På midten av 1900-tallet nådde bestanden av ulv, bjørn, gaupe og jerv et historisk lavpunkt over hele Europa.

Fra 1970-tallet av kom det imidlertid nye lover både på nasjonalt og Europeisk nivå som beskyttet rovdyrene, og la grunnlaget for at bestandene kunne bygge seg opp igjen.

Det mest spektakulære comebacket ser vi hos ulven, som på egen hånd har rekolonisert både Skandinavia, Tyskland og alpene – i tillegg til å utvide leveområdene sine i andre land.

Ved hjelp av både gjeninnføring og ekspansjon har også bjørn, gaupe og jerv vendt tilbake til områder hvor de tidligere har vært utryddet.

Dette gir håp i en verden hvor nyheter knyttet til bevaring av naturmangfold ofte domineres av dommedagsprofetier.

Norge – ledende på rovdyrforskning

Dette er selvsagt en klar suksesshistorie sett fra en naturverners perspektiv. Det er imidlertid liten tvil om at en rovdyrbestand som har gjenvunnet sin styrke også gir god grobunn for konflikt.

Disse konfliktene har presset frem store mengder forskning over hele Europa, og Norge har vært ledende på feltet. Den mest åpenbare konflikten dreier seg om rovdyr som ofte dreper husdyr – da særlig sau og rein. I enkelte perioder går det knapt en uke uten at man får se døde husdyr avbildet i media.

I respons på de skarpe konfliktlinjene har forskerne fått oppgaven med å se nærmere på temaet. De har gått til verks med et vidt spekter metoder, som involverer omfattende feltarbeid og analyse av data for å kartlegge faktorene som påvirker rovdyrs predasjon på husdyr.

Likeledes har det blitt lagt ned massiv tverrfaglig innsats for å teste ut reguleringer, og for å utvikle rettferdig kompensasjonssystem.

Generelt sett kan man nå si at vi nå har god forståelse av både rovdyrkonflikten, og hvordan den potensielt sett kan løses – noe jeg vil komme nærmere inn på i de de neste avsnittene. Det varierer imidlertid sterkt fra land til land i hvilken grad denne nye kunnskapen har blitt en integrert del av den praktiske politikken – men også her er det fremgang. 

Rovdyr som symbol

På tross av dette er det lite samsvar mellom antall husdyr som blir drept, og konfliktnivået i offentlige debatter med høy temperatur. Det er her de samfunnsvitenskapelige forskningsmetodene kommer mest til nytte, i og med at de evner å få fram kompleksiteten disse spørsmålene byr på. Det er gjennom denne forskningen vi har lært at det er rovdyrenes symbolverdi – snarere enn rovdyrene selv – som er den viktigste drivkraften i konflikten i mange land.

Naturvernere ser ofte ulven som et positivt symbol på samfunnets vilje til å utvikle et nytt forhold til naturen. Mange mennesker på bygda på sin side ser ulven som et symbol på en samfunnsendring de ikke vil ha.

Det er ingen tvil om at Europas rurale områder står ovenfor mange utfordringer møte med strukturelle endringer i både samfunnet generelt og landbruket spesielt. Økt urbanisering, nedleggelse av småskala jordbruk og jordbruk marginale strøk, kulturlandskap som gror igjen og opplevelsen av å bli politisk overstyrt – alle disse endringene skremmer bygdefolket.

Rovdyrene er sjelden en drivende kraft i disse endringene, men de kan ofte være dråpen som får det til å renne over. De blir derfor tildelt rollen som overordnet symbol på alle utfordringene landsbygda står ovenfor – en rolle de ofte spiller også i offentlige debatter.

Situasjonen er verst i områder hvor ulven har kommet tilbake etter å ha vært fraværende i lange perioder. Rovdyrene oppleves som et fremmedelement i områder hvor folk har glemt hvordan det er å være nabo med disse artene. 

Forum for deltakelse

Gjennom arbeidet har forskerne altså oppdaget at det er viktig å fokusere mer på de sosiale og kulturelle aspektene av konflikten – i tillegg til de materielle og økonomiske aspektene som det allerede er allmenn forståelse for.

For å løse konflikten er det altså nødvendig med en bredere tilnærming, som tar hensyn til problemstillinger som går utover praktiske endringer i husdyrhold. Når man erkjenner at rovdyrspørsmålet er av iboende politisk karakter, er det også nødvendig å finne en politisk løsning.

Et av de mest sentrale elementene av konflikten er at de berørte partene føler seg maktesløse. Som en reaksjon på dette har flere regioner og land lagd forum, hvor ulike parter får anledning til å diskutere sine bekymringer med beslutningstakere og forskere.

Inntil nylig har også mange følt at de ikke har noen innflytelse på viktige avgjørelser på Europeisk nivå, men de siste to til tre årene har Europakommisjonen tatt tak i dette. Betydelige ressurser er investert for å inkludere de berørte partene, gjennom å se på konfliktene knyttet til rovdyrene og tiltak som kan redusere konflikten.

I tillegg har man skaffet oversikt over statusen til de store rovdyrene og over hvordan de blir forvaltet.

En plattform for dialog

Norske forskere har vært sentrale gjennom alt dette arbeidet. Europakommisjonen har gjennom å kombinere kunnskap fra forskning og tilbakemeldinger fra de berørte partene lagd en plattform for dialog, som har til hensikt å skape en arena for diskusjon mellom ulike interessegrupper.

Denne ble lansert i Brussel den 10. juni i år, av miljøkommisær Janez Potocnik sammen med talspersoner fra åtte store interessegrupper – deriblant representanter fra naturvern, jakt, landbruk og grunneierorganisasjoner. Deltakerne er enige om å bruke plattformen som et forum for konstruktive diskusjoner, og erfaringsutveksling. 

Håp for fremtiden

Forum av denne typen har stort potensial fordi de lar et bredt spekter av meninger komme til uttrykk, i tillegg til at den bidrar til å bygge positive relasjoner mellom ulike interessegrupper. Det er usannsynlige at slike forum vil gjøre at de ulike partene får felles front. De kan likevel bidra til å bedre relasjonen mellom ulike utgangspunkt og forhåpentligvis også gi grunnlag for konstruktivt samarbeid.

Vi har sett tidligere at folk som står mot hverandre i en rovdyrkonflikt, ofte glemmer de tingene de har til felles. Konfliktene over disse dyrene kommer ikke til å forsvinne med det første, siden de berører for mange fundamentale verdispørsmål. Men det finnes likevel håp for at vi kan påvirke hvordan disse konfliktene utspiller seg.

Målet er å skape en debatt som fokuserer på de reelle underliggende problemene, fremfor en situasjon hvor rovdyrene spiller rollen som generisk syndebukk.

Etter mange år på dette fagfeltet er det oppløftende å se at det blir etablert forum med base i vår forskning. Det er slike strukturer som legger til rette for et bredere samarbeid mellom forskning og politikk.