- Vi tror at det beste av Amerika er i disse småbyene som vi får lov til å besøke, og i disse lommene av hva jeg kaller det virkelige Amerika, der jeg får være sammen med alle dere hardtarbeidende, veldig patriotiske, veldig pro-Amerika-områdene av denne store nasjonen.

Utsagnet kom fra visepresidentkandidat Sarah Palin under en tale i North Carolina 16. oktober, og er bare ett av eksemplene på hvordan Republikanerne har forsøkt skape sitt vi i årets amerikanske valgkamp.

Uvirkelige amerikanere?

- Den logiske konsekvens er åpenbar, selv om den tydeligvis ikke var det for Palin: Hvis noen er det virkelige Amerika, da må noen andre være det ikke-virkelige Amerika, det uvirkelige Amerika, skriver Kjeldsen i sin blogg for vox publica.

Dette er et nettmagasin om demokrati og ytringsfrihet som gis ut av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, hvor Kjeldsen er førsteamanuensis og nestleder. Hans hovedinteresser er retorikk og offentlig politisk kommunikasjon.

- Det dreier seg om en retorikk som søker å samle den konservative høyresiden og småby-Amerika, men samtidig deler den USA, kommenterer Kjeldsen.

Kritikk

Palin og Republikanernes ideer om hva som er en virkelig eller ekte amerikaner, har møtt kraftig kritikk under valgkampen.

Kommentatorer på TV og i aviser har kastet seg over det, og satireprogrammer som Saturday Night Live og The Daily Show har brukt utsagnene for det de er verdt.

- Så hvis småbyer er det virkelige Amerika, så vil det gjøre store byer, som Washington D.C. og New York City, til hovedstedene i det falske Amerika, episenteret i det falske Amerika, ground zero, om du vil, i anti-Amerika, sa John Steward i The Daily Show.

- Jeg skal vedde på at bin Laden føler seg som en skikkelig drittsekk nå: ”Hva, jeg bombet feil Amerika?” harselerte Steward 20. oktober.

Palin måtte til slutt ut og be om unnskyldning til de som følte seg ekskludert fra det virkelige Amerika.

Oss-mot-dem

Selv om strategien hennes kanskje ikke var vellykket, var det likevel et gammelt triks hun forsøkte å benytte seg av.

- Det er neppe noen annen retorisk kraft som er sterkere enn konstruksjonen av et felles vi og oppdelingen av mennesker i oss-mot-dem, mener Kjeldsen.

- Appellen til dette lille vi, var ikke bare upassende, den var også strategisk feil. Politikeren som tror at hun i hemmelighet kan appellere til et lite vi uten at det store vi kommer til å høre det, har ikke forstått at vi lever i et mediesamfunn, mener Kjeldsen.

Han påpeker samtidig at Demokratenes presidentkandidat, Barack Obama, bruker en lignende strategi i sin kampanje:

- Men han forsøker å skape et stort, felles vi som dekker hele USA. Det er mye vanskeligere, sier Kjeldsen.

Det store vi

- Alle amerikanere er en veldig stor gruppe å definere, og vanskelig å definere i motsetning til noe annet. Hvem er det amerikanerne står i motsetning til? Hvordan bygge et vi uten et tydelig de? Det er det Obama gjør, og han har snakket om dette i mange år, sier Kjeldsen til forskning.no.

- Hvordan klarer han det?

- Obamas de er implisitt, men noen ganger eksplisitt. Det er de som ikke mener amerikanere skal enes og skape forandring – de såkalte naysayers. Det er det gamle Washington.

- McCain har også spilt på dette med forandring, men det var Obama som begynte med det. Han vil ha en ny politikk.

- Allerede i 2004, under Demokratenes landsmøte som nominerte John Kerry til presidentkandidat, holdt Obama en tale som kjennetegner kjernen i hele hans kampanje: Oppfordringen om å overvinne det som deler Amerika og gripe det som bringer Amerika sammen, forklarer Kjeldsen.

Utslitt retorikk?

Etter meningsmålingene å dømme, ser det ut til at dette er en strategi med mye større gjennomslag i dagens USA. Er det noe som har endret seg? Vi husker hvordan John Kerry ble rammet av kritikken om at han var for kulturelitistisk, eller forfransket. George W. Bush var derimot den folkelige cowboyen.

- Dette vinner ikke fram like mye som før. Kanskje det har skjedd noe i forhold til tidligere, men jeg er tvil om hva det er. At Obama kan bli valgt er likevel en indikasjon på at ting endrer seg, sier Kjeldsen.

- Amerikanerne har hatt denne appellen til patriotisme ganske lenge, og Bush har ført den frem. Men når du bruker visse retoriske grep over lenger tid, kan det hende at folk begynner å gjennomskue deg.

- Dette er bare spekulasjoner, men kanskje har grepet med patriotisme vært så mye brukt at det er overbrukt, sier Kjeldsen.

Patriotisme i historien

I smeltedigelen USA kan det kanskje virke merkelig å fokusere så mye på hva som egentlig representerer det autentiske Amerika. Men det er ikke bare Republikanerne som har brukt denne strategien opp gjennom årene.

- Faktisk er frihet bare en av grunnpillarene for Amerika. Nasjonen hviler like trygt på frykt og avsky, kommenterte forfatteren Neal Gaber i Los Angeles Times, 5. oktober, etter at visepresidentkandidatene Sarah Palin og Joe Biden hadde møttes til debatt.

Han mener Republikanerne bare utnytter noe som ligger dypt nede i de fleste amerikaneres bevissthet.

Og ifølge Gaber var det Andrew Jackson, en demokrat, som gjorde forestillingen om den vanlige mann til en politisk bevegelse, og definerte det rustikke som det virkelige. I 1828 stilte han denne motsetningen opp i sine kampanjeslagord:

”John Quincy Adams who can write”, mot “Andrew Jackson who can fight”.

Franklin D. Roosevelt anstrengte seg også for å identifisere virkelige amerikanere med det demokratiske partiet, ved å stemple Republikanerne som rike og kulturelt snobbete.

McCarthysismen

Men med Joseph McCarthy ble den kalde krigen omstøpt i kulturelle termer. På den ene siden sto de virkelige amerikanerne, patriotene, og på den andre de gjerne velutdannede som foretrakk europeisk kommunisme foran amerikansk fornuft.

- McCarthy re-politiserte den amerikanske identiteten, ikke bare ved å nekte amerikanskhet for de som ikke var arbeiderklasse eller rurale, men han gjorde dem til forrædere, noe verken Jackson eller Roosevelt hadde forsøkt på, skriver Gabler.

Med Vietnamkrigen og Richard Nixon ble opposisjon i seg selv fremstilt som uamerikansk, og siden den gang er det først og fremst Republikanerne som har forsøkt å dra nytte av forestillingen om virkelige amerikanere.

- De som ikke er ødelagt av for mye kaffe latte og utdanning, kommenterer Kjeldsen.

Lenker:

vox publica/Jens E. Kjeldsen: Det store VI og det lille VI

Los Angeles Times/Neal Gabler: The Real Americans

CNN: Palin apologizes for patriot ‘pro-America areas’ comment