- EU overlever bare som Europas forente stater

Eurolandene må gå tettere sammen i en økonomisk union, hvor penger fra rike land omfordeles til fattige euroland. Ellers bryter euroen sammen, og demokratiet vil bli enda mer truet enn nå, mener EU-forsker.

Publisert
EU kan bare overleve den nåværende gjeldskrisen hvis medlemslandene blir knyttet tettere sammen økonomisk, slik at de rike statene sørger for de fattige, akkurat som Amerikas forente stater. (Foto: Colourbox)
EU kan bare overleve den nåværende gjeldskrisen hvis medlemslandene blir knyttet tettere sammen økonomisk, slik at de rike statene sørger for de fattige, akkurat som Amerikas forente stater. (Foto: Colourbox)

Om Europakten:

Europakten er eurolandenes forsøk på å bekjempe gjeldskrisen og unngå at en lignende situasjon oppstår igjen.

Finanspolitisk inneholder pakten en rekke sanksjoner som automatisk inntreffer hvis landene ikke overholder kravene til for eksempel størrelsen av budsjettunderskuddet.

Avtalen gir EU-kommisjonen rett til å overvåke de enkelte landenes budsjettplaner og kreve endringer. Det skal være en økt økonomisk koordinering mellom landene og krisefondet skal ha flere penger.

ØMU:

Den økonomiske og monetære union danner grunnlag for euroen. ØMU-samarbeidet var forstadiet til en felles valuta og skulle sikre en ensartet økonomisk utvikling ved at landene skulle oppfylle en rekke økonomiske krav.

Land i euroområdet

  • Belgia
  • Frankrike
  • Tyskland
  • Spania
  • Hellas
  • Irland
  • Italia
  • Luxemburg
  • Nederland
  • Østerrike
  • Portugal
  • Finland
  • Slovenia
  • Malta
  • Kypros
  • Slovakia
  • Estland

Land i fastkurssamarbeidet: («tilknyttet» eurosamarbeidet, men ikke med i det)

  • Danmark
  • Litauen
  • Latvia

EU-landene blir nødt til å stifte en union av forente nasjoner etter en USA-lignende modell for å unngå at den nåværende krisen utvikler seg til noe langt verre.

Det mener Derek Beach, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Aarhus universitet og formann for Dansk Selskab for Europaforskning:

– For at euroen, og dermed EU, kan overleve må man danne en union som minner om USA, hvor man fordeler penger fra rike til fattige områder.

Tyskland kan bli tvunget med

Beach mener at EU bare kan komme ut av den nåværende krisen med så mye politisk og økonomisk integrasjon at det vil bli et Europas forente stater.

– Finansmarkedet har underkjent symptombehandling som europakten, som blir mer og mer utvannet ved forhandlingsbordet. Nå blokkerer Tyskland for en tettere union, men de kan bli tvunget til å bli med, sier Beach.

Han har skrevet avhandlinger og forskningsartikler om EU, og er nå på vei med forskning om situasjonen i eurolandene.

Demokratiets endelikt

Han spår, i likhet med den fremtredende økonomen og nobelprismottaker Paul Krugman, at nedskjæringene i EU-landenes statsbudsjetter vil utvikle seg til en dødsspiral hvis de ikke suppleres av vekstpolitikk som kan stimulere økonomien i land hvor det går dårlig.

– Nedskjæringspolitikken kan utarte seg til en negativ spiral: Bruttonasjonalproduktet faller, arbeidsløsheten stiger, skatteinntektene blir mindre, underskuddet blir større og gjelden vokser, sier Beach. Han spør:

– Det reiser et annet problem: For eksempel skal Italia gjennom årelange nedskjæringer. Men hvilken demokratisk valgt regjering kan gjennomføre en permanent hestekur og bevare makten?

Han mener den nåværende politikken kan føre til at demokratiet blir avskaffet.

– Resultatet vil enten være hyppige valg og kronisk politisk ustabilitet, eller at man avskaffer demokratiet, som vi ser gjøres midlertidig i Italia og Hellas, hvor teknokrater overtar regjeringsmakten, spår Beach.

Må gå tettere sammen

Eurolandene befinner seg i en voldsom økonomisk krise fordi gjelden er løpt løpsk i land som Hellas og Italia.

Spania er også truet, med en arbeidsløshet som antagelig vil bety at en nesten hel generasjon aldri kommer ut på arbeidsmarkedet.

De redningsaksjonene som landene hittil har kunnet bli enige om, senest europakten, er ifølge Beach blitt underkjent av finansmarkedene. Den eneste muligheten som står igjen, er å gå enda tettere sammen.

Tysklands forpliktelse

Det har blant annet kommet forslag om felles euroobligasjoner, som betyr at for eksempel Tyskland må betale hvis ikke Spania eller Frankrike klarer det.

Tyskland er avvisende, men Beach mener et eurosammenbrudd vil være langt dyrere, også for Tyskland.

– Uavhengige økonomer mener Tyskland vil bli kastet ut i en krise som er tre ganger verre enn i dag hvis euroen kollapser, sier han.

Tyskland har tjent på euroen

I USA fungerer det slik at forbundsstaten sender penger fra rike til fattige stater.

I Danmark sender rike kommuner penger til fattige kommuner, og Beach mener tyske politikere må forklare befolkningen at den tyske veksten blant annet skyldes andre eurolands nedtur.

– Tyskland har tjent godt på euroen, mens den har kastet flere andre land ut i ruin. Konstruksjonen har tilgodesett tysk næringslivs konkurranseevne på bekostning av Italia og Spania.

– De tyske politikerne må forklare befolkningen at de pengene Tyskland skal omfordele, er penger de har tjent fordi de andre landenes konkurranseevne er blitt voldsomt svekket av euroen, sier Beach, som har skrevet avhandlingen «Dynamics of european integration» som blant annet handler om de forhandlingene som førte til den felles valutaen.

Åpen autobahn for tysk økonomi

Opp gjennom 1980-tallet og 1990-tallet presset tysk næringsliv voldsomt på for å få motstrebende tyske politikerne til å arbeide for euroen.

Hver eneste gang tysk næringsliv utkonkurrerte næringslivet i søreuropeiske land, devaluerte de valutaen sine, slik at for eksempel de italienske bedriftene ble konkurransedyktige igjen. Den felles valutaen fjernet den muligheten.

Det skapte en åpen autobahn for tysk økonomi. Og i dag står Tyskland tilbake som en økonomisk supermakt, mens en del av de andre landene er så langt nede at ikke engang den infrastrukturen som på sikt skal gjenreise nasjonene, fungerer.

– Et eksempel fra min egen verden er de italienske universitetene. De er skandaløst dårlige. Det betyr at Italia er ute av stand til å skape en kunnskapstung industri for å avløse de tradisjonelle næringsgrenene, sier Beach.

Et romantisk makkverk

Nylig var den nobelprisvinnende økonomen Paul Krugman ute med en lignende kritikk. Han fikk støtte av økonomen Hans Jørgen Whitta-Jacobsen, som er en viktig økonomisk rådgiver for den danske regjeringen.

Krugmann mener at hele eurosamarbeidet er et romantisk makkverk fordi land uten felles finanspolitikk ikke kan ha en felles valuta. Konjunkturene i landene må følge hverandre.

Det visste de europeiske politikerne da de i sin tid skapte den økonomiske og monetære union (ØMU). Det ble innsatt en rekke strenge krav til den økonomiske politikken i de enkelte landene, noe som skulle sikre en viss ensartethet. Dessverre overholdt ikke landene kravene, og derfor står vi nå i en alvorlig situasjon.

Fra gjenforening til krise

Ifølge Derek Beach skyldes den situasjonen i høy grad – og ironisk nok – Tyskland.

– Tyskland presset på for at det skulle gjelde noen strenge opptakskrav til euroen. Faktisk var kravene så strenge at euro bare ville bestå av ganske få land, som Tyskland, Nederland, Finland og muligens Frankrike, Østerrike og Finland – og Danmark, hvis ikke danskene hadde sagt nei.

– Tyskerne presset også mest på for at reglene i eurosamarbeidet skulle være tilsvarende strenge, men like før de avgjørende forhandlingene kom Tyskland i problemer, sier Beach.

Den tyske gjenforeningen var så dyr at det våren 1997 så ut til at Tyskland ikke kunne leve opp til sine egne strenge konvergenskrav.

Derfor begynte den daværende tyske finansministeren å fikle med måten man regnet ut det tyske statsregnskapet på. Til slutt viste det seg imidlertid å være unødvendig: Tyskland hadde likevel penger nok.

– Men det åpnet for at andre land benyttet seg av kreativt bokholderi. Et land som Italia hadde en gjeld på over 100 prosent, og burde aldri ha vært med i euroen, hvor kravet var en gjeld på 60 prosent, sier Beach.

Tysk dobbeltmoral forkludret sanksjoner

– Men fordi Tyskland hadde åpnet for uortodokse utregninger av budsjettet, kom Italia likevel med, legger forskeren til.

Dermed kom eurosonen til å bestå av land som i praksis var uegnet til medlemskap, noe som resulterte i forutsigbar svikt av de klokkeklare kravene.

– Og da det ble nødvendig å sanksjonere de landene som ikke overholdt kravene, var både Frankrike og Tyskland økonomisk presset selv, så derfor skjedde det ikke, sier Beach.

Tysk næringsliv har tjent godt på euroen, på bekostning av andre euroland. Nå kommer regningen. (Foto: Colourbox)
Tysk næringsliv har tjent godt på euroen, på bekostning av andre euroland. Nå kommer regningen. (Foto: Colourbox)

Samtidig ble euroen tilfeldigvis innført på et tidspunkt som var svært gunstig for Tyskland. I begynnelsen av 00-tallet, da euroen erstattet landenes egen valuta, var Tyskland i dyp krise.

Det førte til en rekke svært harde reformer, og den Europeiske sentralbanken, ECB, satte renten på euro lavt for å hjelpe Tyskland.

– Men Spanias økonomi gikk godt, og den lave eurorenten førte til svært gunstige lån, noe som skapte en enorm boligboble som nå har sendt det spanske arbeidsmarkedet ut i så stor krise at en hel generasjon aldri vil komme inn på arbeidsmarkedet, sier Beach.

Lot Hellas låne over evne

Hans Jørgen Whitta-Jacobsen har vært inne på at den store statsgjelden til for eksempel Hellas skyldes at landet kunne låne så mye fordi medlemskapet i eurosonen gjorde at gjelden ble ansett for å være sikker.

Hellas kunne låne penger langt over evne: Finansmarkedene regnet med at Hellas ville bli reddet av eurolandene før en kollaps, noe som inntil også har skjedd så langt.

Strukturfond må være ti ganger større

Skrittet fra en monetær union til en økonomisk union med økt integrasjon stiller krav om et mye større EU-budsjett, som kan utlikne de økonomiske forskjellene mellom EU-landene.

Talsmennene for en vekstpolitikk har blant annet pekt på at EUs nåværende strukturfond kan brukes til å bringe land som Hellas og Italia på fote igjen med strategiske investeringer.

– De fondene må kanskje så være ti ganger større, forklarer Derek Beach.

Realistiske fantasier

Derfor aktualiseres forslag om skatt på finansielle transaksjoner, større bidrag fra medlemsstatene eller faktisk en EU-inntektsskatt.

– De forslagene var ville fantasier for bare noen måneder siden. Men på grunn av eurokrisen er de blitt mer realistiske, sier Beach.

Grunnleggende mener han at euroen bare kan bevares ved å bygge opp en forbundsstat som USA eller Tyskland.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.