En arbeider justerer klokken i byen Krasnoyarsk i Sibir i Russland. (Foto: Ilya Naymushin/Reuters)
En arbeider justerer klokken i byen Krasnoyarsk i Sibir i Russland. (Foto: Ilya Naymushin/Reuters)

- Avskaff ordningen med sommertid og vintertid

Norsk søvnforsker sier sommertiden forstyrrer søvnmønsteret vårt.

Publisert

To ganger i året går vi alle sammen gjennom det samme ritualet. Alle nettavisene minner oss vennlig på at vi må stille klokkene våre, selv om nesten alle klokker stiller seg selv om dagen. Når vi stiller til vintertid, får vi en time ekstra under dyna, men vi lever på lånt tid.

Noen få måneder etter må vi tilpasse oss en ny døgnrytme.

Med kortere og lengre avbrekk har vi holdt på med dette siden 1916. Du kan lese mer om sommertidens historie her.

Men hvordan påvirker denne klokkestillingen livene våre? Vi har sett på noe av den tilgjengelige forskningen.

Vinter er normaltid

I Norge stiller vi klokken en time tilbake om høsten - den siste søndagen i oktober. Dette er standardtiden (vår tidssone, GMT+1), men vi kaller det vintertid. Sommertiden er avviket, og vi stiller klokken en time fram den siste søndagen i mars (GMT+2).

I USA har debatten gått varmt de siste årene. Mange kritikere mener at hele ordningen bør avvikles og de støtter seg på forskning. Denne artikkelen i Forbes sammenfatter mange av argumentene.

Russland sluttet med ordningen i 2011. Da gikk landet over til permanent sommertid, men mange russere som lever i nordlige områder var misfornøyde etter noen år, ifølge BBC.

Mørke morgener om vinteren kan ha gjort folk mer stresset og skapt flere trafikkulykker, ifølge russiske myndigheter. I 2014 bestemte Russland at de skulle bytte til permanent vintertid.

I Norge har også flere tatt til ordet for å avskaffe ordningen, blant annet Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet, ifølge Dagbladet.

Hun foreslo i 2013 å innføre permanent sommertid i Norge, siden vi fjerner en time med dagslys på ettermiddagen om vinteren - i den mørkeste delen av året.

– Avskaff ordningen

– Jeg synes det burde avskaffes, sier Ståle Pallesen til forskning.no. Han er professor og søvnforsker ved universitetet i Bergen.

Noe forskning viser at timen vi mister når vi går over til sommertid kan skape helseproblemer. Vintertid er mindre problematisk.

Ståle Pallesen.
Ståle Pallesen.

– Det blir som å plutselig forflytte seg en tidssone. Det går greit å flytte seg mot vest, når klokken stilles bakover. Hvis du reiser mot øst og klokken stilles framover kan det være slitsomt å tilpasse seg, siden du mister timer og døgnet blir kortere.

– Sommertiden forstyrrer søvnmønsteret. De fleste vil klare å omstille seg, men noen vil slite.

Dette kan kanskje føre til at folk blir slappere og mer uoppmerksomme. Det er snakk om små effekter, men mange små effekter kan jobbe sammen. Noen studier har vist at det en liten økning i trafikkulykker i overgangen mellom vintertid og sommertid, blant annet denne artikkelen publisert i Sleep Medicine.

I overgangen fra sommertid til vintertid mister sjåfører en time med ettermiddagslys. Forskeren Steve Calandrillo mener at dette kan føre til flere ulykker på grunn av mørke, og det blir for eksempel vanskeligere å se fotgjengere, ifølge Time.

Men sjåføren får samtidig en ekstra time med morgenlys, som kanskje kan føre til færre ulykker om morgenen, ifølge artikkelen.

Det kan også være en sammenheng mellom hjerteinfarkt og overgangen til sommertid. En studie fra 2014 viste at hjerteinfarkt steg med 24 prosent i Michigan-området i USA på mandagen etter overgangen til sommertid. De fant et tilsvarende fall i hjerteinfarkt på mandagen etter vintertid.

Dette er fortsatt små effekter, og mer forskning må til for å undersøke årsakssammenhenger.

Bruker vi mindre energi?

Et av de viktigste argumentene for å innføre sommertid i sin tid var at det kunne spare energi og strøm, siden det skulle gi bedre utnyttelse av dagslyset. Om sommeren får du mer dagslys på ettermiddagen, og du venter lenger med å skru på lys og varme.

Om vinteren får du mer dagslys på morgenen. Mange studier har undersøkt om dette fortsatt gjelder. Noen er fra USA og flere andre land, så det er usikkert om de er overførbare til våre forhold.

En australsk studie fra 2008 konkluderte med at sommertid ikke hadde noen effekt på strømforbruket. Når folk stilte klokken sin fram om våren, gikk strømforbruket ned om kvelden, slik teorien forutsier. Samtidig økte strømforbruket tilsvarende mye om morgenen, så morgen-effekten ble utjevnet.

En kanadisk metastudie fra 2007 sammenfattet resultatene fra mange forskjellige studier, og fant at resultatene var selvmotsigende. De fant ingen bevis for at sommertid hadde noen energibesparende effekter.

Hva sier EU?

– I Norge er dette et politisk spørsmål, sier Harald Hauglin til forskning.no. Han er fagansvarlig for tid og frekvens ved Justervesenet.

– Personlig ser jeg ingen sterke grunner til å ha sommertid utover at det er praktisk å være i synk med våre naboland i EU.

Sommertid er et EU-direktiv. Det ble innført i Norge i 1980, og nå følger vi EUs standard-tid som trådde i kraft i 1996.

I 2007 ble ordningen evaluert av en ekspertgruppe i EU. Resultatet av deres arbeid finner du her.

Gruppen gikk gjennom tilgjengelig forskning, og fant at noen land sparte bittesmå mengder strøm. For eksempel refererer rapporten en fransk studie fra 2006 som sier at 0,014 prosent av den totale energibruken i Frankrike ble spart på grunn av mindre oppvarming og lys.

Den tilgjengelige forskningen sa heller ingenting om trafikksikkerhet, og studier fra land som Estland og Portugal viste ingen sammenhenger mellom sommertid-ordningen og trafikkfare.

De konkluderer med at sommertid har lite å si for folk flest, bortsett fra mulige, små energibesparelser og mer tid til fritidsaktiviteter på ettermiddagen siden det er lysere. Ingen av medlemmene hadde heller noen ønsker om å gå bort fra ordningen.

Rapporten understreker direktivets viktigste funksjon, nemlig at det er orden i det interne EU-markedet.

Interne markeder

På 1970-tallet hadde mange medlemsland forskjellige definisjoner på når sommertiden begynte og sluttet, og dette skapte naturlig nok problemer for selskaper og kunder i forskjellige land, ifølge denne rapporten fra 2014.

Dermed ble EU-direktivet innført, og EU-landene fikk en standardisert sommertid.

Direktivets viktigste funksjon er å skape orden i EUs interne marked, som det står på nettsidene til Europakommisjonen.

Her finner du forskriften som styrer sommertid i Norge.

Referanser:

EU-rapport: Communication from the Commission to the Council, the European Parliament and the European Economic and Social Committee under Article 5 of Directive 2000/84/EC on summer-time arrangements /* COM/2007/0739 final.

Aries mfl: Effect of daylight saving time on lighting energy use: A literature review. Energy policy, 2007. DOI: doi:10.1016/j.enpol.2007.05.021.

Sandhu mfl: Daylight savings time and myocardial infarction. Open Heart,2014. DOI: 10.1136/openhrt-2013-000019. Sammendrag

Kellogg mfl: Daylight time and energy: Evidence from an Australian experiment. Journal of Environmental Economics and Management, 2008. DOI: 10.1016/j.jeem.2008.02.003.

Varughese: Fatal accidents following changes in daylight savings time: the American experience. Sleep Medicine, 2001. Jan;2(1):31-36. Sammendrag