Internasjonal forskning trues av norsk gullgraving
Internasjonalt er Ny-Ålesund på Svalbard den mest attraktive arktiske forskningsplattformen, og ingen andre norske forskningsstasjoner har så mange land representert på et så lite sted. Nå truer forskerne med å reise derfra, fordi et statlig eid selskap vil grave gull.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsmiljøene oppfatter utfallet av konflikten som viktig for Norges troverdighet som vertsnasjon for internasjonal forskningsaktivitet. Ny-Ålesund har status som referansestasjon for internasjonal klima- og miljørelatert forskning.
Ny-Ålesund ligger bare en halvtimes flytur nordover fra Longyearbyen, og kan med rette kalles sivilisasjonens siste utpost. Dette er verdens nordligste helårsbosetting, og verdens nordligste bebodde naturvitenskapelige forskningsstasjon. Det er også en av de aller siste og største uberørte villmarkene i Europa.
Følges nøye internasjonalt
- Det internasjonale forskersamfunnet følger saken svært nøye, og den ansees som prøvetesten for å se hvorvidt norske myndigheter prioriterer langsiktig investering i miljøforskning fremfor mulighet for gevinst gjennom utvinning av ikke fornybare mineralressurser, lyder en av Forskningsrådets uttalelser om saken.
Forskningsmiljøet mener at en etablering av industrivirksomhet i Svansen i Kongsfjorden på Svalbard ikke er forenlig med dagens forskningsaktivitet i området.
Norske løfter
Fordi Ny-Ålesund er en forskningslokalitet med svært høy internasjonal profil og store investeringer, har norske myndigheter i flere Stortingsmeldinger lagt vekt på å ivareta og forbeholde dette området for forskning, og utvikle den unike norske forskningsfasiliteten der. Begrunnelsen har nettopp vært Kongsfjordens uberørthet av menneskelig påvirkning.
Regjeringen vil understreke betydningen av at området rundt Ny-Ålesund, inkludert hele Brøggerhalvøya og Kongsfjordområdet beskyttes som forskningsområde, og at dette må sette rammene for annen virksomhet som kan skade eller være til hinder for forskning i området. (Stortingsmelding nr. 9 (1999-2000))
Internasjonale aktører har derfor hatt tillit til at forskningen vil kunne fortsette uten forstyrrende industriell aktivitet, noe forskerne anser som nødvendig for at Ny-Ålesund skal opprettholde sine unike vitenskapelige kvaliteter.
Eies av samme departement
"Mange av målingene som gjøres fra Ny-Ålesund er referanser for internasjonal klima- og miljøforskning."
Nå trues forskningen - på tross av signalene fra norske myndigheter om forvaltning av området - av at det statlig eide selskapet Store Norske Spitsbergen Kullkompani as (SNSK) vil sette i gang prøveboring etter gull i sommer.
Saken blir ikke mindre pikant av at Kings Bay AS, et tidligere gruveselskap som nå leier ut og leverer infrastruktur og logistikk til forskere og forskningsstasjoner i området, også er statlig eid - av det samme Nærings- og handelsdepartementet.
Truer med å reise
Årlig har Kings Bay AS rundt 25 000 kostdøgn knyttet til forskning, og det arbeider 20 nasjoner på stedet med et par hundre forskningsprosjekter innen for eksempel klimaforskning, luftforurensning, miljøgifter, økologi og geologi. De produserer forskning i verdensklasse.
Andre land har også etablert ti egne forskningsstasjoner og gjort store og langsiktige investeringer i vitenskapelig utstyr. Ifølge Norges forskningsråd investerte norske og internasjonale aktører 250 millioner kroner i perioden 1990 til 1997. Det er også foretatt betydelige investeringer senere, og flere er planlagt.
- Trusselen om økt forurensning og introduksjon av industrivirksomhet i dette viktige referanseområdet har allerede fått betydning for Ny-Ålesund ved at etablerte forskningsstasjoner har signalisert usikkerhet om framtidig engasjement i området, heter det i høringsuttalelsen fra Kings Bay AS.
Skeptiske til konsekvensutredningen
Konsekvensutredningen for prøveboringen har vært ute på en høringsrunde, og av seks høringsinstanser er det bare Bergmesteren for Svalbard som har uttalt seg positivt.
Annonse
Resten av instansene mener at utredningen er mangelfull, og at den bagatelliserer miljøpåvirkningene en eventuell prøveboring vil ha. Sysselmannen på Svalbard må fatte en avgjørelse raskt, fordi SNSK vil starte opp prøveboringen allerede i juni.
Utredningen kritiseres også for ikke å ta opp hvilke konsekvenser gullgravingen vil ha for de internasjonale forskernes interesse i området, og de internasjonale forpliktelsene og investeringene i forskningsplattformen.
Sårbart område
Forskningsrådet mener det er et potensial for store økonomiske tap av forskningsmidler gjennom signaleffekten av en tillatelse til prøveboring - i tillegg til boringens faktiske miljøpåvirkning, som vil kunne redusere kvaliteten i målingene.
Svalbard er et sårbart område, noe som også er med på å gjøre det attraktivt for forskning. Når det gjelder klimaendringer regnes det for eksempel med at polarområdene er de mest følsomme.
- Tålegrensen for området ligger lavere enn inngrepene som planlegges i sommer. Vedvarende utslipp som dette vil ikke kunne aksepteres for de etablerte luftovervåkningsprogrammene som foregår her, og som også er blant de mest sentrale overvåkningsfasilitetene i verden, mener Kings Bay AS.
Strøm av penger fra EU
Betydelige midler går til forskningen i Ny-Ålesund fra EUs rammeprogrammer. Fra 1997 til 2002 hadde blant annet fem stasjoner i Ny-Ålesund EU-status som “large scale facility” (LSF). En ny LSF-kontrakt er under forhandling. Stasjonene som er involvert forplikter seg til å tilby infrastruktur i et uforurenset, nesten uberørt område, til EU-finansierte forskere.
Forskningen i Ny-Ålesund har pågått siden 1950-tallet, og forskerne bygger dermed på lange eksisterende måleserier, både fysiske og biologiske, som øker områdets attraktivitet som feltarena.
Tre hovedaktiviteter
I dag er forskning en av tre hovedaktiviteter på Svalbard, sammen med bergverksdrift og turisme.
- Formålet for Store Norske Spitsbergen Kullkompani as er ikke avstemt i forhold til annen nasjonalt ønsket aktivitet på Svalbard, men formulert i en tid da bergverksdrift var den eneste aktiviteten Norge drev på Svalbard, og dermed hovedinstrumentet for tilstedeværelse og suverenitetshevd, skriver Norges forskningsråd i sin høringsuttalelse.
Annonse
Forskningsrådet mener det er viktig for Norge å fremstå som en langsiktig og miljøvennlig aktør, for å opprettholde den langsiktige legitimiteten i den norske forvaltningen av Svalbard.
- Hvis aktørene mister tilliten til at norske myndigheter har et langsiktig strategisk miljøperspektiv på forvaltningen av området, kan det føre til at man ikke våger å investere ytterligere i forskningsinfrastruktur. Man vil se seg om etter andre arktiske forskningsplattformer hvor forvaltningen er mer forutsigbar, skriver Forskningsrådet.
Ingen politisk avklaring
I dag finnes det ingen tydelig politisk avklaring om hva Norge ønsker med Ny-Ålesund, selv om Norge har lange tradisjoner innen polarforskning, og har vært et foregangsland på feltet. Det har også vært en stadig økende internasjonal interesse for polarområdene.
- Polarforskning og polar klimaforskning er viktige forskningsfelt for Norge, og begge delene er høyt prioritert. Fra Forskningsrådets side er det viktig for Norge å være dyktige på enkelte utvalgte områder, slik at vi kan bidra til økt kunnskap, ikke minst innenfor de regionale og globale klimaspørsmål, sier Karin Refsnes, Forskningsrådets direktør for Miljø og utvikling.
Ifølge Kings Bay AS er miljøvernministeren og politikerne godt oppdatert om saken, og representanter fra Næringskomiteen og Kommunalkomiteen skal ha uttrykt at det kan bli aktuelt å ta saken opp i Stortinget.
- I slutten av juli kommer forskere og forskningspolitikere fra mange land til en internasjonal konferanse om arktisk klima på Svalbard. For eksempel kommer forskningskommissæren i EU for nettopp å understreke betydningen av polarforskning og Svalbard, særlig Ny-Ålesund, sier Refsnes.
