Et spørsmål plager politikere i hele verden: hvordan integrere flyktninger og migranter i samfunnene de kommer til? Forskere ved Universitetet i Oslo, danske Aarhus og amerikanske Yale har kommet et steg nærmere å dokumentere de psykologiske mekanismene som ligger bak når vi mennesker misliker personer med en annen bakgrunn enn oss selv.
– Vi ser at medlemmer i majoritetsbefolkningen ofte har negative holdninger til minoritetsmedlemmer som identifiserer seg både med majoritetssamfunnet og med sin egen, etniske minoritetsgruppe, sier førsteamanuensis Jonas R. Kunst ved UiO.
I en ny rapport med fem ulike eksperimenter, kombinerer Jonas R. Kunst, sammen med John F. Dovidio og Lotte Thomsen, teorier fra evolusjons- og sosialpsykologi med empiriske studier til å si noe nytt om hvordan mennesker forholder seg til migrasjon i dag.
Terror øker fremmedfrykt
I desember 2015 drepte ekteparet Syed Rizwan Farook og Tashfeen Malik 14 mennesker under juleavslutning for ansatte i San Bernardinos helseavdeling. Farook var født i USA med røtter i Sør-Asia. Malik var opprinnelig fra Pakistan og hadde bodd i USA i et par år. Før dette bodde hun i Saudi-Arabia.
Slike hendelser gjør at mange i Vesten oppfatter at den største trusselen mot deres samfunn og levesett kommer fra radikale muslimer. I Kunsts forskning er islamisme trusselen i ett av til sammen fem eksperimenter.
For psykologene var tragedien i San Bernardino en mulighet til å undersøke deler av psykologien bak fremmedfrykt. Kun to uker etter terroraksjonen gjennomførte forskerne et eksperiment med 371 amerikanere fra den «hvite» majoritetsbefolkningen. Halvparten av deltagerne ble minnet om terrorhendelsen mens den andre halvparten ikke ble minnet om denne.
Alle deltagerne fikk lese om den fiktive innvandreren «Mohammed». Her ble deltagerne igjen tildelt en av to såkalte eksperimentelle betingelser. I den ene betingelsen ble Mohammed beskrevet som kun å identifisere seg som amerikaner (majoritetsgruppen). I den andre hadde han en dobbel identitet – det vil si å identifisere seg både med å være amerikansk og arabisk.
Et nøkkelord for forskerne i denne sammenheng er lojalitet. Hvor lojal oppfatter majoriteten Mohammed med sine ulike identiteter? Og hvor mye har det å si at det nylig har skjedd et terrorangrep på amerikansk jord?
Forskerne antok at folk ville oppfatte Mohammed som mindre lojal overfor majoritetsgruppen når han ble beskrevet med to kulturelle identiteter. Samtidig forventet de at spesielt deltagere som ble minnet om San Bernardino-hendelsen da ville oppfatte Mohammed som illojal. Hypotesene ble styrket.
– Det var en signifikant økning i oppfatningen av at Mohammed med to kulturelle identiteter, er illojal når deltagerne ble minnet om terrorangrepet, sier Kunst.
Forskerne fant altså at de hvite amerikanerne – som en del av den sosialt dominerende gruppen i landet – hadde færre positive følelser overfor innvandreren med dobbelidentitet når trusselen ble tydeliggjort.
Fotball er «krig i liten skala»
Forskningen tar en kanskje uventet vending når forskerne i et annet eksperiment sammenlikner fremmedfiendtlighet og sport, nærmere bestemt fotball.
Ved nærmere ettersyn er det imidlertid ikke så søkt som det først virker. Det viser seg nemlig at de samme psykologiske mekanismene opptrer i interkulturelle konflikter og i idretten, viser forskeren.
– Ekstreme fotballsupportere, såkalte hooligans, har ofte tydelige voldstendenser. Noen forskere mener at voldsaspektet gjør at dette miljøet simulerer krig i liten skala, sier Jonas Kunst.
Blant de store «hatoppgjørene» i europeisk fotball, er kampene mellom tyske Borussia Dortmund og nabolaget Schalke 04 i den tyske toppdivisjonen, Bundesliga. Tilhengerne til det ene laget kan ikke utstå fansen til det andre.
Tilfellet var perfekt for forskerne. Nå fikk de sjansen til å finne ut, ikke bare om menneskelig psykologi er lik på hver side av Atlanteren, men også om det er sammenhenger mellom konflikt mellom grupper og sport.
Forskerne ba Schalke-fansen forklare hva de følte da de fikk høre at en av deres egne også sympatiserte med Borussia Dortmund. Og ganske riktig, fotballfansen reagerte på samme måte overfor «overløperne» som de amerikanske deltagerne overfor «Mohammed».
– De var raske til å betvile lojaliteten til fans som støttet begge lagene og var derfor mer negative overfor dem, forteller Kunst.
Fotballen gjorde det mulig for forskerne å si noe mer generelt om menneskelig psykologi.
– I idretten er de sosiale kategoriene stort sett ikke basert på etnisitet og opprinnelse. Slik kunne vi teste om mekanismen ikke har noe spesifikt å gjøre med migrasjon, og si at det dreier seg om noe generelt menneskelig.
Betydningen av å ha allierte
Der Borussia Dortmund er Schalke 04s erkefiende, er FC Nürnberg fra Sør-Tyskland Schalkes vennskapsklubb. Dette ga forskerne en mulighet til å bore videre i menneskets psyke. Spørsmålet de stilte seg var hvordan Schalke-fansen ville reagere på at et medlem av deres egen fanklubb også sympatiserte med laget fra Nürnberg.
– Vi oppdaget at det i dette tilfellet ble sett på som en styrke å ha to identiteter. Disse individene ble faktisk ansett som mer lojale overfor Schalke 04, sier Kunst.
Han mener dette kan sammenlignes med hvordan nordmenn ser på svensker som har slått seg ned i Norge for godt.
– I slike tilfeller er de fleste ikke skeptiske til dobbel lojalitet. Tvert imot ville det kanskje blitt oppfattet som merkelig dersom de ikke lenger identifiserte seg med sitt gamle hjemland, mener Kunst.
Kunst trekker parallellen tilbake til den første studien.
– Det var nøyaktig denne mekanismen vi fikk fram da vi nevnte terrorangrep i forbindelse med «Mohammed». Da vi minnet om terrorangrepet i San Bernardino gjorde vi det mer sannsynlig at de anså Mohammed som fiendtlig. Dermed økte skepsisen overfor hans lojalitet, sier Kunst.
Er fremmedfrykten rasjonell?
I artikkelen siterer forskerne de amerikanske evolusjonspsykologene David Buss og Martie Haselton. Begge er kjent for sin «Error Management»-teori, eller feilhåndteringsteori.
– Spesielt i situasjoner der konsekvensene kan oppleves som fatale, gir det mening å minimere feilvurderinger. Det kan virke tryggere å feilaktig anta at innvandrere er illojale, selv på tynt grunnlag, enn å feilaktig anta at de er lojale.
– Er fremmedfrykt sånn sett rasjonelt?
– Jeg ville ikke formulert meg slik. Fremmedfrykt er satt sammen av flere komponenter. Vår studie tyder på at noen faktorer kan være evolusjonært begrunnet, men mye annen forskning, inkludert vår egen, viser at sosiale forhold og omgivelsene også spiller en stor rolle.
Kunst påpeker at det varierer fra person til person hvorvidt innvandrere oppleves som såpass farlige at det å feilvurdere deres lojalitet fremstår som fatalt.
– Det man kan si med utgangspunkt i våre studier, er at fremmedfrykt til dels kan være basert på et system som kan ha vært rasjonelt og viktig for menneskers overlevelse i fortiden, men muligvis har blitt delvis dysfunksjonelt i dagens flerkulturelle samfunn, sier Kunst.
Lojale folk på grensene
Norge 2017: En mann som er født og oppvokst i Norge, av pakistanske foreldre, ble brått tatt fra akkreditering og adgangskort til jobben sin på en flyplass i Sør-Norge.
Mannen fikk ingen begrunnelse for hvorfor han ikke kunne fortsette i jobben, men Samferdselsdepartementet vedtok høsten 2016 en forskriftsendring som innebærer at Luftfartstilsynet kan stille krav om akkreditering av dem som skal arbeide i sikkerhetsbegrenset område på lufthavnene.
Kunst og kollegene har studert nettopp majoritetsbefolkningens syn på at minoriteter utfører kritiske samfunnsoppgaver som forsvar og grensesikkerhet. Konkret studerte de holdningen til at migranter tjenestegjør i det amerikanske forsvaret, i sikkerhetspolitiet eller som grensevakt. Vi har tidligere sett at den menneskelig psykologien ikke tar hensyn til verdenshavene, så eksempelet fra USA anses som relevant for den norske situasjonen.
– Vi ser at majoritetsmedlemmer ofte er mindre positive til at minoritetsmedlemmer som identifiserer seg med sitt nye hjemland og sin egen etniske gruppe, har jobber som kan gi dem muligheten til å skade majoritetsmedlemmer. Igjen fant vi at en av grunnene til dette er at de sår tvil om lojaliteten til disse minoritetsmedlemmene.
I rapporten skriver forskerne at: «Menneskeheten har en historie med høy frekvens av anspente og voldelige gruppekonflikter der lojalitet er livsavgjørende».
– Betyr dette at vi egentlig er huleboere som lever i svært avanserte samfunn vi ikke helt er modne for?
– Fra et evolusjonært perspektiv kan vi argumentere for at det har vært viktig for menneskers overlevelse å sikre seg at ens gruppemedlemmer er lojale. I mange settinger kan dette være en gunstig psykologisk tilpasning. Men det vi prøver å si, er at slike menneskelige tendenser kan ha uventede bivirkninger i visse sammenhenger.
En mer polarisert verden
Verden kan fremstå mer polarisert enn på lenge. Forskerne håper de kan bidra til å gjøre det lettere å forstå hvorfor og hva man kan gjøre med det. «En mer vidtrekkende forståelse av de psykologiske prosessene, kan bidra til korrekte og effektive inngripener for å redusere konflikt mellom grupper», heter det i rapporten.
– Kan lærdommene fra studiene gjøres om til politisk handling?
– Jeg håper at studiene våre kan gi innblikk i mekanismene bak fordommer og diskriminering. Det er viktig å ikke sykeliggjøre slike tendenser, men å vise at de kan forklares gjennom grunnleggende menneskelige motiver, som for eksempel et behov for å vite hvem i gruppen man kan stole på.
Forskeren mener det er mulig å forsøke å påvirke denne prosessen for å minske interkulturelle konflikter.
– For eksempel viste vi at dersom minoritetsmedlemmer gjennom handling viste sin lojalitet overfor majoritetsgruppen, hadde majoritetsmedlemmer et langt mindre problem med at disse minoritetsmedlemmene identifiserte seg med to grupper samtidig. Å vise eksempler på personer med innvandringsbakgrunn som ofrer mye for samfunnet det bor i, kan dermed være en effektiv intervensjon.
Denne saken ble først publisert i Apollon.
