I et samarbeid mellom NTNU og organisasjonen Kondis har forskere undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mental helse.

Kondis er en organisasjon for folk med interesse for kondisjonsidretter som løping, sykling, langrenn og triatlon.

Prosjektet er ikke ferdig, men forskerne har fått de første resultatene – og de forteller at det ser lovende ut for dem som holder god fart i blodpumpa.

Aktivitet under nedstengning

Underveis i studien stengte samfunnet ned på grunn av koronapandemien, og i spørreundersøkelsen svarte de 1317 deltakerne på hva dette gjorde med treningsvanene.

De fikk blant annet spørsmål om hvorvidt de holdt aktiviteten oppe når samfunnet og treningssentrene ble stengt. Ettersom studien fra NTNU og Kondis ikke er publisert, er tallene foreløpige.

– Rundt 14 prosent svarte at de trente mindre etter nedstengingen, mens 64 prosent var uendret og 22 prosent økte treningsmengden. Svarene fra disse gruppene ble sammenlignet med tanke på grad av angst- og depresjonssymptomer, og grad av resiliens, sier prosjektleder og faglig ansvarlig for studien, psykolog og førsteamanuensis ved NTNU Audun Havnen i en omtale av prosjektet på Kondis.no.

Resiliens handler om hvor motstandsdyktig man er mot psykisk stress, og hvorvidt man klarer å opprettholde god mental helse i perioder med psykisk belastning.

Mer trening, mindre depresjon

– Vi så at de som sa de trente mindre i koronafasen, hadde et høyere nivå av angst og depresjon, fortsetter Havnen.

– Videre så vi at de som vurderte seg selv som mer resiliente, i mindre grad var plaget av angst og depresjon.

Havnen påpeker at prosjektet ikke er ferdig, og at forskerne ikke har data nok til å komme med klare konklusjoner fra den foreløpige undersøkelsen.

– Vi kan bare fastslå at det ser ut til å være en sammenheng, men vi kommer til å gjennomføre to oppfølgingsstudier og håper da å kunne gi helt klare og entydige svar, sier han.

I 2018 skrev videnskab.dk om effektene styrketrening har mot depresjon.

– Det er etter hvert nok evidens til at vi kan si at styrketrening motvirker depresjon, uttalte Pernille Højman, seniorforsker ved Center for Inflammation og Metabolisme ved Rigshospitalet i København til videnskab.dk.

Men mye kan altså tyde på at det gjelder mer enn bare styrketrening.

Godt trent gruppe

Kondis-medlemmene, som også var deltakerne i den nye studien, har antakeligvis et aktivitetsnivå som er godt over gjennomsnittet i utgangspunktet. Prosjektlederen forteller at en betydelig andel oppgir at de trener hver dag, mens en del trener tre ganger i uka - og kun et fåtall sjeldnere enn det.

– Det er en relativt godt trent gruppe, ja, bekrefter Havnen til forskning.no.

Det var også formålet med studien, forteller han. Forskerne var ikke interessert i å studere toppidrettsutøvere, men aktive nordmenn som de senere kan sammenligne med den jevne nordmann.

I oppfølgingsstudien skal forskerne finne ut hvorvidt resultatene er overførbare til folk som er litt mindre ivrige på treningssenteret.

– Når vi følger deltakerne gjennom ett år får vi også muligheten til å se om det eventuelt er noen sammenheng mellom hvor mye du trener og psykisk helse ett år senere, fortsetter han.

Resultatene fra de første undersøkelsene rundt resiliens og beskyttende faktorer for mental helse vil bli sendt inn til vurdering i vitenskapelige tidsskrift i løpet av sommeren.

Hva med inaktive personer?

Og hvis man skulle være en veldig inaktiv person – kan man egentlig se noen effekt innen rimelig tid hvis man begynner å trene? Og hvor mye må du trene for å gjøre noe godt for den mentale helsa?

– Å få en inaktiv person til å begynne å trene regelmessig, kan være ekstra vanskelig. Men det hyggelige med resultatene fra forskningen vår, er at de viser at man gjennom å gjøre selv små forandringer kan få til god endring i den psykiske helsen, sa Magnus Lindwall til forskning.no i 2013.

Han er professor i psykologi ved Gøteborgs universitet, og hadde den gangen nettopp publisert en studie som viste at litt trening også har positiv effekt på mental helse.

Ikke helt nytt

At studien fra NTNU og Kondis ser ut til å vise en sammenheng mellom fysisk aktivitet og mental helse kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse. I arkivet til forskning.no finner vi rekke artikler der forskere underbygger det samme.

Men er det kun å få opp pulsen som påvirker den mentale helsa i positiv retning?

– Det er også et sosialt aspekt. Trening foregår ofte i et treningsstudio, der folk snakker sammen. Det tror jeg kan hjelpe folk med depresjon, uttalte Mats Hallgren, førsteamanuensis ved Karolinska Instituttet i Stockholm til videnskab.dk i 2018.

Struktur i livet

Som følge av koronasituasjonen har det sosiale aspektet ved treningen nok falt bort for mange. Så det kan tyde på at aktiviteten i seg selv har mye å si. Et annet aspekt er variasjon i hverdagen og det å unngå dødtid der tunge tanker har tid til å krype frem. Mats Hallgren var inne på dette i artikkelen om styrketreningens positive effekt mot depresjon:

– Trening gir litt struktur i livet og kan avlede fra daglige bekymringer mot mer nøytrale eller positive tanker.

Det kan tyde på at flere aspekter ved treningen gjør noe positivt for det mentale. Akkurat hvordan dette henger sammen vil vi angivelig få tydeligere svar på når NTNU og Kondis er ferdige med oppfølgingsstudiene.

Referanser:

Artikkel hos kondis.no. (2020).

Les også

Hjerneforsker:
– Hjernen er kanskje det organet som styrkes mest av å trene