Nå igjen??!

40 millioner afrikanere, i 23 forskjellige land, er truet av hungersnød. Igjen. Hvorfor rammes kontinentet gang på gang av katastrofer og tragedier?

- Man kan ikke komme bort fra at naturgitte forhold spiller inn, sier Dan Banik fra Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. Tørke er imidlertid ikke i seg selv nok til å lage hungersnød. Det er nesten alltid andre faktorer som gjør at folk sulter.

Økonomi, krig og styring

Noen ganger skyldes ikke problemet at det produseres for lite mat i området, men at mange mennesker ikke har tilgang til den. Det kan være fordi veier og infrastruktur mangler, eller at de ikke har råd til å kjøpe matvarene.

Mange og langvarige borgerkriger gjør sitt for å forverre situasjonen i flere av landene. De knappe ressursene blir ofte prioritert til våpen og tropper, og mange mennesker drives på flukt, bort fra gårdene og landsbyene hvor de produserer sin egen mat.

Det største problemet er kanskje at det ikke finnes langsiktige planer for å hindre fremtidige kriser, mener Banik

- I dag takles sult med brannslukkingsmanøvrer, når krisa allerede er der, sier han, og mener det første som må gjøres er å omdefinere krisebegrepet en smule.

Hjelp før

Det er flere stadier av feilernæring og underernæring før katastrofen inntreffer, og man har et sultproblem lenge før folk begynner å dø i hopetall. Tar man denne situasjonen på alvor, har man nok tid til å finne brukbare løsninger.

- Men myndighetene i de ulike landene er ofte ikke villig til å innrømme at de har problemer i et så tidlig stadium, sier Banik. De oppfatter kanskje kronisk underernæring som følge av tørke som en vanlig hendelse, og ser det verken som noe viktig ansvarsområde eller stort problem.

Styringsform

Mange mener derfor at demokrati er en viktig faktor for å unngå framtidige katastrofer.

- Demokrati og fri presse øker nok mulighetene til å hindre hungersnød, sier Banik. Da kan presset for å finne løsninger komme både ovenfra og nedenfra. Men en demokratisk styreform er langt fra noen garanti mot sult.

Generelt klarer demokratiene seg bedre, men det finnes eksempler på at disse feiler og de andre er flinke.

Prioriteringer

Banik mener at de aller afrikanske fleste land har nok ressurser til å holde innbyggerne sine i live. Dermed er det for det meste et spørsmål om vilje og prioriteringer både for myndigheter og bistand.

- Det finnes så mange forskjellige prosjekter som skal forhindre fattigdom, og man satser ofte på alt mulig, fra industrialisering og brobygging til matproduksjon. Men det gjelder å ikke glemme ernæringa blant alle de forskjellige tiltakene.

Hvorfor ingen bedring?

Det finnes mange meninger om hva som er grunnen til problemene i Afrika. De siste 50 årene er det gjort utallige forsøk på å hjelpe landene opp av elendigheten, men situasjonen har likevel ikke bedret seg mye.

Så hvorfor sliter afrikanske land stadig med de samme problemene, når mange u-land i andre deler av verden har klart å heve seg opp av elendigheten? Sosial- og siviløkonom Erik S. Reinert mener vi har visst svaret lenge. Bare synd det er for politisk ukorrekt til at vi husker på det. Les mer i Løsningen verden hadde glemt.

Powered by Labrador CMS