Det er en stund siden vi har hørt noe til nazister og skinheads. Før marsjerte de – og andre høyreekstremister – i gatene mens de ropte slagord.

Men det ser ut til at det i dag blir betraktet som dypt foreldet. I hvert fall i Tyskland, der strategien er en helt annen.

Den ekstreme høyresiden går nå i dialog med folk. Særlig med et antimuslimsk utgangspunkt.

– De forskjellige partiene og organisasjonene har en helt klar strategi: De forsøker å framstå som stuerene og møte folk via blogger og sosiale medier. De vil nå folk – særlig de unge – på en dialogisk måte, sier Rikke Peters, postdoktor ved Institut for Æstetik og Kommunikation ved Aarhus universitet i Danmark.

Blitt «respektable» politikere

Forskningen til Rikke Peters tar utgangspunkt i det høyreradikale miljøet i Tyskland. Der er nynazistene hele tiden under press fra det demokratiske samfunnet. Den tyske staten vil nemlig unngå at demokratiet gradvis blir undergravd, slik det skjedde fram mot nazistenes maktovertakelse i 1930-årene.

Presset fra demokratiet kan være årsaken til at de høyreorienterte i dag har skiftet kommunikasjonsstrategi. De kler seg nå som andre politikere og ligner i det hele tatt veloppdragne, borgerlige mennesker.

Et eksempel på det er organisasjonen «Pro NRW» som – under dekke av å ville forsvare ytringsfriheten – vil drive ut islam fra delstaten Nordrhein-Westfalen.

– Men man kan også ta partiet NPD, Nationaldemokratische Partei Deutschlands, som eksempel. Før var det et parti for nynazister og landsbyidioter. I dag har det universitetsutdannede folk i spissen, sier Peters.

– De har fjernet bildet av menn med ølvom, piggsveis og t-skjorte. Går man inn på partiets hjemmeside, blir politikerne presentert i dress og slips. En visuell fremtoning som gir inntrykk av en borgerlig livsform, forteller hun.

Fritt spillerom

Når de høyreekstreme kler seg pent og ikke marsjerer i gatene, kan man tro at de ikke lenger utfordrer demokratiet.

– Det er lett å si at det høyreorienterte miljøet ikke spiller noen stor rolle i dag. Det er jo ingen problemer med skinheads i gatene. Men de finnes andre steder, særlig på Internett, hvor de ikke er så synlige, sier Peters.

– Tidligere hadde rettssystemet, politikerne og folk flest lett for å ta avstand fra de høyreekstreme. Men på Internett og i de sosiale mediene kan de lufte sin antimuslimske kjerneidé, påpeker hun.

Pakker inn ekstremismen

I mange år har kjernen i den ekstreme høyrefløyens retorikk vært frykten for islam. Men nå pakker ekstremistene budskapet inn i humor og musikk som kan fange de unges oppmerksomhet på Internett.

– De høyreekstreme gruppene skaper masse subkulturelle fellesskap på nettet – for eksempel rundt rock eller hiphop (se videoen under, red.). Disse subkulturene inneholder budskap som er hatefulle i forhold til islam, forteller Peters.

– Mange av internettsidene er krypterte og bare for medlemmer. Andre er mer åpne chatfora, hvor ekstremistiske budskap blir skjult under en bekymring for kulturens utvikling og familiens framtid, forteller forskeren.

Et eksempel på chatrom er stormfront.org, hvor brukerne utveksler meninger om så forskjellige emner som kultur, trening og økologi.

– Det finnes også datingsider for unge nynazister, nettsteder for utveksling av musikkvideoer, poetryslam-aktige videoer, og mer informerende sider om konserter og demonstrasjoner, forteller Peters.

«Lunikoff» et et høyreekstremt band som sprer det politiske budskapet sitt via YouTube og sosiale medier. Bandet inngår i de tyske høyreekstremistenes nye mediestrategi.

– Lunikoff et et høyreekstremt band som sprer det politiske budskapet via YouTube og sosiale medier. Bandet inngår i de tyske høyreekstremistenes nye mediestrategi. Den går ut på å skape små fellesskap rundt forskjellige typer musikk på Internett. Musikken inneholder et høyreekstremt budskap som skal påvirke fansen.

«Morsomt» dataspill

Det merkeligste Rikke Peters har støtt på i forskningen sin, er et dataspill.

– Det har et nokså vanvittig setup. Det går ut på å skyte asylfamilier og konkurrere om hvem som kan sende flest asylfamilier hjem.

– Spillet er tenkt humoristisk. Men det er også en ny måte å appellere til unge på. Den grovkornede humoren lokker unge til å begynne å diskutere politikk på høyreekstreme hjemmesider, sier Peters.

«Danskernes Parti»

Den unge forskeren forteller at også den ekstreme høyresiden i Danmark har fått et «velfrisert» parti, med det tyske NPD som forbilde.

– «Danskernes parti» forsøker å gjøre det samme som NPD gjør i Tyskland. De vil handle på parlamentariske betingelser.

– Men målsettingen om en rettferdig folketrygdlov inneholder argumenter for å frata noen befolkningsgrupper grunnlovssikrede rettigheter. Det er i hvert fall den konklusjonen man må trekke av prinsipprogrammets formulering om at ikkevestlige utlendinger skal sendes hjem – uansett om de har blitt dansk statsborgere, sier Peters.

Samme strategi i Danmark

De sosiale mediene er også en del av de danske høyreekstremistenes mediestrategi. Det forteller doktorgradsstudent Chris Holmsted Larsen fra Institut for Kultur og Identitet på Roskilde Universitet, der han forsker på politisk ekstremisme i Danmark.

– I Tyskland har høyreekstremistene mange, mange flere ressurser enn i Danmark. De har mye større støtte, og det viser seg også på medieområdet. Men helt generelt ser vi faktisk den samme strategien i Danmark: Ytre høyre bruker Internett og sosiale medier svært aktivt, sier Larsen. 

– Både i Tyskland og Danmark har nynazistene lagt støvlene på hyllen. Og særlig her skilter man – blant annet i «Danskernes Parti» – ikke lenger med den klassiske, nazistiske raselæren og antisemittismen. Man fokuserer i stedet på islam, fortsetter han.

Han forteller at høyreekstremistenes nye fokus er en internasjonal tendens. Den har fått vind i seilene over hele Europa etter 11. september 2001. Men faktisk er anti-islamismen særlig tydelig i Danmark.

– De vet at de kan vinne støtte på denne saken – særlig etter karikaturkrisen. Samtidig nedtoner de antisemittismen som ikke er så populær her, sier Larsen.

Verver på Facebook

I tillegg til «Danskernes Parti» nevner han også andre eksempler:

Han forteller at bloggen «Uriasposten» er et debattforum for både ekstreme og mer moderate høyreorienterte. Og Danish Defence Leagues Facebook-side er et godt eksempel på et sted hvor høyreorienterte kommer i kontakt med unge dansker.

– Mange går inn på siden deres uten å vite hva det er for noe. Der leser de noen holdninger og trykker «like» til ting uten å vite hvem som står bak. Det kan bli inngangen til et høyreekstremt nettverk, sier forskeren.

Forskerne mener imidlertid at den nye strategien sannsynligvis ikke har hatt den store suksessen i Danmark – men de er ikke helt sikre. Det er nemlig vanskelig å telle opp antallet høyreekstreme når så mye aktivisme er flyttet ut i skjul på nettet.

Redaksjonell kommentar, 8. oktober 2012: Danskernes Parti, som blir nevnt i artikkelen, har kontaktet videnskab-redaksjonen med en klage og bedt om å få poengtert at partiet ikke er et nazistparti, og at medlemmene er demokratiske. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at partiets formann, Daniel Carlsen, tidligere har opptrådt som erklært nazist i mediene. Dessuten har Pressenævnet i Danmark i en avgjørelse fra 2011 fastslått at det ikke er grunnlag for å kritisere omtale av partiformannen og partiet hans som henholdsvis «nazist» og et «naziparti». Klagen til Pressenævnet gjaldt en artikkel på ekstrabladet.dk.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.