Helse- og omsorgsminister Bent Høie under en pressekonferanse om koronavirus-situasjonen.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie under en pressekonferanse om koronavirus-situasjonen.

Pandemier kommer til å skje med om lag ti års mellomrom, sier helseministeren til VG. Stemmer det?

forskning.no har sett nærmere på en påstand fra Bent Høie.

Publisert

«... dette kommer til å skje igjen. Vår vurdering er at det kommer til å skje med om lag ti års mellomrom,» sier Høie til VG.

VG har brukt uttalelsen som tittel på sitt intervju med helseministeren, men følger ikke opp nærmere. Derfor tar forskning.no tak i påstanden helseministeren her formidler.

Den virker jo tilsynelatende kunnskapsbasert.

Men hva vet vi egentlig om dette?

Medisin-historikere kan mye om pandemier

Svenn Erik Mamelund forsker på pandemihistorie ved universitetet OsloMet. Han rapporterer at forskerne har kunnskap om pandemier iallfall tilbake til det gamle Hellas.

Nå i 2020 er det 11 år siden sist en pandemi rammet verden. Altså ganske riktig om lag ti år siden.
Nå i 2020 er det 11 år siden sist en pandemi rammet verden. Altså ganske riktig om lag ti år siden.

– De siste 500 årene har det vært rundt 15 pandemier i verden, forteller han.

Det blir tre influensapandemier hvert århundre.

– Men vi ser ikke noe klart mønster i avstand mellom dem. Det kan variere fra noen få år og til over 50 år, sier han og legger til:

– Jeg kan heller ikke se noe som tyder på at vi kommer til å få dem oftere enn før.

Helsedepartementet vil ikke svare

Når forskning.no tar kontakt med helseminister Bent Høies kommunikasjonsfolk for å få vite mer om bakgrunnen for helseministeren sin uttalelse om at vi vil få nye pandemier hvert tiende år framover, får vi kun til svar at vi må kontakte FHI (Folkehelseinstituttet) om dette.

Hvordan kunnskapen om pandemier hvert tiende år har kommet fra FHI til helseministeren, vil ikke departementet si noe nærmere om.

– Nei, vi har ikke sagt til noen at det kommer en pandemi hvert tiende år, svarer overlege Preben Aavitsland hos Folkehelseinstituttet når forskning.no spør.

Han er altså helt tydelig på at dette ikke kommer fra FHI.

– Vår vurdering er at nye pandemier, altså nye globale epidemier, er grunnleggende uforutsigbare. Det er derfor beredskap for pandemier er så viktig.

Helt ulike mellomrom i historien

Nå i 2020 er det 11 år siden sist en pandemi rammet verden. Altså ganske riktig om lag ti år siden.

Men før svineinfluensaen i 2009 må vi hele 40 år bakover i tid for å finne den forrige influensapandemien, Hongkong-syken i 1968.

Før det igjen rammet Asia-syken verden i 1957. Nok en gang er mellomrommet rundt ti år.

Men så må vi helt tilbake til krigsåret 1918 for å finne utbruddet av den alvorlige Spanskesyken, altså igjen rundt 40 år.

Tre influensa-pandemier hvert århundre

I forrige århundre var det dermed tre pandemier.

Akkurat det samme finner vi på 1800-tallet. Og på 1700-tallet.

Disse pandemiene inntraff årene 1968, 1957, 1918, 1889, 1833, 1830, 1781, 1732 og i 1729.

Medisin-historien forteller oss altså om til sammen ni pandemier de siste tre århundrene. Og trolig om 15 pandemier de siste fem århundrene.

Det gir et gjennomsnitt på 33,3 år mellom hver pandemi.

Mens det bare gikk tre år mellom to av pandemiene på 1800-tallet, så kan det lengste tidsrommet mellom to pandemier ha vært 56 år.

Hvorfor ti pandemier hvert århundre framover?

Pandemiene fordeler seg dermed overraskende jevnt utover de siste tre og fem århundrene, med nokså nøyaktig tre hvert hundreår.

Men uten noe regelmessig mellomrom mellom dem.

Er det da sannsynlig at vi fra og med nå vil få hele ti pandemier hver århundre, slik helseministeren advarer om gjennom VG?

Det tror altså heller ikke Svenn Erik Mamelund, forskeren ved OsloMet.

– Jeg ser heller ikke at det finnes andre virus eller sykdommer med like stort pandemisk potensiale som influensa og korona, sier han til forskning.no

– Både Ebola og Zika er andre farlige sykdommer. Men for at en sykdom skal utvikle seg til en pandemi, så må den både være veldig smittsom og ikke ta veldig mange liv. Ebola er eksempel på en sykdom som har for høy dødelighet til å kunne utvikle seg til en verdensomspennende pandemi.

Mamelund vil ikke se bort fra at noen av influensapandemiene verden har opplevd tidligere, i virkeligheten også kan ha vært koronapandemier som covid-19. Dette vet vi ikke sikkert.

Mer smittsomme sykdommer?

– Om helseministeren mener at vi vil få flere smittsomme sykdommer som sprer seg mer i framtiden, så er han på linje med enkelte andre som advarer om det samme.

– Noen sykdommer vil nok opptre hyppigere. Men jeg er i tvil om at pandemier vil gjøre det, sier OsloMet-forskeren.

Det finnes gode argumenter for at det vil bli mer sykdom og pandemi. Framfor alt reiser vi mye mer enn folk gjorde før i tiden. Selvfølgelig kan det bidra til mer spredning av smittsomme sykdommer. Det samme kan mer kontakt mellom dyr og mennesker.

På den annen side har vi i dag langt mer kunnskap om smittsomme sykdommer enn vi hadde tidligere. Vi har også langt mer ressurser å sette inn for å begrense smittespredning og hjelpe syke.

Færre i verden bor dessuten trangt i hus med dårlige sanitærforhold. Helsevesenet i mange land blir stadig bedre og forskere blir stadig flinkere til å utvikle vaksiner og legemidler.

De tre pandemiene i det 20. århundre

Forrige århundre ga oss altså tre pandemier.

Den første og klart alvorligste var Spanskesyken i 1918 og 1919. Hvor mange som døde er usikkert. Men ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) kan et influensavirus da ha krevd mellom 20 og 50 millioner dødsofre.

Asia-syken i 1957-1958 og Hongkong-syken i 1968 var også begge to helt sikkert influensapandemier.

De var mildere enn Spanskesyken. Likevel krevde de ifølge WHO et sted mellom 1 og 4 millioner dødsofre hver.

Så sent som i 1968 – da mange av dagens voksne var barn og ungdommer – hadde vi altså en influensa som tok livet av mellom 10 og 30 ganger så stor andel av verdens befolkning, sammenlignet med andelen døde i verden som koronapandemien har krevd fram til mai i år (250 000 døde). Det bodde litt under halvparten så mange mennesker i verden i 1968 sammenlignet med i dag.

Svineinfluensaen i 2009

Svineinfluensaen for 11 år siden var den første pandemien i dette århundre.

Det var også den første pandemien verdenssamfunnet virkelig var forberedt på.

Igjen var det et influensavirus type A som rammet oss. Viruset fikk alarmen til å gå over hele verden, ikke minst fordi man så at det rammet barn ganske hardt.

Medlemslandene i Verdens helseorganisasjon (WHO) hadde før svineinfluensaen fått på plass planer for å redusere smitte og død. For første gang i historien ble en vaksine utviklet og distribuert til mange land allerede under det første året av pandemien.

En god del mennesker opplevde nok svineinfluensaen og det nye type A-influensaviruset som rammet oss da, bare som en nokså mild influensa. Likevel er det anslått at pandemien i 2009 kostet mellom 100 000 og 400 000 mennesker livet globalt i løpet av ett år.

Det spesielle med svineinfluensaen var at den rammet barn hardere enn vanlige sesonginfluensaer. Sesonginfluensaer er ellers ofte farligst for eldre og personer med kroniske lidelser. Det samme er koronaviruset bak covid-19.

Mye av mediedekningen rundt svineinfluensaen i 2009 kom til å handle om en vaksine som ga litt flere mennesker økt risiko for sykdommen narkolepsi. Les mer i denne forskning.no-artikkelen fra 2017: Svineinfluensa­vaksine ga økt risiko for narkolepsi

Kanskje gjorde både denne vaksinen og den tilsynelatende mildere utviklingen av 2009-pandemien enn mange fryktet, at både folk og myndigheter var dårligere forberedt enn vi burde ha vært når vi nå på nytt ble rammet i 2020?

Pesten skal ha rammet Athen hardt 430 år før vår tidsregning. Her skildret av 1600-tallsmaleren Michiel Sweerts. I dag tror flere forskere at det ikke behøver å ha vært en pest. Noen forskere tror det var en variant av dagens Ebola som nådde Athen. Andre heller i retning tyfus, kopper eller meslinger. Det er også mulig at «pest» som rammet folk i Antikken var alvorlig influensa.
Pesten skal ha rammet Athen hardt 430 år før vår tidsregning. Her skildret av 1600-tallsmaleren Michiel Sweerts. I dag tror flere forskere at det ikke behøver å ha vært en pest. Noen forskere tror det var en variant av dagens Ebola som nådde Athen. Andre heller i retning tyfus, kopper eller meslinger. Det er også mulig at «pest» som rammet folk i Antikken var alvorlig influensa.

Mønsteret virker helt tilfeldig

Oppsummert er det neppe noe som forteller oss sikkert at pandemier vil komme verken oftere (slik Bent Høie hevder) eller mer sjelden i framtiden.

Vi mennesker elsker å systematisere for å forstå. Derfor er vi så glade i både konspirasjonsteorier og andre teorier.

Antallet pandemier som inntreffer hvert århundre kan tilsynelatende danne et system. Men antallet år mellom hver pandemi virker ganske tilfeldig.

Risiko-kommunikasjon er vanskelig

Risiko-kommunikasjon er et veldig vanskelig felt for helsefolk og politikere. Det er dette helseministeren begir seg inn på når han nå varsler nye pandemier om lag hvert tiende år framover.

Fra forskning på beredskap og sikkerhet vet vi at et samfunn alltid forbereder seg på den siste katastrofen det opplevde. I Norge har mye de siste årene derfor handlet om å forberede oss på en gjentakelse av 22. juli-katastrofen.

Mindre har handlet om å forberede oss på en pandemi.

Det eneste vi med stor sikkerhet kan si, er at vi også i framtiden vil få oppleve pandemier. Her har Bent Høie rett.

Kilder:

Svenn-Erik Mamelund: «Influenza, Historical», Elsevier, 2017.

WHO Europe: «Past pandemics». Nettsiden.

Peter M. Sandman: «A severe pandemic is not overdue - it's not when but if», artikkel på nettsiden til Center for Infectious Disease Research and Policy, 2007.