diagnosen schizofreni bør lidelsen deres plasseres på et spektrum av psykoser, argumenterer van Os.

Begrepet schizofreni er stigmatiserende, mener han. Van Os mener diagnosen bør fjernes helt fra Verdens Helseorganisasjons offisielle liste over sykdomskriterier, The International Classification of Diseases. Den kommer i en oppdatert versjon i 2018.

Sammen med andre psykoseforskere har van Os også startet en kampanje mot schizofrenidiagnosen. De har laget en nettside der de skriver hvorfor de mener diagnosen er misvisende.

Schizofreni er en pessimistisk diagnose

Den danske professoren Merete Nordentoft fra Region Hovedstadens Psykiatri er enig i at schizofreni med fordel kan tas ut av WHOs liste over diagnoser.

– Det er en god idé. Diagnosen er forbundet med altfor mange negative konnotasjoner. Det er blant annet en bred oppfatning om at det bare går én vei for pasienter med schizofreni, og det er nedover. Men vi vet at dette ikke stemmer.

• Les også: Å skjønne schizofreni

Forskning viser at pasientenes evne til erkjennelse, oppfatning og tenkning – det kognitive funksjonsnivået – ikke blir dårligere over tid, ifølge Nordentoft.

– Vi vet også at det er veldig forskjellig hvordan det går med pasientene. Det er altså en god idé å plassere dem på et psykosespektrum hvor de kan bevege seg fra den dårlige til den gode enden av spekteret, sier hun.

Schizofrenipasienter er forskjellige

Det er fremdeles utbredt å tro at schizofreni er en uhelbredelig sykdom med svært dårlige prognoser, men psykiatrisk forskning tyder på at en del pasienter kommer seg helt eller delvis.

– Pasientenes forløp og årsakene til sykdommen er forskjellige, men schizofrenibegrepet dekker ikke det mangfoldet som finnes.

Det er problematisk at mennesker som på et tidspunkt i ungdommen eller i perioder av livet hører stemmer, eller har andre vrangforestillinger, permanent blir stigmatisert med en slik diagnose, mener hun.

• Les også: Hører stemmer – redd for å bli stemplet som gal

– Det ville være en lettelse å slippe denne betegnelsen, for den fastlåser folk. Det kan for eksempel gi dem problemer med å få jobb fordi omgivelsene tror at det er en sykdom personen aldri kommer over.

Det kan godt hende at noen ikke blir friske nok til å jobbe, men det kan også godt være at de blir det, sier Merete Nordentoft og oppfordrer til å begynne å se mer på mennesket i stedet for diagnosen.

Ikke ny diskusjon

En annen dansk forsker i psykologi, Agnes Ringer ved Roskilde Universitet, skrev i 2014 artikkelen Fortællingen om skizofreni som en hjernesygdom og behovet for et nyt paradigme.

I artikkelen diskuterer hun om de psykotiske opplevelsene som pasientene har, er symptomer på en sykdom i hjernen.

Hun argumenterer for at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å hevde at schizofreni er en genetisk hjernesykdom, og at det i det hele tatt er stor usikkerhet om hvorfor noen får vrangforestillinger.

• Les også: – Schizofreni er et biprodukt av hjernens utvikling

Men diskusjonen om diagnosen er ikke ny, ifølge henne.

– Det er ikke noe vi har diskutert så mye her i Danmark, men internasjonalt er schizofreni et omstridt begrep. Jim van Os tilhører en voksende gruppe psykoseforskere som har begynt å sette spørsmålstegn ved diagnosen, sier Ringer.

Symptomene er ikke omstridte. De som får diagnosen, opplever å høre stemmer, har vrangforestillinger eller føler at de er forfulgt. Men forskerne tviler på om schizofreni er en dekkende betegnelse. Kanskje kan diagnosen til og med hindre at behandleren spør nærmere om livserfaringer og opplevelser som kan ha bidratt til at pasienten utviklet de psykotiske opplevelsene, frykter hun.

Ikke én sykdom

Ole Mors, som er overlege og professor i Region Midtjyllands Psykiatri, er kjent med diskusjonen og er ikke overrasket over forslaget fra Jim van Os om å avskaffe eller erstatte begrepet schizofreni.

– Det han sier om schizofreni har han sagt lenge, og det er ikke noe nytt i psykiatrien at diagnoser kommer og går hvis de får en stigmatiserende karakter, sier Mors.

• Les også: Schizofreni og depresjon har samme biologiske årsaker

Han nevner noen eksempler på diagnoser som ble droppet på grunn at stigmaet knyttet til dem.

– Hysteri var i sin tid en psykiatrisk diagnose, men nå er det blitt en negativ betegnelse. Men sykdommen finnes fremdeles under et annet navn, nemlig dissosiative lidelser. Det har også skjedd med begrepet psykopati, som ble erstattet med dyssosial personlighetsforstyrrelse, fordi ordet psykopati snek seg inn i dagligtalen og ble et skjellsord. Det er en naturlig utvikling at man prøver å rydde opp i det, sier han.

En gruppe sykdommer

Mors har ikke tatt endelig stilling til om han mener schizofrenidiagnosen bør bestå eller forandres.

– Jeg er i tvil. Jeg vil ikke motsette meg det, men generelt har jeg nok en litt konservativ holdning om at man ikke skal endre sykdomsbetegnelsene i tide og utide. Vi kan jo ikke skrive om lærebøkene hele tiden. Men det er en balanse og en avveining av om det blir for mye når noe er såpass stigmatiserende, sier professoren.

• Les også: Derfor legger man på seg av antipsykotiske medisiner

For ham er det ikke nytt å se på schizofreni som en del av et spekter hvor det finnes flere varianter og grader av sykdommen som glir over i hverandre.

– Schizofreni er ikke én sykdom. Det er en gruppe av sykdommer og vi har i årevis oppfattet det som et spekter. Generelt kan ikke psykiske lidelser kategoriseres med vanntette skott – vi vet nå med sikkerhet at symptomer glir over i hverandre. Klassifikasjonen av psykiske lidelser er aldri sannhet. Det er konstruksjoner, sier Ole Mors.

Noen steder i verden, for eksempel i Japan, har psykiaterne allerede avskaffet begrepet schizofreni. I stedet for å bruke den stigmatiserende diagnosen snakker japanerne om at pasientene har en «forstyrrelse av tanker og oppfatning».​

© Videnskab.dk.