Siden Keir Starmer overtok som partileder etter Jeremy Corbyn våren 2020 har prosjektet handlet om effektiv, profesjonell opposisjon mer enn om politisk innhold.

Et Labour-landsmøte i skyggen av Boris

PODCAST: Keir Starmer avsluttet onsdag et Labour-landsmøte i som har foregått i skyggen av bensinkrisen landet står oppe i. Partilederens tale gjorde lite for å endre bildet av et parti i skyggen av Boris Johnsons regjering.

Det er elleve år siden sosialdemokratiske Labour forlot regjeringskontorene. Siden den tid har tre konservative statsministre bebodd Downing Street. Valgresultatene i 2010, 2015, 2017 og 2019 har alle gått i Labours disfavør. Partiet som fanget selve tidsånden under Tony Blair på slutten av 1990-tallet leter frenetisk etter å finne tilbake til den nå.

Har Keir Starmer svarene? Det er noe av det vi snakker om i ukas episode av Pod Britannia - der vi oppsummerer Labours landsmøte.

Siden Starmer overtok som partileder etter Jeremy Corbyn våren 2020 har prosjektet handlet om effektiv, profesjonell opposisjon mer enn om politisk innhold. Starmer har forfulgt de mange krisene som Boris Johnsons regjering har trukket på seg og foreslått korrigeringer gjennom kampen mot pandemien.

Mye har vakt respekt, men mer for grundig saksarbeid enn for politikken. På målingene har Labour periodevis nærmet seg regjeringspartiet, for så å falle tilbake igjen.

Partiopprydning

Derfor er Starmer allerede en mann med dårlig tid. Et nytt parlamentsvalg kan komme allerede våren 2023, eller enda tidligere dersom Boris Johnson ønsker det. Labour er et parti som mangler tillit i store deler av England utenfor storbyene.

Det har for en stor del mistet Skottland, som en gang var Labours kjerneområde. Brexit-debatten og partiets valg om å satse på en folkeavstemning nummer to var ødeleggende i noen velgergrupper som stemte nei; for andre var Jeremy Corbyns lederskap grunn nok til å forlate partiet.

Starmers mål var å komme videre fra alt dette; videre fra brexit-sårene, videre fra Corbyns dans med ytre venstre fløy og alt rusk som oppsto omkring ham. Slik har målet om å få frem et valgbart Labour også handlet om å rydde opp i eget parti.

Underveis i den opprydningen har Corbyn blitt suspendert og hans antatte arvtager Rebecca Long-Bailey sparket ut av Starmers skyggeregjering, begge for manglende oppgjør med antisemittisme. Starmer har snakket lenge og vel om sunn dømmekraft, respekt for fedrelandet og kompetent økonomisk politikk.

Talene har ofte falt for døve ører utenfor partiet – og inne i partiet har det ulmet blant de som så Corbyn-æraen som en sjelden mulighet for ytre venstre til å hevde sin rett.

Starmers agenda

Landsmøtet i Brighton ble enda et kapittel om loftsrydding og intern strid. Starmers forsøk på å endre reglene for valg av partileder – fra uravstemning tilbake til den gamle modellen med større vekt på parlamentsgruppens syn – lyktes ikke.

Hvor harde i klypa partiet skal være i økonomisk politikk er et løpende stridsspørsmål. Uenige er de også om hvordan man skal omtale motparten i det konservative partiet. Nestleder Angela Rayners tirade om avskum og styggedom i Boris Johnsons krets måtte Starmer selv ta avstand fra.

Noe til utgangspunkt for en landsmøtetale, kan man tenke, og Starmer fikk da heller ingen enkel jobb i møte med høylytte delegater som forsøkte å rope ham ned. Svaret var imidlertid snedig nok fra Starmer selv: «Skal vi rope slagord eller å forandre folks liv til det bedre, landsmøte?»

Det nye Labour som Starmer ønsker seg trekker med seg ideer fra æraen under Tony Blair og Gordon Brown, men har også plukket opp ideer fra tiden etterpå. Ikke minst gjelder det nye strategier for å støtte arbeidstagere og småbedrifter som i løpet av det siste tiåret har blitt skrubbet og dyttet på av både finanskrise, offentlige kutt, brexit og pandemi.

Et grunnlag for regjering?

Er det nok? Andre sosialdemokratiske valgseire denne høsten tyder på et nytt sett med muligheter for et sentrum/venstre «med en seriøs plan», som var formuleringen Starmer bygget talen sin på.

Labour må i så fall evne å forene unge, utdannede og flerkulturelle i byene med den store andelen velgere som er langt fra storbyen og like langt fra globaliseringens solside.

Partiet må forene by og bygd, industri og grønt verdisett. Og han kan ikke støtte seg på småpartier som får være genuint grønne eller sosialister og som han kan bygge et regjeringsgrunnlag med.

Mye må gjøres innenfor rammen av et og samme parti i et system (og med en valgordning) der to store uansett dominerer. Det er en lang motbakke dit, og om klatreren selv er kompetent er det ingen stor og tillitsfull heiagjeng som følger ham.

Ansvarlig for denne episoden av Pod Britannia er Trine Andersen i samtale med sine to medredaktører Erik Mustad og Øivind Bratberg.

Du kan høre episoden i Apple Podcasts, Spotify eller på nettsiden britiskpolitikk.no, som står bak podkasten.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS