I 60 år har forskere ved Institutt for samfunnsforskning fulgt med på hvilket parti vi stemmer på.

I tillegg til har de også kartlagt hvor velgerne bor, hvor gamle vi er og hvor mye vi tjener, for eksempel.

Slik har de et fått et bilde av hvem de ulike partiene klarer å fange stemmer fra.

«Alle» stemmer nå Arbeiderpartiet

Tradisjonelt hadde Arbeiderpartiet flest velgere med lav utdanning.

I 1969 fikk partiet 67 prosent av stemmene fra personer med bare grunnskoleutdanning. Kun 15 prosent blant de med universitets- og høyskoleutdanning stemte på partiet.

Dette har jevnet seg ut med tiden.

Ved stortingsvalget i 2017 var oppslutningen om Arbeiderpartiet ganske jevnt fordelt mellom utdanningsgruppene i samfunnet.

Det samme gjelder inntekt. Partiet forsyner seg nå med velgere fra alle inntektsgrupper.

Kvinnene har kommet til Høyre

Høyre har også blitt et parti for flere samfunnsgrupper.

I 1965 var det kun 7 prosent av velgerne med bare grunnskole som stemte Høyre. Den gangen stemte hele 54 prosent ev dem med utdanning fra universitet eller høyskole på partiet.

I 2017 var disse tallene blitt mye mer like, henholdsvis 22,5 og 26,5 prosent.

Høyre har historisk vært et parti som har tiltrukket seg flest menn. Dette har også endret seg.

I 2017 var det nesten like mange kvinner som menn, som stemte på partiet Høyre.

MDG ble like stor på bygda

Her er flere glimt fra analysen:

• Ved stortingsvalget i 2017 hadde Miljøpartiet De Grønne omtrent like stor oppslutning i distriktene som i tettbygde strøk.
• Rødt (og partiets forløpere) har hatt høyest oppslutning blant velgere med høy utdanning ved alle valg siden 1977.
• SV-velgerne har verken høy eller lav inntekt, de kommer fra hele inntektsskalaen.
• Fremskrittspartiet hadde lenge høyest oppslutning i tettbygde strøk. Men ved de siste valgene har de fått flest velgere i distriktene.

Kilde:

Hvem stemmer på hvilket parti? Analyse fra Institutt for samfunnsforskning