Vil gi 80 millioner til polaråret

Regjeringen vil bevilge 80 millioner kroner til arbeidet med Det internasjonale polaråret (IPY) i 2007 og 2008. Flere av prosjektene som kan få norsk finansiering handler om klima.

Publisert
"Polaråret åpner 1. mars 2007. Her et motiv fra Svalbard, som står sentralt i polarforskningen. Foto: Kristin Straumsheim Grønli."
"Polaråret åpner 1. mars 2007. Her et motiv fra Svalbard, som står sentralt i polarforskningen. Foto: Kristin Straumsheim Grønli."




Prosjektene belyser problemstillinger som har global betydning, særlig koblingen mellom hav, is og atmosfære, opplyser professor Øystein Hov, leder av den norske Polaråret-komiteen, i en pressemelding.

Det internasjonale polaråret er et intensivt og tverrfaglig forskningsprogram, og siktemålet er å gjennomføre forskning som ingen nasjon vil kunne finansiere eller utføre alene.

Dagens, fortidens og fremtidens klima vil være et sentralt forskningstema.

Polaråret åpner 1. mars 2007, og strekker seg over to år. Grunnen til det er at forskerne skal få anledning til å samle data gjennom to sesonger i felt, både i Arktis og Antarktis.

Pengene som settes av til polarforskning er et ledd i regjeringens strategiske satsing på Nordområdene.

- Mye vi ikke vet

- Det fortsatt mye vi ikke vet om mekanismene i Polhavet, og hvordan havstrømmene og havnivået påvirkes av økende issmelting, så dette er vår generasjons mulighet til å løse gåten, sier professor Øystein Hov.

"Professor Øystein Hov."
"Professor Øystein Hov."

- Forskningen vil også gi vesentlige og varige bidrag for eksempel til bedre varsling av vær, isforhold og havklima, fortsetter han i pressemeldingen fra Norges forskningsråd.

Hov påpeker at det bor urfolk i alle de arktiske nasjonene, og er glad for at det ikke bare er naturvitenskapelig forskning som skal være i fokus denne gang.

- Urfolk påvirkes i særlig grad av klimaendringer, langtransporterte forurensninger og økende økonomisk aktivitet i nord.

- Fra norsk side er vi derfor særlig glade at Polaråret for første gang også omfatter den menneskelige dimensjonen, og ikke bare naturvitenskapelig forskning, sier Hov.

- Blant de største bidragsyterne

Administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd jublet ikke over den samlede bevilgningen til norsk forskning i Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag. Men hva angår IPY, er situajonen en annen:

- Det er gledelig at regjeringen har satt av ekstraordinære midler til polarforskning i forbindelse med Det internasjonale polaråret (IPY), sier Hallén, og legger til:

- Gjennom denne bevilgningen blir Norge en av de største bidragsyterne til det mest omfattende internasjonale forskningsamarbeidet på 50 år.

"Arvid Hallén."
"Arvid Hallén."

Hallén opplyser at bevilgningen på 80 millioner gjør at norske forskningsmiljøer vil kunne delta svært aktivt, og gi vesentlige bidrag til den samlede kunnskapen om de polare områdene.

- Dette er ikke minst viktig fordi Norge, som har et forvaltningsansvar både i Arktis og Antarktis - som eneste nasjon i verden - høster en stor del av ressursene fra disse områdene, sier Hallén i pressemeldingen.

Økt og bedret russisk samarbeid

Med åpningen av polaråret i 2007, er det fjerde gang verdens forskere samler seg for å gi polarforskningen et løft. Første gang var i 1882-83.

Professor Øystein Hov understreker den videre betydning av forskningssamarbeid på tvers av landegrensene.

- Det vil bli lagt betydelig vekt på økt og bedret samarbeid med Russland, både omkring datainnsamling, overvåkning og analyse.

- Dessuten har Norge mye å tilby verdenssamfunnet når det gjelder forskningsplattformer og logistikk, særlig på Svalbard, men også med Troll-stasjonen i Antarktis, sier Hov.

Les mer:

Nettsiden til Det internasjonale polaråret 2007-2008.

Forsidebilde viser motiv fra Antarktis.