Musikkterapi gjør barn med ulike autistiske diagnoser gladere. Den hjelper også barna til å kommunisere bedre og fungere bedre sosialt. En nylig publisert samlestudie fra Cochrane Library viser at musikkterapien hjelper barna til å forholde seg til andre mennesker og dele sine følelser. 

Terapien har også positive effekter når det gjelder evner som kan lette skolearbeid og familierelasjoner. 

Samlestudien er en analyse av ti tidligere studier fra USA, Australia, Brasil og Korea. To av forskerne bak studien er tilknyttet Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, Uni Research Helse i Bergen.

Bedrer sosiale ferdigheter

Personer med ulike autisme-spekter-diagnoser har problemer med sosial interaksjon og kommunikasjon. Flere studier der musikkterapi er brukt overfor autistiske barn, viser at terapien kan gå inn i kjernen av problemet som de med autistiske lidelser har.

- Samlestudien viser bedre effekter for barna som fikk musikkterapi enn hos de barna i kontrollgruppene som ikke fikk musikkterapi, sier Karin Mössler ved Uni Research Helse i Bergen.

Tidligere har en studie vist at et hormon kan hjelpe barn med autisme.

Mer glede og livskvalitet

Forskerne vurderte hvilken effekt musikkterapien har på kort og mellomlang sikt, i forhold til andre behandlingsformer og i forhold til ingen behandling. Placebo-effekten er målt ved å gi kontrollgrupper et lignende terapeutisk aktivitetstilbud uten å bruke musikk. Terapeuten brukte her bare språk for å kommunisere.

- Barna fikk økt gledesfølelse. Musikkterapien hjelper barna til å forbedre sine ferdigheter i sosial interaksjon. De fikk bedre verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Musikkterapi kan bidra til å øke sosiale tilpasningsferdigheter hos barn med lidelser i autismespekteret, og til å bedre forholdet mellom foreldre-barn, sier Mössler.

Nylig viste en studie at tidlig innsats overfor spedbarn med autistiske symptomer har enorm effekt.

Barna spiller instrumenter

Barna satt ikke passivt og hørte på bestemte musikkgenre som klassisk musikk eller pop-musikk. 

- Musikkterapien går ut på improvisasjon der barnet selv er involvert i et musikalsk samspill, forklarer Mössler til forskning.no.

Barna får prøve ulike instrumenter som trommer, andre perkusjonsinstrumenter, gitar og andre strengeinstrumenter, piano eller xylofoner. Instrumentene må være enkle for barna å spille på. Ingen forkunnskap om instrumentet er nødvendig.

Får kontakt med egen kropp og følelser

I terapien kan musikkterapeuten for eksempel lage musikk som følger barnets bevegelser.

Det gir barnet tilbakemeldingen: Jeg hører hva du føler. To sanseinntrykk blir koblet sammen og gir mening, forklarer Mössler.

- Å bruke musikken aktivt for å komme i kontakt med sin egen kropp og sine følelser, gir barnet muligheten til å oppleve noe. Å oppleve noe er helt avgjørende for barnets utvikling generelt, i det det skaper en følelse, sier Mössler.

Hun forklarer at det å oppleve seg selv kan være vanskelig for et barn med autisme.

- Det er viktig for barnet å erfare hvordan ulike sanseinntrykk henger sammen og hvordan følelser kan utrykkes. Når barnet kan bli involvert i et musikalsk samspill kan ulike sanseinntrykk bli organisert, integrert og regulert.

Musikalsk samspill kan gi mening til følelser som ellers kan bli opplevd som kaotisk eller stressende for disse barna, forklarer Mössler. Musikalsk samspill ble brukt i fem av de inkluderte studiene. 

Strukturerte aktiviteter

Andre studier brukte mer strukturerte metoder der terapeuten tilrettela aktivitetene til barnet. Terapeuten sang eller spilte for barnet, alt fra forskjellige typer barnesanger, trommeaktiviteter eller selv-komponerte sanger.

Så ga terapeuten ulike oppgaver knyttet til dette. 

Hvor godt de ulike metodene virket, varierte. 

- Resultatene av Cochrane-studien tyder på at en tilnærming der barnet bruker musikken aktivt, kan føre til bedre effekter, sier Mössler.

Uttrykte uro ved tromming

Et annet eksempel: Barnet virker veldig spent, springer rundt på rommet og klarer ikke å fokusere på noe. Musikkterapeuten kan hjelpe barnet til å få spenningen uttrykt for eksempel i det barnet blir involvert i et dynamisk spill på en tromme.

- Sammen med terapeuten kan uroen få en klang, en rytme, en dynamikk som er strukturert - den begynner, har et høydepunkt og roer seg ned igjen, beskriver Mössler.

Slik kan stressende følelser få en mening som skaper orden og roer kroppen ned.

En studie viste nylig at folsyre minker risikoen for å få barn med autistiske lidelser.

Trengs større utvalg

Den nye samlestudien understreker også at gjennomføringen av musikkterapi krever spesialisert akademisk og klinisk trening. Musikkterapi tilbys flere steder i landet. 

-  Det er fremdeles nødvendig med flere undersøkelser med tilstrekkelig utforming og et større antall pasienter. Det er viktig å undersøke spesielt hvordan langtidseffekten av musikkterapi er, sier Mössler.

Gode resultater av slike effektstudier vil hjelpe oss til å integrere musikkterapi i autismebehandlingen på en mer systematisk måte enn det er per i dag, mener hun. 

Referanse:

Monika Geretsegger, Karin Mössler m. fl.: Music therapy for people with autism spectrum disorder. The Cochrane Library.