Den såkalte PISA-undersøkelsen omfatter totalt 41 land og kartlegger 15-åringers kompetanse.

Den ble gjennomført første gang i 2000. I 2003 deltok mer enn 250 000 elever, og i Norge deltok mer enn 4 000 elever fra 176 skoler.

Under OECD-gjennomsnittet

Norske elever skårer betydelig lavere enn gjennomsnittet blant OECD-land i naturfag, og er blant de landene som har størst tilbakegang fra 2000. Blant de nordiske landene er det bare Danmark som kommer dårligere ut enn Norge. Finske elever skårer mye høyere.

Når det gjelder matematikk er de norske prestasjonene også under OECD-gjennomsnittet. Også her er tilbakegangen fra 2000 tydelig. Alle de andre nordiske landene skårer betydelig bedre enn Norge. Finland utmerker seg igjen spesielt positivt.

Innenfor det nye testområdet problemløsning, som tester evnen til å løse tverrfaglige problemstillinger, ligger Norge igjen under gjennomsnittet i OECD. Også her kommer den norske skolen klart dårligere ut enn våre nordiske naboer.

Bare på testområdet lesing befinner norske elever seg en anelse over OECD-gjennomsnittet. Norske jenter presterer svært bra, mens guttene leser stadig dårligere. Her er tilbakegangen fra 2000 noe mindre.

Mest bråk og sløsing med tid

I tillegg beskriver både rektorer og elever et mer problematisk arbeidsmiljø i vårt land enn i andre land. Norske elever rapporterer om mest bråk, uro og sløsing med tid av samtlige OECD-land.

Norge har også den største andelen av rektorer som mener at elevenes læring hemmes av forstyrrende elever i timene.

Blant 29 OECD-land har Norge sammen med Hellas den laveste tallverdien som beskriver arbeidsmiljø i klassen. Fire av ti norske elever svarer at det er bråk og uro i timene. Det er det hyppigst rapporterte problemet som angår arbeidsmiljøet i klassen.

33 prosent av elevene hører ikke etter hva læreren sier. 34 prosent opplever at læreren må vente lenge før elevene roer seg. 27 prosent opplever at elevene ikke klarer å arbeide godt. 35 prosent opplever at elevene ikke begynner å arbeide før lenge etter at timen har begynt.

Etterlyser autoritet

Forskerne bak den norske delen av undersøkelsen peker på at det er nødvendig med tydeligere lærere i skolen.

- En lærer som abdiserer fra sin rolle som autoritet, står i fare for å overlate elevene til det som er blitt kalt “gruppens tyranni”, skriver professorene Marit Kjærnsli, Svein Lie og de andre forfatterne av den nasjonale rapporten “Rett spor eller ville veier”, som oppsummerer norske elevers prestasjoner i PISA 2003.

Forskerne mener lærerautoriteten i norsk skole trenger en restaurering, og at dette er en formidabel utfordring.

- Men mye tyder på at dette er en grunnleggende forutsetning for et godt arbeidsmiljø og dermed bedre læring, og kanskje også for et bedre forhold mellom elever og lærere enn det som rapporteres i våre data, understreker forskerne overfor VG.

Mindre positive

Norske elever er generelt mindre positive til utbyttet av skolegangen enn gjennomsnittet i OECD. De rapporterer også om mindre positive lærer-elevrelasjoner, og mindre støttende lærere.

- Norge er i verdenstoppen når det gjelder å bruke ressurser på skolen. Det skal vi fortsette å være. Men funnene i PISA-undersøkelsen viser igjen at det ikke er mangel på ressurser som er problemet, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.

Hun mener problemene som er avdekket gjennom PISA-undersøkelsen har fått utvikle seg over lang tid. Hun mener også at undersøkelsen gir et klart signal om at Reform97 ikke inneholdt de tiltak som var nødvendige.

- Ansvarsfraskrivelse

- Reform97 må først og fremst kritiseres for ikke å ha gjort noe med problemene. Mye tyder på at reformen snarere har bidratt til å forsterke dem. Resultatet er at norsk skole ikke utmerker seg, verken når det gjelder høy kvalitet på læringen eller evnen til å utjevne forskjeller, sier Clemet.

- Dette er håpløs ansvarsfraskrivelse fra Kristin Clemet. Bondeviks to regjeringer har hatt makten i Norge i seks av de siste sju årene. Etter tre år som statsråd, er det på tide at Clemet blir mer opptatt av egen politikk enn av sine forgjengere, sier Trond Giske (Ap) til TV2 Nettavisen.

Giske var utdanningsminister i Jens Stoltenbergs regjering fra mars 2000 til oktober 2001.

Også lederen av utdanningskomiteen, Rolf Reikvam (SV), ber Kristin Clemet ta ansvar for situasjonen i skolen. Jon Lilletun (KrF) satt som utdanninsminister i Bondeviks første regjering fra 1997 til 2000. Han vil ikke kommentere skyldspørsmålet overfor TV2 Nettavisen.

Programme for International Student Assessment (PISA) er en internasjonal komparativ undersøkelse av skolesystemet i ulike land. Undersøkelsen gjennomføres av OECD, men inkluderer også 11 land som ikke er med i denne internasjonale samarbeidsorganisasjonen for økonomi og utvikling.

Lenker:

PISA: Norske sider
PISA: Internasjonal hjemmeside
Utdanningsdirektoratet: Resultatene fra PISA 2003: En alvorlig utfordring for norsk skole
Utdanningsdirektoratet: Sammendrag av PISA-rapporten med norsk vinkel
Utdannings- og forskningsdepartementet: Norsk skole trenger et kunnskapsløft
VG: Norske skoleelever på bråketoppen
TV2 Nettavisen: Clemet skylder på Hernes