Forskning.no på Svalbard-tokt

Forskning.no skal være med på forskningstokt på Svalbard. I morgen mønstrer vi på forskningsskipet R/V Lance i Longyearbyen og derfra går kursen mot Ny-Ålesund. På veien skal forskerne studere det arktiske økosystemet.

Publisert
"Alkekongen på Svalbard har de siste årene måttet endre kostholdet på grunn av klimaendringer i polarområdene. (Foto: Jerzy Strzelecki/Wikimedia Commons)"
"Alkekongen på Svalbard har de siste årene måttet endre kostholdet på grunn av klimaendringer i polarområdene. (Foto: Jerzy Strzelecki/Wikimedia Commons)"

Alkekonge-prosjektet drives av Norsk Polarinstitutt, sammen med det polske vitenskapsakademiets Institute of Oceanology, fakultetet for virveldyrs økologi og zoologi ved universitetet i Gdansk og universitetssenteret på Svalbard, verdens nordligste utdanningsinstitusjon.

Sammen skal de finne ut hva klimaforandringer gjør med det arktiske økosystemet.

Dette skal de gjøre ved å studere og kartlegge ulike deler av næringskjeden i havet langs vestkysten av Spitsbergen. Alkekonge-prosjektet er del av det store MariClim-prosjektet.

Journalist Bjørnar Kjensli fra forskning.no skal være med på toktet i en uke, fra Longyearbyen til Ny-Ålesund, og vil blant annet skrive daglige oppdateringer om hva forskerne bedriver tiden sin med.

Studier av Alkekongen i Kongsfjorden

Norske og polske universiteter har lenge studert Alkekongen her.

Forskerne har nøyaktige målinger av Alkekongens matvaner, hekkesteder og utvikling tilbake til rundt 1970, og de siste årene har det blitt gjennomført, og startet, mange flere forskningsprosjekter i områdene rundt Svalbard.

Temperaturendringene har påvirket Alkekongen, som før hadde en diett bestående hovedsaklig av store hoppekreps. Krepsen har nå forflyttet seg lenger nord, og fuglen har nå begynt å spise andre og mindre næringsrike arter.

"(Illustrasjonsfoto: istockphoto)"
"(Illustrasjonsfoto: istockphoto)"

Hvis klimaprognosene til FNs klimapanel slår til vil vannmassene fra Atlanteren bli varmere, og havstrømmene kan forandres drastisk i forhold til i dag.

Man ser for seg isfrie områder og enorme muligheter for shipping, fordi man kan ta den korte vannveien via Nordpolen mellom Kina og Europa.

Man vet ikke hva slike endringer gjør med økosystemet, men ved å studere det nøye over tid kan man kartlegge hvilke, om noen, konsekvenser endringer på bunnen av næringskjeden får for Alkekongen, og alle leddene i mellom.

Ringvirkninger i næringskjeden

Temperaturendringene kan føre til endringer i planktonets levekår,og det kan få ringvirkninger oppover i næringskjeden.

I mellom plankton og fugl er blant annet torsk og kreps, og forskerne mener det er viktig å forstå hvordan hele dette økosystemet fungerer, slik at vi kan finne ut hva som kan komme til å skje i fremtiden.

For å greie det, trenger de mye data fra de samme stedene over tid. Området rundt Kongsfjorden og Krossfjorden er et slikt sted, hvor nordmenn, amerikanere og polakker har kartlagt ulike arter og endringer i flere tiår allerede.

Den nesten urørte fjorden

Mariclim-prosjektet tar også for seg hvordan de arktiske økosystemene påvirkes av forurensning.

Denne delen av prosjektet kalles Contaminants in Polar Regions (COPOL), og er et internasjonalt initiativ som prøver å kartlegge økosystemer i arktiske og antarktiske områder, slik at man i fremtiden kan se hvordan eventuelle videre klimaendringer kommer til uttrykk.

Kongsfjorden anses også som et særlig passende sted å studere forurensningsprosesser, fordi den ligger så langt unna forurensningskildene.

I tillegg gjør samspillet mellom de atlantiske og arktiske vannmassene at stedet er et slags mikrokosmos for hvordan klimaforandringer kan komme til å utarte seg, ifølge forskerne.

Fordi Kongsfjorden foreløpig er såpass ren og urørt, samler forskerne så mye informasjon de kan om dette økosystemet. På den måten kan de lettere avdekke endringer.

Varmere polarklima

Kongsfjorden har vært nærmest isfri siden 2006, og nye arter som man vanligvis finner lenger sør har begynt å innta fjorden.

Torsk, sild, hyse, og ulike loddearter som hører hjemme i sydligere strøk lever nå her, etter at vanntemperaturen i fjorden steg med mellom 2 og 4 grader mellom 2002 og 2007, ifølge Polarinstituttet.

Også havistykkelsen kan ses som tegn på at nordområdene blir varmere. De eldste målingene man har, viser at isen var omtrent 60 til 90 centimeter tykk om våren i tidsrommet 1997 til 2005.

I tidsrommet 2006–2008 ser man at isen har blitt tynnere og var gjennomsnittlig bare mellom 40 og 50 centimeter, ifølge tall fra Polarinstituttet.