Det har vært et mål å få flere til å bruke langtidsvirkende prevensjon og prevensjon med lav blodpropprisiko. Men får blodpropp for mye av fokuset i prevensjons-diskusjonen? (Foto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)
Det har vært et mål å få flere til å bruke langtidsvirkende prevensjon og prevensjon med lav blodpropprisiko. Men får blodpropp for mye av fokuset i prevensjons-diskusjonen? (Foto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)

- Vi mangler en aktiv prevensjons-debatt i Norge

Det mener UiT-professor i samfunnsmedisin, Finn Egil Skjeldestad.

Publisert

Nylig skrev forskning.no om det britiske Faculty of Sexual & Reproductive Healthcare (FSRH) som gir sin støtte til å droppe månedlige blødninger når man går på p-piller.

FSRH trekker fram helsefordeler ved å gjøre det og ulemper ved bruke p-piller på den tradisjonelle måten, med hormonfrie dager hver måned der man får mensen. Og FSRH får støtte av norske fagfolk.

Samtidig kommer det fram at mange jenter og kvinner ikke har nok kunnskap om dette. Hvorfor har den ikke nådd ut?

Skjeldestad mener en del av utfordringen er at Norge ikke har en aktiv prevensjonsdebatt. Forskningsmiljøet er lite, og det mangler større fora å diskutere i, sier han.

– Du kan si at det å etablere et faglig forum som problematiserer ulike ting ved bruken av ulike prevensjonsmidler, er ikke lett. Og diskusjonen om bruk av de ulike prevensjonsmidlene har derfor ligget død, sier han.

Hormonprevensjon

Prevensjon som bare inneholder progestogen (gestagen):

  • P-stav
  • Hormonspiral
  • P-sprøyte
  • Minipille (p-pille uten østrogen)

Prevensjon med østrogen og progestogen

Overgang til tryggere prevensjon

En del sider ved prevensjon har det vært mye fokus på i Norge. For eksempel den litt økte risikoen for blodpropp som man kan få av prevensjonsmidlene med østrogen og visse gestagener.

– Statens legemiddelverk og Norge var tidlig ute i 2010 med å anbefale en overgang fra prevensjonstypene med høyest risiko for blodpropp til prevensjonsmidlene som er tryggere, sier medisinskfaglig direktør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

De anbefaler fortsatt p-pillene Microgynon, Loette og Oralcon, som inneholder østrogen, men som gir minst blodpropprisiko av slike piller. Legemiddelverket anbefaler anbefaler også p-stav, hormonspiral og minipille, som ikke gir økt risiko for blodpropp.

– Etter dette har antallet blodpropptilfeller hos yngre kvinner gått ned, sier Steinar Madsen.

Nå undersøker forskere om anbefalingen om å bruke prevensjon med lavere blodpropprisiko kan forklare den utviklingen.

Langtidsvirkende prevensjonsmidler som p-stav og hormonspiral har dessuten vært en del av innsatsen mot uønskede graviditeter, ifølge en rapport fra Helsedirektoratet.

Fokus på blodpropp

Men fremdeles er det mange kvinner i Norge som bruker p-piller.

På Sex og samfunn-klinikken i Oslo er p-piller det som gis ut mest hvis man sammenligner alle prevensjonsmidlene enkeltvis.

Finn Egil Skjeldestad. (Foto: Privat)
Finn Egil Skjeldestad. (Foto: Privat)

Og det er ikke sikkert at de som gir ut p-piller i Norge, som fastleger, helsesøstre og jordmødre, har nok kunnskap hvordan man best bruker dem, tror Anne Flem-Jacobsen.

Hun er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Der underviser hun medisinstudenter om blant annet prevensjon, sammen med Sex og Samfunn-lege Marius Johansen.

Anne Flem-Jacobsen støtter Finn Egil Skjeldestad i vi har en lite aktiv prevensjonsdebatt i Norge.

– Debatten rundt p-pillene har i stor grad handlet om risiko, det vil si blodpropp-risiko og faren for å bli gravid ved å glemme en pille, sier Jacobsen.

– Bør diskuteres på tvers av yrker

Finn Egil Skjeldestad savner offisielle kanaler der forskere og andre fagfolk kan utveksle meninger om kontroversielle tema knyttet til prevensjon, og kanaler som samler de som foreskriver prevensjon i Norge, på tvers av yrker.

Petter Brelin er leder i norsk forening for allmennmedisin. Allmennlegene skriver ut mange av reseptene på p-piller i Norge. Brelin tror det ville vært nyttig med en mer åpen og aktiv fagdiskusjon om bruken av de ulike prevensjonsmidlene, som også allmennlegene var med på.

Han vet ikke hvor mange allmennleger i Norge som har god kunnskap om de ulike måtene å bruke p-piller på.

Legene har flere kanaler som de får informasjonen om legemidler fra. Blant annet ligger det informasjon inne i systemet de henter resepter fra, om for eksempel en risiko ved å bruke et legemiddel.

Brelin tror det er vanskelig for mange leger å anbefale å bruke p-piller på noen annen måte enn den som står beskrevet i det godkjente pakningsvedlegget.

– Hvis en kvinne for eksempel skulle få en blodpropp, vil legen alltid få spørsmålet «hvorfor avvek du?» , uansett om det er trygg bruk vi har anbefalt, sier Brelin.

– Og det er noe krøkkete over å formidle noe annet enn den godkjente bruken. Det blir forvirrende, sier han til forskning.no.