Kan lykkepillen hjelpe hypokondere?

Amerikanske studier viser at psykoterapi og/eller antidepressiva kan hjelpe hypokondere som er sykelig opptatt av sykdom, men det gjelder ikke alle. Noen vil alltid hevde at hodepinen skyldes hjernesvulst.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hypokondri. Bare ordet vekker assosiasjoner til mennesker som plager seg selv, sine omgivelser og ikke minst sine leger med mas om snarlig død på grunn av ubetydelige onder.

Vondt i hodet er tegn på hjernesvulst, vondt i magen er tegn på tarmkreft, og et sår som blør litt mer enn normalt er tegn på blødersykdom.

Den kjente amerikanske regissøren og skuespilleren Woody Allen er kanskje den mest personifiserte hypokonderen av dem alle.

Charles Darwin.
Charles Darwin.

Men også evolusjonens far, Charles Darwin, slet med lidelsen i følge New York Times. Han opplevde uforklarlig hjertebank, skjelvinger, trøtthet og skjelvende hender, som gjerne blusset opp når han måtte diskutere teorien sin med samtiden.

Alvorlig sykdom

De fornemmelsene alle mennesker kjenner på kroppen fra tid til annen, og som vi kanskje i brøkdelen av et sekund tror kan være tegn på noe unormalt - er blodig alvor for hypokonderen.

Nå viser amerikansk forskning at psykoterapi og/eller antidepressive midler kan hjelpe. Det er i så fall første gang i historien at vitenskapen har kommet opp med en kur mot lidelsen - siden de gamle grekerne ga “sykdommen” navnet hypokondri.

Diagnosen hypokondri er i det moderne samfunn forbeholdt dem som over et halvt år er overbevist og frykter at de har en alvorlig sykdom, og som fortsetter å tro dette selv etter at legen har fortalt dem at de er friske som fisker.

“Men jeg har en hjernesvulst, selv om du ikke ser den på MR-scanen. Du er en elendig doktor, jeg går til en ny”, er ikke en uvanlig reaksjon fra en hypokonder.

Og hypokonderen vil gå fra lege til lege, helt til han eller hun møter en som gir dem en diagnose som de selv kan leve med.

Det kan virke latterlig, men for hypokonderen er denne overbevisningen om dødelig eller alvorlig sykdom så reell at de blir syke av å tro det, også.

Hypokondri blir av Lommelegen.no definert som en psykisk sykdom på linje med angst, men problemet til hypokonderen er at sykdommen kan være så altoppslukende at hun eller han får vrangforestillinger.

Psykoterapi kan hjelpe

The New York Times skriver at hypokondri er ansvarlig for mellom ti og 20 prosent av de årlige helseutgiftene i USA. Omtrent fem prosent av alle som oppsøker lege i USA er hypokondere.

Hypokondri har lenge vært sett på som nærmest umulig å kurere, men en studie publisert i The Journal of the American Medical Association viser nå et glimt av lys i tunnelen.

Forskere fra Brigham and Womens Hospital i Boston lot 102 pasienter med diagnosen hypokondri gjennomgå psykoterapi, og sammenlignet dem med en gruppe på 85 personer som fikk rutinemessig medisinsk oppfølging.

Psykoterapi er en behandling av sinnslidelser ved hjelp av psykologiske metoder og samtaler.

Blant de pasientene som fullførte seks psykoterapitimer, ble omtrent 60 prosent bedre av symptomene på hypokondri, samtidig som livskvaliteten deres økte betraktelig. Til sammenligning ble 30 prosent av kontrollgruppa bedre på samme måte.

Vanskelig å behandle

Hele 25 av de 102 pasientene som hadde sagt ja til psykoterapi, sluttet i løpet av behandlingen, mens 14 prosent aldri møtte opp.

- Grunnen var at pasientene ikke likte å høre at deres sykdom var psykisk og ikke fysisk, samt at behandlingen ikke passet med deres overbevisningssystem, sier doktor Arthur Barsky, en av forfatterne bak studien.

Et av hovedproblemene med hypokondri er nettopp at som har diagnosen er overbevist om at det feiler dem noe fysisk, og de vil derfor ikke høre at de har en psykisk lidelse. De ser verden på en annen måte enn andre dødelige, og når hypokondri tar denne alvorlige svingen tenderer hypokondri over i sinnssykdom.

Forskerne har ikke noen god forklaring på hvorfor noen mennesker utvikler hypokondri. Én årsak kan være tillærte trekk fra foreldre som har krisemaksimert sykdom hos barna i oppveksten. En annen årsak kan være at man utvikler sykdommen når noen nær dem blir alvorlige syke. En tredje årsak er kjent fra medisinstudenter som tror de har alle sykdommene de lærer om på medisinstudiet.

Ulike personlighetstrekk

Forskerne ser at det er en forskjell på de menneskene som utvikler angst og de som utvikler hypokondri. En usikker og uselvstendig person får gjerne angst, mens en utålmodig, pågående og arbeidssom person heller får hypokondri.

Noen uheldige kan imidlertid få begge deler, skriver Lommelegen.no.

Typiske personlighetstyper utvikler lettere hypokondri mener amerikanske forskere, og disse omfatter narsissistene, nevrotikerne, selvkritikerne og de introverte.

Ond sirkel

De som lider av hypokondri kan bli fysisk syke av tilstanden de lever i, fordi kroppen og psyken er i helspenn hele tiden som følge av konstant engstelse.

Engstelsen kan i noen alvorlige tilfeller gå over i en panikkfølelse, som igjen bringer med seg nye symptomer.

Forskning viser at to av tre hypokondere også lider av andre psykiske sykdommer; omtrent 40 prosent er deprimerte, ti til 20 prosent har paniske forstyrrelser, fem til ti prosent har tvangshandlinger, og noen har generell angst.

Amerikanske forskere har sett gode virkninger av å behandle hypokondere med antidepressivaene Prozac og Luvox.

Medisinene har visstnok kunne lette på den verste frykten og fikseringene hos 70 prosent av hypokonderne som ble behandlet.

Medisinene ser imidlertid ut til å best kunne hjelpe de som har spesifikke sykdommer, og ikke de som har ullen hodepine, synsproblemer eller leddsmerter, og som ikke vet hva det kommer av.

De gamle grekerne

Det var de gamle grekerne som kom opp med begrepet hypokondri. De brukte hypokondria for å beskrive symptomer på fordøyelsesubehag sammen med melankoli - som de trodde oppsto i milten eller andre organer i “hypokondrium”, som er området under brystkassen.

Denne forstyrrelsen var forbeholdt ekte mannfolk, mente de gamle grekerne, mens kvinners uforklarlige symptomer kom fra “hysteria”; en forstyrrelse i livmoren.

Hypokondriske menn og hysteriske kvinnfolk, var altså regelen i det greske samfunnet.

Denne overbevisningen holdt seg faktisk helt til det 17. århundret, da legene begynte å tro at hypokondri satt i hjernen, og ikke i kroppen.

Noe særlig til behandling kunne de imidlertid ikke tilby de rammede, og det gikk derfor i de vanlige strategiene, som årelating, provosert spying og svetting. Med ondt skal ondt fordrives, med andre ord.

"Freud syntes ikke hypokondri var spennende."
"Freud syntes ikke hypokondri var spennende."

Sigmund Freud erkjente at hypokondri var like mye psykisk som fysisk lidelse, men han gjorde ikke så mye med tingenes tilstand fordi han ikke fant lidelsen spennende nok i forhold til teoriene han jobbet med.

Andre leger hevdet at hypokondri var en innbilt sykdom.

Det vet vi nå at det ikke er, men som doktor Barsky opplevde i sin studie; noen hypokondere klamrer seg til sin overbevisning uansett.

- Det vil alltid være noen som sier “Det jeg virkelig trenger er noen som kan ta en prøve av leveren min”, sier Barsky til New York Times.

Referanse:

Cognitive Behavior Therapy for Hypochondriasis, Arthur J. Barsky, MD; David K. Ahern, PhD, JAMA. 2004;291:1464-1470

Les mer:

A New Era In Treating Imaginary Ills

Doctors, Too, Have Fears; They Just Go Underground

Therapy and Hypochondriacs Often Poor Mix, Study Says

Lommelegen.no, om hypokondri

Powered by Labrador CMS