Vitenskapen seiret i Kennewick-saken

Amerikanske arkeologer og antropologer vant en stor seier sist uke, da retten avgjorde at de kan få undersøke den såkalte Kennewick-mannen. Dermed er en vitenskapspolitisk floke løst: Vitenskapen er styrket, urbefolkningen svekket - og vi kan kanskje få vite hva en "kaukasoid" mann gjorde i Amerika for 9 000 år siden.

Kennewick-mannen, eller snarere skjelettet hans, ble funnet i Colombia River i nordvestre USA i 1996. Hodeskallens form ble beskrevet som “kaukasoid” - altså et menneske som så ut som om det kom fra Europa - og det første arkeologene tenkte, var at de hadde funnet en pionér fra 1800-tallet.

Det var før de la merke til pilspissen som satt i hoftebeinet - det var en clovis-pil, et redskap som ble brukt for tusener av år siden! Nærmere undersøkelser viste at den kaukasoide Kennewick-mannen var mer enn 9 000 år gammel - men hva gjorde en europeer i Amerika for så mange år siden?

"Kennewick-mannen ble vasket ut av elvebredden ved Colombia river."
"Kennewick-mannen ble vasket ut av elvebredden ved Colombia river."

Spennende spørsmål - men vi skulle uansett ikke få svaret. Kort tid etter at funnet ble kjent, rykket representanter for Umatilla-indianerne (en samlebetegnelse for fem indianerstammer som lever i området) ut og krevde at skjelettet ikke skulle undersøkes, men snarere graves ned igjen, i henhold til indianernes tradisjoner.

Umatillaene viste til NAGPRA-loven fra 1990 (Native American Grave Protection and Repatriation Act) - en lov som skal beskytte urbefolkningens graver mot gravrøvere og arkeologer - to yrkesgrupper amerikanske urinnvånere til tider (og med god grunn) har hatt vanskelig for å skille fra hverandre.

"Indianske aktivister engasjerte seg i saken. Armand Minthorn, cultural resources deputy director for the Confederated Tribes of the Umatilla Indian Reservation, var en av dem."
"Indianske aktivister engasjerte seg i saken. Armand Minthorn, cultural resources deputy director for the Confederated Tribes of the Umatilla Indian Reservation, var en av dem."

Myndighetene reagerte raskt, og bare en håndfull forskere fikk tatt en titt på skjelettet før det havnet bak lås og slå hos de føderale. Beinrestene ble imidlertid ikke begravd, for en rekke forskere klaget like raskt myndighetenes avgjørelse inn for rettsvesenet - og der har saken befunnet seg siden den tid.

Nå synes imidlertid saken å være løst - og ett av forskernes spørsmål besvart: “Kan man virkelig være i slekt med et mer enn 9 000 år gammelt menneske?” Dette spørsmålet fikk ytterligere kraft, ved at Umatilla-indianerne ikke levde i området for 9 000 år siden. For å vinne retten til rebegravning av menneskerester, krever NAGPRA nemlig at man må påvise at man har kulturell tilhørighet til funnet. Retten har øyensynlig funnet at de ikke er slik i dette tilfelle.

Powered by Labrador CMS