Sine Nørholm Just er forsker ved Roskilde Universitet og Copenhagen Business School. Hun fortale at blant de skandinaviske landene, er det Norge som har opprettholdt den beste tilliten mellom myndigheter og borgere.
(Foto: Roskilde Universitet.)
Dansk forsker om korona i Norden:
- Norge vinner tillitskampen
Forskning og undersøkelser viser at tilliten til helsemyndighetene varierer betydelig mellom de skandinaviske landene. Norge er det eneste av de tre landene som har holdt seg på et stabilt nivå siden mars i fjor.
Håndteringen av pandemien har variert stort mellom ulike verdensdeler, men også innad i Skandinavia har håndteringen variert. Norge, Sverige og Danmark har alle håndtert pandemien på ulike måter, og dette har gjenspeilet seg i utviklingen av tillit mellom befolkningen og myndigheter i landene, mener forskere.
Tillit var også tema da det digitale seminaret «ett år etter nedstengingen» ble avholdt nylig. Det var i regi av Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og professor Øyvind Ihlen, hvor forskere og kommunikasjonseksperter fra Norge, Sverige og Danmark deltok.
Flere av dem har det siste året forsket på retorikk og tillit i de skandinaviske landene gjennom prosjektet «Retorikk om pandemi: Risikokommunikasjon i et endret medielandskap», som de også fortalte om i en kronikk i Aftenposten nylig.
Selv om alle tre landene er samfunn preget av høy tillit, har denne utviklet seg på ganske forskjellige måter i løpet av året som har gått, viser undersøkelser.
Utpeker Norge som «vinner»
Sine Nørhold Just, professor ved Roskilde Universitet, påpekte på seminaret at mange borgere synes det har vært forvirrende å forholde seg til hvem som egentlig bestemmer - er det politikerne eller helsemyndighetene?
I Danmark har det vært en rekke politiske skandaler i løpet av pandemien, som da myndighetene besluttet å avlive hele landets minkbestand, noe som senere viste seg å være ulovlig, og ble vurdert som helt unødvendig, blant annet av WHO.
Det har også, ifølge blant annet avisa Berlingske Tidende, blitt avdekket dyp uenighet mellom statsminister Mette Frederiksen og helsetopp Søren Brostrøm, direktør i Sundhetsstyrelsen, som tilsvarer FHI i Norge. Det kan ha påvirket tilltsnivået til befolkningen, tror hun.
– Norge vinner tillitskampen, erklærte Just da hun ble spurt om tillitsforskjellen i de skandinaviske landene, og viste til at nordmenn har opprettholdt et stabilit høyt tillitsnivå til myndighetene i året som har gått. I nabolandene har det vært mer skiftende.
En dansk måling fra november i fjor viste at om lag 60 prosent hadde høy tillit til myndighetene, sammenlignet med nesten 90 prosent for et år siden. Andre målinger har imidlertid vist større stabilitet. I Norge har tallet på de som har høy tillit til helsemyndighetene ligger stabilt på 80 prosent siden nedstengingen i fjor, ifølge forskerne.
På plass i seminaret var også Eva Tolstrup Ziegler, som er kommunikasjonsdirektør i den danske Sundhetsstyrelsen.
– Transparens og åpenhet har vært vår hovedstrategi, fortalte hun, og innrømte at det er en vanskelig balansegang å bygge tillit.
Ziegler mener også at danske journalisters oppfatning av koronasituasjonen ofte er av den binære sorten, eller at det i det minste er slik det presenteres i mediene.
– Det er ofte enten sånn eller sånn. Enten er det framgang, eller så er det tilbakegang.
– Tilliten har stupt
Selv om tilliten i Danmark har vært skiftende, kan det ikke sammenlignes med verstingen Sverige. Landet valgte som kjent en annerledes strategi for håndtering av pandemien, som fra starten fokuserte på å holde samfunnet åpent, og oppnåelse av en såkalt flokkimmunitet.
Andelen svensker som har tillit til helsemyndighetene har ifølge en undersøkelse som forskerne viste til, gått fra fra 75 til 57 prosent fra mars 2020 til februar i år.
«Tilliten har stupt», mente Just. Hun fikk støtte fra forskerkollega og professor Anne Keun fra Södertörns högskola, som har forsket på koronakommunikasjonen i Sverige det siste året.
– I begynnelsen så man i alle landene en slags «rally around the flag»-effekt, fortalte Keun.
Denne reaksjonen, hvor folk i stor grad slutter opp om nasjonale autoriteter, er svært vanlig i det øyeblikket hvor en krise først inntreffer, påpekte hun.
– En annen ting er balansegangen mellom åpenhet og transparens. Det er vanskelig for folk å høre så mange ulike meninger i media hele tiden. De vil ha en tydelig kommunikasjon, mens mediene gjerne vil ha spektakulære konflikter, sa den svenske forskeren.
Denne saken ble opprinnelig publisert i Uniforum.
