En snau times kjøring fra Oslo ligger Hauger gård, i grønne og idylliske omgivelser på østsiden av Øyeren. Det er hjemmet til 12 hester og 7500 høns. Men det er også dagsenteret til 18 unge mennesker som har kommet litt skjevt ut.  Noen har slitt med rus og psykiske problemer, andre har «bare» mistet struktur og retning. Alle håper oppholdet og arbeidstreningen på Hauger gård skal være en billett tilbake til samfunnet.

Gode resultater

Og ifølge forskningsrapporten Grønn omsorg har de grunn til å være optimistiske, for resultatene av Inn på tunet-prosjektet er oppsiktsvekkende bra. Det å jobbe på gård og få omsorg for dyr fyller livet til brukerne med mening. Her har de en funksjon og her kan de få tilbake troen på seg selv. På livet.

– Jeg var spent på hvordan det ville gå, men det har gått knirkefritt. Å være her og føle at man bidrar med noe har vært helt avgjørende, forteller Christopher Reisæter som før han kom til Hauger i mange år slet med angst, depresjoner og rusmisbruk.

Inn på tunet

Nøkkelen til å lykkes er å få brukerne til å trives, fastslår daglig leder Andreas Kind og psykologspesialist Trond Solberg ved Hauger gård. Begge har de bakgrunn i rusomsorg, før de sammen med tre kolleger startet  Faldalen virksomhetssenter i 2010.

Gården inngår i Inn på tunet-prosjektet, som igjen omfatter både Grønn omsorg og Grønt arbeid. Det første er et helseprogram for personer som sliter med rus og psyke, det andre et arbeidstreningsprogram underlagt NAV. Men for begge parter handler det om at gårdsarbeid og faste arbeidsrutiner skal gi dem et bedre liv som kan gjøre dem bedre rustet å takle hverdagen der ute, når de etter endt tid på gården skal sluses inn i samfunnet igjen.

– Vi mister dessverre noen, som sier de «ikke får det til». Men de aller fleste trives bra og folk hever seg her. De får en bedre døgnrytme, de får tettere sosiale relasjoner og et mer aktivt liv, oppsummerer Solberg.

Når dager og netter flyter

Mens Christopher Reisæter er med i Grønn omsorg-prosjektet, er Mansoor Shah her på grunn av Grønt arbeid. Før han kom til Hauger gård var han langtidsledig, og han nikker bekreftende til det Solberg sier.

– Jeg har vært uten jobb siden 2010, og underveis mistet jeg også rutinene. Når dagen er tom og du ikke har noe du må gjøre, kan du jo sove når du vil. Resultatet er at jeg fikk veldig vanskelig med å stå opp om morgenen og snudde døgnet på hodet, forteller Shah. Han beskriver sitt tidligere liv som veldig sløvt, utflytende og destruktivt.

– Men etter at jeg kom hit er jeg blitt mye flinkere til å stå opp, samtidig som jeg har fått mye bedre arbeidsrutiner. Jeg stortrives og håper oppholdet her kan gi meg en ny sjanse på arbeidsmarkedet.

Skryter av brukerne, kritiserer det offentlige

Kind og Solberg mener Inn på tunet-prosjektet gir gode resultater med små ressurser. Ifølge Solberg er noe av knepet for å få til dette «å være positiv».

– Vi skryter av det de får til og prøver å legge til rette for deres ønsker, der hvor det er mulig. Men vi viker heller ikke unna for refs, når det måtte føles nødvendig. Eventuell kritikk tar vi likevel aldri med andre tilstede, vi sørger for å være på tomannshånd med den det gjelder, når vi har kritikk å komme med.

Den viktigste kritikken er likevel ikke rettet mot brukerne, men det offentlige generelt og NAV spesielt. Slik er de også på linjene med funnene i den aktuelle forskningsrapporten.

– At folk hever seg og får et mye bedre liv er null verdt for NAV, dersom oppholdet ikke gir som resultat at de kommer seg i jobb etterpå. Manglende helhetstenking er et problem, sier Solberg mens Kind stiller spørsmål ved organiseringen internt i NAV.

– Vi er underlagt et byråkrati som innimellom står i veien for fornuften.