Forskere ser Obama-seier

Barack Obama leder ikke bare på meningsmålingene i valginnspurten. Seks av ni prognoser fra forskere om presidentvalgets utfall, peker i Obamas favør.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Barack Obama. (Foto: United States Senate)
Barack Obama. (Foto: United States Senate)

Tidenes dyreste valg

Ifølge et uavhengig forskningssenter har denne amerikanske valgkampen sprengt alle tidligere rekorder.

– Dette blir tidenes første fem milliarder dollar-valg, sier direktør Sheila Krumholz i Center for Responsive Politics til nettavisa DispatchPolitics.

Senteret har tallfestet den eksakte prisen på kampanjen til 5,3 milliarder dollar – eller 36,9 milliarder kroner med dagens dollarkurs.

Beløpet inkluderer alle bidrag som alle kandidater, politiske partier og uavhengige grupper har skaffet til å drive valgkamp.

Kampen mellom presidentkandidatene Barack Obama og John McCain har alene kostet 2,4 milliarder dollar, mens kampen for å bli valgt inn til Senatet eller Representantenes hus totalt vil koste 1,5 milliarder.

Beløpet er større enn det brutto nasjonalproduktet i et fattig land som Belize, men fortsatt mindre enn det amerikanerne brukte på å feire årets Valentin-dag.

(NTB)

Obama populær i Europa

Bare 1 prosent av franskmennene ønsker at John McCain vinner valget i USA.

Europeere flest gir overveldende støtte til Barack Obama.

I en meningsmåling som ble offentliggjort av TV-kanalen France 24 torsdag går det fram at 78 prosent av franskmennene støtter Obama, mens bare 1 prosent vil ha McCain og 5 prosent er imot begge.

I Tyskland er det 72 prosent som støtter Obama og 5 prosent som håper McCain vinner.

– I de fem største europeiske landene er det et nesten enstemmig ønske om at Barack Obama blir valgt, mens støtten til John McCain er svært lav, sier meningsmålingsinstituttet om målingen i Spania, Italia, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

McCains oppslutning er størst i Storbritannia, der 11 prosent støtter ham, og i Italia der han får støtte fra 12 prosent.

Obama får 48 prosent av britenes støtte og 66 prosent blant italienerne. I Spania får Obama støtte fra 68 prosent, og McCain fra 8 prosent.

(NTB)

Samtlige av disse forutsigelsene ble riktignok utarbeidet før finanskrisen slo ned med et gedigent brak i USA – med republikaner George W. Bush i sitt åttende og siste år i Det hvite hus.

Mens Wall Street - og i praksis resten av finansverdenen - forsøker å redde stumpene, skal amerikanerne gå til valg på ny president 4. november. John McCain eller Barack Obama? Akkurat nå er dét spørsmålet.

Skal vi tro de vitenskapelige ”spådommene”, kan senator Obama begynne å forberede seg på en helt ny tilværelse som USAs øverste leder.

Valgkamp utenom det vanlige

Men; omstendighetene rundt valget er uvanlige. I lengre tid har de de økonomiske varsellampene blinket, og det amerikanske boligmarkedet vaklet. Så kom stjernesmellen i høst.

Og; for første gang er en farget person kandidat til presidentembetet i USA.

Dermed er også betydningen av etnisk tilhørighet, og rasismeproblematikk, blitt en del av valgkampen.

Dette er blant forholdene som gjør utfallet av 2008-valget ekstra vanskelig å spå, påpeker American Political Science Association (APSA) i et presseskriv.

Kun én peker mot McCain

Et flertall av forhåndsvurderingene som forskerne står bak, spår altså seier for demokratenes kandidat.

Ved siden av de seks der Obama kåres til vinner, skisserer to andre av forskernes modeller et så tett løp at det egentlig ikke er mulig å peke ut en klar seierherre. Kun én  kårer John McCain til vinner.

- Medianen for de ni forutsigelsene tyder på at McCain kommer til å få 48 prosent av stemmene, sier professor James E. Campbell, University at Buffalo, USA i presseskrivet.

Campbell står bak en av prognosene, for øvrig den eneste som påstår seier for republikaneren McCain.

Tilspisser seg

Selve valgdagen i USA er 4. november, og nå i innspurten tilspisser naturlig nok valgkampen seg.

John McCain. Foto: Wikimedia Commons
John McCain. Foto: Wikimedia Commons

En meningsmåling (Associated Press-GfK.) fra 23. oktober viste for eksempel tilnærmet dødt løp mellom de to presidentkandidatene. Kun ett prosentpoeng skilte i denne målingen.

For tre uker siden ledet Obama med 7 prosentpoeng i en tilsvarende måling.
Andre målinger har derimot vist at Obama fortsatt har et solid forsprang på mellom 7 og 14 prosentpoeng på McCain, ifølge NTB.

Nå finnes det altså tegn til at McCain spiser seg inn på Obamas forsprang. Men hvor mye? 

Hvis vi ser de seks demokrat-vennlige forutsigelsene samlet, vil Obama  i gjennomsnitt få 52 prosent av stemmene.

Sannsynligheten for at han kaprer mer enn halvparten av stemmene etter at det amerikanske folket har avlagt sine stemmer, blir beregnet til 80 prosent, ifølge APSA

Statistiske og historiske data

Forskernes modeller presenteres i oktoberutgaven av PS: Political Science & Politics, tidsskriftet til APSA.

I de seks prognosene som bikker i Obamas favør, varierer oppslutningen hans fra den svært knappe flertallsmarginen 50,1 prosent til den mer komfortable 58, 2 prosent.

Forskernes arbeid er basert på forskjellige kombinasjoner av statistiske og historiske data. De er ulike både hva angår kompleksitet, og hvor lenge før valget de er laget.

Den tidligste forhåndsvurderingen ble for eksempel sluttført allerede 294 dager før, mens den ferskeste stod klar i tidlig i september, 60 dager før valgdagen 4. november.

Samlet sett tar de i bruk en rekke tilnærmingsmåter og indikatorer som er sentrale for forståelsen av den amerikanske valgprosessen, og hvilke krefter som er i sving i et presidentvalg.

Kort om hver av forutsigelsene

1. Den første ble tastet inn på pc-en allerede i januar 2008, og er utført av Helmut Norpoth ved Stony Brook University.

Den kalles ”Primary Model”, og bruker oppslutningen kandidatene hadde i primærvalgene for å forutsi utfallet av selve presidentvalget. Norpoths beregninger gjør Obama til favoritten, men han er kun det berømmelige hestehodet foran - og knapt nok det - med en oppslutning fra 49,9 til 50,1 prosent i denne analysen.

I beste fall Obama-seier her, altså, men i praksis like stor sjanse for at en demokrat som en republikaner igjen inntar Det hvite hus.

2. Brad Lockerbie ved University of Georgia har brukt data fra andre kvartal i 2008. Hans opplegg benytter to variabler. Det handler om mengden tid et parti har lagt beslag på Det hvite hus, og velgernes forventninger om den økonomiske velferden det kommende året.

Lockerbie ser for seg at Obama vil ta en imponerende seier, ved at John McCain kun skraper sammen til 41,8 prosent av stemmene.

3. Alan I. Abramowitz ved Emory University bruker en modell han kaller “Time-for-Change”, og den ble ferdigstilt i august 2008.

Den er basert på antagelsen om at et presidentvalg i bunn og grunn er en folkeavstemming over hva den sittende president har utrettet.

Abramowitz benytter seg av tre variabler i sin model: Vekstraten i økonomien i 2. kvartal i valgåret, oppslutningen den sittende presidenten har halvveis i 2008, og antall år partiet som denne presidenten kommer fra, har sittet ved makten.

Abramowitz spår at Obama vil få 54,3 prosent av stemmene.

Helt åpent? 

4. Robert S. Erikson ved Columbia University og Christopher Wlezien fraTemple University serverer en model der de benytter sentrale økonomiske indikatorer og andre testmålinger fra august 2008, der man har sett nærmere på et mulig utfall av presidentvalget.

Denne modellen har også Obama som vinner, med 52.2 av stemmene, mens McCain vil oppnå 47.8 prosent.

5. Michael Lewis-Beck ved University of Iowa og Charles Tien ved Hunter College and the Graduate Center, CUNY, bruker den såkalte “Jobs Model”, laget i august 2008.

Denne vuderer den sittende presidentens popularitet og det antall nye jobber som er skapt eller gått tapt. Her går det også i Obamas favør med 56.57 prosent av stemmene.

Men hvis man også inkluderer etnisk bakgrunn, så spår “Jobs Model” en langt mer beskjeden seiersmargin, på kun 50,1 prosent. I så fall vil det være helt åpent. 

6. Modellen til Thomas M. Holbrook ved University of Wisconsin-Milwaukee tar for seg hvor godt fornøyde folk er med nåværende president, og samtidig den gjenomsnittlige tilfredsheten med personlig økonomi sommeren før presidentvalget.

Denne forutsigelsen ble sluttført i august, og gir Obama 55,7 prosent av stemmene, mens McCain får 44,3 prosent.

Eneste med McCain som vinner

7. James E. Campbell, som er nevt tidligere i artikkelen, har i sin model “Trial Heat” lagt vekt på oppslutningen den sittende presidenten hadde på Labor Day, og veksten i bruttonasjonalproduktet i andre kvartal av valgåret.

Denne prognosen ble ferdigstilt i september 2008, og fremstår som den eneste der John McCain er vinneren, med 52,7 prosent av stemmene.
 
8. Forskerne Alfred G. Cuzan og Charles M. Bundrick ved University of West Florida) bruker den såkalte “Fiscal Model”, der de legger vekt på forholdet mellom føderal pengebruk/BNP, og andelen stemmer som vil tilfalle partiet som allerede er i posisjon i Det hvite hus.

Denne var ferdig i august i år, og viser at Obama vil vinne med 52 prosent mot 48 prosent for McCain.

9. Carl Klarner ved Indiana State University bruker en model som fokuserer på en rekke faktorer på stats- og distriktsnivå. Her er det igjen Obama som trekker det lengste strået, med 53 prosent av stemmene.

Les mer: 

The American Political Science Association

De ni forutsigelsene kan du lese mer om her.

Valgkampsidene til John McCain og Barack Obama.

Powered by Labrador CMS