Har du forhåndsstemt i år? I så fall er du én av over en million som allerede har gått til urnene.
Har du forhåndsstemt i år? I så fall er du én av over en million som allerede har gått til urnene.

Vi har satt ny rekord i forhåndsstemmer. Vil det påvirke hvem som vinner valget?

Senterpartiet har gått kraftig tilbake i årets valgkamp. Men kanskje er det håp blant forhåndsstemmene, sier valgforsker.

Over én million forhåndsstemmer - 1.074.825 - har kommet inn så langt i valgkampen, ifølge tall fra Valgdirektoratet.

Til sammenligning forhåndsstemte i alt 1.069.541 personer i 2017. Den gamle rekorden ser ut til å bli grundig slått, da årets forhåndsstemming ikke stenger før fredag.

Før 1997 var ordningen brukt av så lite som rundt syv prosent av de stemmeberettigede, sier valgforsker Johannes Bergh. Han er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

Nå har imidlertid dynamikken endret seg. Mange flere forhåndsstemmer. Og de stemmer tidligere.

Gjør det at politikerne må tenke nytt i valgkampen?

Ligger an til dobling

De siste valgene har man sett en økning i antall forhåndsstemmer for hvert valg.

– Det er dobbelt så mange som har forhåndsstemt på dette tidspunktet i valgkampen sammenlignet med 2017, forteller Johannes Bergh. Han er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

Han sier at en stor andel av forhåndsstemmene i 2017 og årene før kom inn de siste dagene. Det vil si at uka før valget og spesielt fredag, som er siste mulighet, har aller flest forhåndsstemmer kommet inn.

– Det som er forskjellen nå er at det er mange som forhåndsstemmer tidlig - og før valgkampen er over.

Tidligere forhåndsstemte de fleste de siste dagene. Nå går folk til urnene mye tidligere, forteller valgforsker Johannes Bergh.
Tidligere forhåndsstemte de fleste de siste dagene. Nå går folk til urnene mye tidligere, forteller valgforsker Johannes Bergh.

Strengt system

Selve ordningen for forhåndsstemming ble innført i Norge i 1930. Rett og slett for å gi de som ikke var hjemme på valgdagen en mulighet til å stemme.

Det kunne man gjøre både både innenriks og utenriks, ifølge en utredning gjort av Statens forvaltningstjeneste i 2000.

Den gangen måtte velgeren melde fra om at hun kom til å være fraværende på valgdagen. Hun måtte formulere en begrunnelse for forhåndsstemmingen.

Begrunnelsen måtte være gyldig. Det ble vurdert av et valgstyre. Den som ikke hadde lovlig forfallsgrunn fikk stemmen sin forkastet.

Stemmemottakeren kunne ikke være hvem som helst. Det måtte være manntallsføreren, eller en «særskilt oppnevnt stemmemottaker», som det heter i utredelsen. Ofte var det lensmannen.

Bergh forteller at før var det stort sett folk som var bortreiste på valgdagen som forhåndsstemte.

Stemte på postkontoret

I 1997 ble en ny ordning innført. Da kunne vi forhåndsstemme på postkontoret.

I 2001 ble ansvaret flyttet over på hver enkelt kommune. Fortsatt er det kommunene som tilrettelegger for forhåndsstemming.

– Forhåndsstemmingen har økt fra valg til valg fra tidlig 2000-tallet og fram til nå. Stadig flere forhåndsstemmingslokaler kommer opp og kommunene legger bedre til rette for at folk kan forhåndsstemme.

Urettferdig?

Forhåndsstemmene gjør at mange stemmer før valgkampen er i mål.

– Har det vært oppfattet som urettferdig?

– I norsk sammenheng har det vært lite diskusjon rundt det så vidt jeg vet, sier Bergh.

Det begynte jo som en ordning for personer som i av praktiske årsaker ikke kunne være tilstede på valgdagen, poengterer Bergh. Og de måtte ha en spesifikk grunn.

Nå er det fritt frem for alle å forhåndsstemme. Og mange benytter seg av muligheten til å slippe lange køer i siste liten.

– Jeg tror også litt av grunnen til at det har vært lite diskutert er at de fleste tidligere har forhåndsstemt veldig sent i perioden. Dermed betyr det ikke så mye. Det betyr ikke så mye om man stemmer fredagen før valgdagen eller på mandag, som er valgdagen.

Tidligere kunne partiet Høyre gjøre det spesielt godt på forhåndsstemmene. Det har endret seg. Her er tidligere Høyre-leder og statsminister Kåre Willoch i 2019.
Tidligere kunne partiet Høyre gjøre det spesielt godt på forhåndsstemmene. Det har endret seg. Her er tidligere Høyre-leder og statsminister Kåre Willoch i 2019.

Må partiene tenke nytt om valgkamp?

Men det vi er vitne til i denne valgkampen vil endre litt på det, sier Bergh. Selv om det er pandemi, tyder det store antallet forhåndsstemmer i 2017 på at dette er en del av en større trend. I år har allerede 1.074.825 stemmer blitt gitt, en uke før valgdagen.

– Det kan hende at partiene må begynne å tenke nytt om hvordan man driver valgkamp, fordi det er så mange stemmer som blir avgitt tidlig i valgkampen.

Selve valgkampen går likevel ikke av stabelen tidligere enn før. Den varer fra sommerferien er slutt, til den andre mandagen i september.

Der ligger utfordringen for partiene når folk begynner å stemme tidligere.

– Da er det ikke helt åpenbart hva partiene kan gjøre. Annet enn å drive valgkamp i sommerferien, men det er nok ikke det mest effektive, sier Bergh.

Høyre gjorde det bra på forhåndsstemmer

– Generelt sett, da det var bare en bitteliten gruppe av velgerne som forhåndsstemte var det nok folk som i forbindelse med jobben reiste mye og dermed var borte på valgdagen. Partiet Høyre kunne gjøre det bra blant den som forhåndsstemte, forteller Bergh.

Med mange flere forhåndsstemmer i nyere tid har det i større grad blitt et tverrsnitt av befolkningen, forklarer han.

– Det er både unge og gamle, begge kjønn og så videre. Men kanskje litt mer forhåndsstemmegivning i byene enn i landet ellers. Det tror jeg bare skyldes at man i byene har lagt til rette i særlig grad for forhåndsstemming, sier han.

Partiene som gjør det bra i byene, gjør det også litt bedre blant de som forhåndsstemmer. Bergh understreker imidlertid at det ikke er enorme forskjeller.

– MDG, Rødt, SV og Venstre gjør det litt bedre blant forhåndsstemmegiverne enn blant de som stemmer på valgdagen.

Senterpartiet gjør det på sin side litt dårligere.

Er det håp for Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet? Kanskje ligger det mange Senterparti-stemmer blant forhåndsstemmene.
Er det håp for Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet? Kanskje ligger det mange Senterparti-stemmer blant forhåndsstemmene.

Liten forskjell mellom forhånds- og valgdagsstemmer

– Er det slik at enten forhånds- eller valgdags-stemmer stemmer best overens med meningsmålingene?

– Det som er tilfelle de siste årene er at forhåndsstemmene og valgdags-stemmene ligger forholdsvis nært. I hovedsak får du en ganske god prognose på valgresultatet bare ved å se på forhåndsstemmene, sier Bergh.

Men spesielt for forhåndsstemmene er at alle har kommet inn tidligere enn valgdagen.

– Forhåndsstemmene reflekterer situasjonen på et litt tidligere tidspunkt.

Dermed kan disse stemmene slå annerledes ut for partier som gjør det bedre eller dårligere i løpet av valgkampen.

Senterpartiet har gått kraftig tilbake på meningsmålingene.

– Kanskje har de allerede sikret seg en del stemmer i forhåndsstemmene. Det kan jo være et håp for det partiet, og motsatt for de andre som har vokst i løpet av valgkampen, avslutter Johannes Bergh.

Artikkelen er endret kl. 08:31, 07. 09 2021: Oppdatert med nye tall på forhåndsstemmer og ny tittel.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS