Embetsmisbruk, urettmessige oppsigelser og hindring av en etterforskning av USAs tidligere sikkerhetsrådgiver, Michael Flynn.

Det er de siste beskyldningene fra den tidligere FBI-direktøren James Comey, rettet mot den amerikanske presidenten, Donald Trump.

Flere amerikanske demokrater sier at Trump bør siktes i en riksrettssak i Representantenes hus for misbruk av makt, men er det et realistisk scenario?

Og hva skal det egentlig til for å styrte eller avsette en amerikansk president?

Det er en av våre lesere, som lurer på dette. Vi graver oss ned i det amerikanske rettssystemet med hjelp fra to forskere på området.

Tre veier til å styrte en president

Én ting er å bli dømt for noe ulovlig som vanlig dødelig. Det gjelder helt andre spilleregler for presidenten i verdens ledense supermakt.

Det er nemlig ekstremt komplekst og vanskelig å avsette en president, forklarer Derek Beach, som er professor ved avdeling for internasjonal politikk ved Aarhus Universitet i Danmark.

Faktisk har det bare skjedd en enkelt gang i historien, under «Watergate-skandalen», da den republikanske presidenten Richard Nixon i 1974 valgte å trekke seg fra posten fordi han var siktet i en riksrettssak.

Det gjorde han for å forhindre etterforskningen av en avlytting i demokratenes hovedbygning.

Ifølge Derek Beach er det tre måter som kan brukes til å tvinge president til å forlate posten.

• Frivillig eller ved dødsfall. – En president kan til enhver tid gå av frivillig eller mer eller mindre tvungent, som for eksempel Richard Nixon, som ville unngå en svært ydmykende riksrettssak. Franklin D. Roosevelt døde av naturlige årsaker i 1945, og flere presidenter har blitt skutt, forklarer Beach.
• Riksrettssak. Presidenten kan bli siktet av Representantenes hus, som er det ene kammeret i parlamentet, i en riksrettssak: – Han kan bli siktet for en kriminell handling. Det å hindre en etterforskning, regnes som alvorlig. Det var det som til syvende og sist felte Richard Nixon, forklarer Beach. For at en siktelse i det hele tatt kan reises, skal det være flertall i Representantenes hus, og saken skal deretter vurderes i Senatet (det andre kammeret i parlamentet), der to tredjedeler må være enige om å avsette presidenten.
• Grunnlovstillegg 25. Den tredje muligheten for å styrte en amerikansk president, handler om den såkalte «grunnlovstillegg 25», paragraf 4, i den amerikanske grunnloven. Tillegget kom etter president John F. Kennedys død i 1963 og innebærer regler for hva som skal skje hvis en president ikke er i stand til å fungere som president, forteller Beach. – Det var snakk om å bruke dette mot Ronald Reagan i 1987, da han viste tegn på demens. Men saken ble aldri tatt videre, sier han.

Et realistisk scenario?

Selv om det er mange paralleller mellom Richard Nixons Watergate-skandale og anklagene mot Donald Trump, er en riksrettssak foreløpig urealistisk, mener Beach.

– Bevisene er ikke er like tydelige, og republikanerne har et flertall i Representantenes hus. En riksrettssak vil kreve at noen av partifellene hans vende seg mot ham. Det tror jeg ikke er realistisk, sier han.

• Les også: – Trumps regjering preges av noe «kaosaktig»

– Det måtte i så fall være hvis det viser seg at han har samarbeidet med Putin om å hacke valget i USA og lekke opplysninger som kunne skade Hillary Clinton, sier Beach.

En annen forsker på området mener derimot at Trumps dager som president kan være talte.

– Jeg tror ikke Trump holder hele perioden, sier Niels Bjerre-Poulsen, som er førsteamanuensis ved Institut for Historie og Center for Amerikanske Studier ved Syddansk Universitet.

– Jeg skjønner godt at Derek utelukker en riksrettssak akkurat nå, men jeg er ikke like sikker. Det kan komme mer informasjon om det påståtte samarbeid med Russland, og republikanerne kan miste flertallet ved midtveisvalget 2018. Det er ikke sikkert han blir dømt, men det er mulig at han trekker seg for å unngå å tape ansikt, legger han til.

• Les også: Forskere raser mot Trump

Tvil om Trumps troverdighet

Begge de to forskerne påpeker at det er flere grunner til at det er tvil om Trumps troverdighet.

Spesielt er det disse tre påstandene som kan komme til å ligge til grunn for en fremtidig riksrettssak:

• Tette forbindelser til Russland. Den første anklagen mot Trump handler om hans «bemerkelsesverdige» og «hyppige» forbindelser til representanter for Russland: – Det er fortsatt ikke en direkte lenke, som for eksempel en banktransaksjon mellom Trump og Putin, men Trumps svigersønn Jared Kushner og flere fra staben hans har tydelige forbindelser til russerne. Alle disse tegnene leder til spørsmålet om hacking av presidentvalget, og hvis det er sant, er det landsforræderi. Det kan selvfølgelig styrte Trump, forteller Derek Beach.
• Finansielt maktmisbruk. Fra den første dagen av Trumps periode som president, har det kommet beskyldninger om finansiell maktmisbruk: – Mange har satt spørsmålstegn ved sammenblandingen mellom embetet og personlige interesser. Han har ikke solgt firmaene sine, og flere kinesiske diplomater bor på hotellene hans for å imponere ham, noe som kan karakteriseres som maktmisbruk, forklarer Beach.
• Hindre en etterforskning. Trump er nå i medias søkelys på grunn av påstander om at han har blandet seg inn i etterforskningen av den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren Michael Flynn: – Her er vi tett på den såkalte «rykende pistolen», fordi det i notater fra FBI-direktør James Comey fremgår at Trump uttrykte at han «håpet saken mot Michael Flynn ble droppet». Men det er utrolig vanskelig å avgjøre om det var et personlig håp eller en ordre, sier Beach.

Det er ifølge forskerne en utrolig vanskelig prosess å styrte en president, fordi anklagene må ha støtte av veldig tydelige beviser, og det må være et flertall i Representantenes hus for å reise en siktelse.

Men begge de to forskere er enige om at Trump det vil skje hvis det en forbindelse til Russland blir påvist.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.