Det er etter hvert godt dokumentert at fysisk aktivitet har positiv effekt på depresjoner.
Dette er blant annet konklusjonen i en 2016-oppsummering av mange studier på området. Den ble publisert i tidsskriftet Journal of affective disorders.
Det er derimot forsket mindre på trening i forbindelse med angst. De studiene som finnes har heller ikke vært overbevisende. En av dem er omtalt her.
I høst har det derimot kommet to store studier fra nabolandet Sverige som tyder på at trening også har god effekt for folk som sliter med angst.
Største studie på området
En ny studie fra Gøteborgs universitet har tatt for seg 286 pasienter med en angstdiagnose. Forskerne skriver at dette er den største studien som er gjort på dette området.
Deltakerne i studien hadde først og fremst først panikklidelse og generalisert angst. Halvparten hadde levd med angst i minst ti år.
Ulikt nivå på treningen
Forskerne delte deltakerne tilfeldig inn i tre grupper.
En gruppe skulle trene intenst i grupper i tolv uker.
En gruppe skulle trene på et lavt til middels nivå.
Den siste gruppen besto av angstpasienter som bare fikk råd om å trene.
De skulle trene både kondisjon og styrke. Deltakerne trente sammen i en gruppe tre ganger i uken i til sammen tolv uker. En fysioterapeut var til stede for å se at de trente riktig.
Gikk fra høyt til lavt nivå av angst
Både gruppen som trente med høy intensitet og de som trente mindre hadde god effekt av treningen, finner forskerne.
Effekten var bedre for de som trente mye, men den var også veldig bra med middels trening sammenliknet med kontrollgruppen.
De fleste som trente gikk fra et høyt angstnivå ved starten av studien til et lavt nivå etter tolv ukers trening.
Bør gjøres mer tilgjengelig
Annonse
I dag behandles angst som regel med medisiner og kognitiv terapi.
Ikke alle pasienter har så god nytte av dette. Tilgangen på terapi er dessuten begrenset. Det er også vanlig at personer med angstlidelser får bivirkninger av medisinene.
Forskere ved Gøteborgs universitet mener at trening bør gjøres mer tilgjengelig som medisin for disse pasientene.
Malin Henriksson sier at det sosiale fellesskapet også kan bidra til at angstpasienter blir bedre av å trene.(Foto Johan Wingborg)
Trening kan brukes alene eller sammen med andre behandlinger.
Nyere forskning viser at angst kan føre til hjerte- og karsykdommer. Dette gjør trening enda mer aktuelt i behandlingen av disse pasientene, skriver de i studien.
Det sosiale kan også bety noe
Forskerne tror at årsaken til at angsten ble dempet av trening handler om om nevrokjemiske endringer i hjernen. Dette vil de forske mer på.
Men Malin Henriksson, førsteforfatter av studien, utelukker ikke at også det sosiale har betydning. Dette sier hun i et intervju på svenske TV4.
Nesten en tredel av de som deltok i gruppetreningen, var sykemeldte. Regelmessige møter med andre kan trolig ha en gunstig effekt, mener hun.
Studerte skiløpere
Tidligere i høst kom det en studie fra Lunds universitetet i Sverige som tyder på at fysisk aktivitet også kan minske risikoen for at vi blir rammet av angstsykdommer. De finner også at intensiteten av treningen har betydning.
Forskerne har fulgt nærmere 400.000 svensker.
Annonse
Halvparten av dem var deltakere i det svenske Vasaloppet. Dette er et årlig turrenn i langrenn på 90 kilometer.
De som gikk Vasaloppet ble sammenliknet med like mange menn og kvinner i den øvrige svenske befolkningen.
Forskerne fulgte samtlige av deltakerne i svenske helseregistre. De så om de var registrerte med angstdiagnoser de siste 20 årene.
60 prosent lavere risiko
Resultatet viser at skiløperne hadde hele 60 prosent lavere risiko for angstsykdom, sammenliknet med den øvrige befolkningen.
Men kvinnelige langrennsløperne som kjørte seg selv hardest opp mot løpet skilte seg ut.
De hadde dobbelt så høy risiko for å få angst, sammenliknet med de kvinnelige løperne som tok det mer med ro under løpet.
Likevel var risikoen deres for å bli rammet lavere enn i den øvrige kvinnelige befolkningen.
I hvilken retning går årsakssammenhengen?
I denne siste studien fra Lund påpeker forskerne at det er ikke så lett å si hva noe om retningen på årsakssammenhengen her.
Det kan være at personer med angstsymptomer ikke søker seg til fysisk aktivitet i like stor grad som friske. Flere studier tyder på det.
Dessuten er det ikke bare deltakelse i Vasaloppet som skiller skiløperne fra de andre.
Annonse
Studien viser at de som går på ski, røyker mindre og har et bedre kosthold sammenliknet med kontrollgruppen.
