Den russiske invasjonen i Ukraina 24. februar i år har medført store endringer i norsk sikkerhetspolitikk.

– Vi må nå legge til grunn at vi står overfor et farligere og mer uforutsigbart Russland, sier Ine Eriksen Søreide.

Hun gjestet nylig Fridtjof Nansens Institutts nordområdeseminar. Søreide er tidligere både forsvarsminister og utenriksminister, og leder i dag Stortingets forsvarskomité.

Hun fortalte på seminaret at det er en skarp endring i sikkerhetspolitikken fra bare ti år tilbake.

– I 2012 ga etterretningen et optimistisk bilde om at Russland ikke utgjør noen trussel. Nå er Russland den dominerende trusselen mot Norge, sa Søreide.

LES OGSÅ:

Prinsessen fra Kyiv var Norges siste vikingdronning

Russiske øvelser utenfor Norge

Endringen merkes særlig i nordområdene. Allerede i 2020 sendte Russlands utenriksminister, Sergey Lavrov, et oppsiktsvekkende brev om Svalbard til Norges daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Tonen i brevet var frekk og formanende, uttalte Søreide til E24.

Temaet var Svalbard, og brevet listet opp en rekke bekymringer knyttet til Russlands tilstedeværelse på øygruppen.

At Norge nå bruker mer tid og krefter på nordområdene bekrefter statssekretær i Utenriksdepartementet Eivind Vad Pettersson, som også var til stede på nordområdeseminaret.

– Det er velkjent at Russland har rustet opp militært og hatt øvelser utenfor Norge. Vi sørger for norsk tilstedeværelse, med betydelig assistanse av allierte, fortalte han.

Russland har måttet flytte styrker fra nord til Ukraina

Selv om Arktis er svært viktig for Russland, er det samtidig mindre russisk tilstedeværelse i nord etter Ukraina-krigens utbrudd, ifølge sjefsforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Russlands konvensjonelle militære evne er blitt kraftig svekket som følge av tap i Ukraina, særlig på landsiden.

Russland har måttet flytte militære avdelinger i Murmansk og på Kola til Ukraina.

– Der har de hatt harde kamper og lidd betydelige tap, sa han.

Mange fartøyer fra nordflåten er også flyttet til Middelhavet og Svartehavet. Det har resultert i redusert russisk kapasitet i nord.

– Hvor langvarig dette blir, er avhengig av varigheten på krigen. Men i dag tyder lite dessverre på at krigen vil være over med det første, la Åtland til.

Betydningen av atomvåpen har økt

Samtidig som Russland har måttet hente styrker fra nordområdene til Ukraina, har de russiske atomvåpnenes relative betydning økt.

– Ikke bare på grunn av krigen og den svekkede konvensjonelle militære evnen, men også på grunn av den generelle forverringen av Russlands forhold til Vesten, USA og NATO, sa Åtland.

Det har gjort at dem kjernefysiske avskrekkingen er blitt viktigere enn før. Det har betydning for Kolahalvøyas plass i russisk sikkerhetspolitikk og forsvarsplanlegging, siden Russland har atomstridshoder utplassert der.

Men er Russland en større eller mindre trussel mot Norge enn før Ukraina-krigen?

– Russland har mer enn nok med Ukraina

Det er komplisert å besvare, mener Åtland.

Russlands konvensjonelle militære slagkraft er blitt svekket, også i nord. Vi må anta at Russland vil strekke seg langt for å unngå å havne i en militær konfrontasjon med NATO, mener han.

– Akkurat nå har de mer enn nok med Ukraina.

Da Russland invaderte Ukraina, satte landet i gang en serie handlinger som ikke er i Russlands interesse. Sverige og Finland søkte raskt om NATO-medlemskap. Selv med Sverige og Finland i NATO vil styrkeforholdet i nord være i Russlands favør.

Sverige og Finland i NATO gjør det enklere å stille opp

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener det likevel er positivt at Norden kan samles om NATO-medlemskap.

– Det gir mer samlet forsvarskraft, og mer avskrekking. Nå kan vi gå fra samarbeid til integrering, sa Friis.

Vi har samarbeidet militært med Sverige og Finland før, men vi kunne ikke forplikte oss til å stille opp.

– Det kan vi nå. Vi kan legge planer, og binde opp styrker. Vi kan samarbeide mer med etterretning og overvåkning, og få satellittbildene om hva som skjer i Østersjøen, og vice versa. Vi kan sikre forsyningslinjer hvis noe skjer med Finland, sa Friis.

Økt russisk og amerikansk interesse for våre områder

Men han advarer mot å bli for overmodig.

– Vi har likevel samlet sett ikke så vanvittig store forsvar. Vi har tynne hærstyrker i alle land, og Sverige har sine i sør rundt byene.

Kystflåten er kanskje det viktigste vi har i Norge. Og i luften har vi med våre F-35, sammen med Sverige og Finland formidable styrker. Selv om det for Norges del var litt dumt å legge alle egg i én kurv på Ørlandet, legger han til.

Det kan også bli økt interesse både i USA og Russland om våre nærområder, mener Friis. Han viser til at Russland kanskje kan se for seg at Østersjøen lett blir en slags NATO-sjø. Det kan igjen føre til at Russland vil øke tilstedeværelse på Kola.

Samtidig har USA en egeninteresse av å være militært opptatt av Norge og nordområdene. For atomstridshodene på Kolahalvøya er ikke myntet på Norge, men på USA.

Hva med Svalbard?

I og med at sikkerhetspolitikken har utviklet seg som den har, er det mange som trekker inn Svalbard.

– Mange sier vi ikke har kontroll. Men vi er godt satt opp på å utøve myndighet på Svalbard, forsikret statssekretær Eivind Vad Petersson i UD.

Stadig mer av nasjonal lovgivning er blitt innført på Svalbard. Sanksjonene mot Russland får også innvirkning på Svalbard.

– Men det er ikke vår rolle å utvise russerne fra Barentsburg. Uten folk ingen sikkerhet og vice versa. Bosetting er i nasjonal interesse, understreket han.

Da Russland krevde å frakte varer til bosettingen i Barentsburg, men ikke fikk tillatelse på grunn av sanksjonene, fant Norge en pragmatisk løsning. De overtok lasten og kjørte varene frem.

Rolig på bakkeplan på Svalbard

Selv om tonen på nasjonalt plan er tøff overfor Norge fra russisk side, er det få konflikter lokalt på Svalbard.

– På bakken er det få konflikter, selv om det er tilspisset på nasjonalt plan, sa Anne Kristin Jørgensen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Den russiske bosettingen i Barentsburg har blitt mer innstilt på å følge norske regler, de har kontakt med Sysselmannen og hyrer inn norske konsulenter for å følge norske regler. Man hører mye den norske retorikken, fortalte hun.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Nansens nordområdeseminar. Fridtjof Nansen institutt, 1, desember 2022. Youtube.

LES OGSÅ:

De globale markedene skjelver i Ukraina-krigens skuddlinje