Dette fremgår av forskningsprosjektet “Fenomenet grensehandel - rasjonalitet mer enn galskap?” som ble presentert i Trondheim onsdag. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Norsk senter for bygdeforskning.

Grensehandlernes partitilhørighet avviker fra resten av befolkningen, ifølge en ny undersøkelse som er gjennomført om og blant grensehandlerne:

Over halvparten - eller 51 prosent - av nordmennene som reiser til Sverige for å handle billige forbruksvarer stemmer Fremskrittspartiet. 18 prosent stemmer Høyre, 15 prosent stemmer Ap, mens 12 prosent er SV-velgere. Og bare én prosent fra Venstre.

Derimot er ikke en eneste Senterparti-velger registrert som grensehandler.

Sterk gruppe

- Grensehandlerne er en sterk politisk forbrukergruppe. Jeg vil hevde den sterkeste vi har. De er en potensiell maktfaktor som politikerne bør ta på alvor, ikke bagatellisere, sier forsker Oddveig Storstad i Bygdeforskning.

Hun mener grensehandlerne gjennom sin atferd og sitt forbruk har veldig stor innflytelse på hva som skjer i det politiske Norge, uansett om man liker det eller ikke.

- De er f.eks. et sterkt argument for utbygging av vei til Svinesund og dermed samferdselspolitikken, for EU-medlemskap, for en mer liberal nærings- og alkoholpolitikk, helse- og ernæring, og ikke minst landbrukspolitikk, sier Storstad.

Og bakgrunnen for forskerens sterke overbevisning om grensehandlerens potensielle makt, ligger i det faktum at den partipolitiske sympatiundersøkelsen ble tatt opp en helt vanlig høstuke i fjor. Ikke i forbindelse med høytid eller ferie.

- Derfor kan vi konkludere med at dette viser reelt den grensehandel som hyppig forekommer i Sverige. Og den er økende. I gjennomsnitt er de spurte mer enn 15 ganger i året på handletur. Mer enn en gang i måneden. Og det er ganske hyppig! Det bør politikerne forholde seg til, sier Storstad.

Ukorrekt gjennomsnitt

Tross den “høyrevridde” partitilhørighet konstaterer forskerne at grensehandleren likevel er en gjennomsnittsnordmann - ingen “harry”, slik landbruksminister Lars Sponheim (V) så sjarmerende karakteriserte Sverige-fareren for en tid tilbake.

Norske grensehandlere i Strömstad er som nordmenn flest - både når det gjelder alder, utdanning, inntekt eller om de er i arbeid eller trygdet.

- Men grensehandlerne er politisk ukorrekte forbrukere. Deres perspektiv er hensynet til egen lommebok og ikke til noe utover dem selv, så som AS Norge, sier forsker Oddveig Storstad.

Politikerforakt

Grensehandlerne uttrykker stor politikerforakt og misnøye med det norske avgiftsnivået. Viktigste motiv for grensehandel er pris. Gjengs oppfatning blant dem er at den norske forbruker kan handle for “halve prisen” i Sverige.

Men også selve turopplevelsen er viktig for noen av grensehandlerne, ifølge forskerne.

Prisundersøkelsen viser da også store prisforskjeller mellom Norge og grenseliggende land som Sverige og Finland. På 48 dagligvarer som omtales som typiske grensehandelsvarer, er prisene i gjennomsnitt 47 prosent lavere i Sverige enn i Norge. Tilsvarende prisforskjell i 1999 var 40 prosent og 45 prosent i fjor.

Også de andre nordiske land har en prisutvikling som nærmer seg et EU-gjennomsnitt i langt større grad enn tilfellet er i Norge.

Flere og mer

Forskerne kan også konstatere at grensehandelen har økt ved at flere handler i Sverige enn tidligere. Og de som handler der, handler oftere og for større beløp nå enn før.

For grensehandleren er det irrasjonelt ikke å handle i Sverige, og derfor fremstår “harry”-stemplet som meningsløst, ifølge forskerne.

Les mer…

Last ned et sammendrag av rapporten (Word-format)
Last ned hele rapporten (pdf-format)

(NTB)