Annonse
Den irske grensa har vært et stridsspørsmål siden forhandlingene om brexit startet høsten 2016.

EU og Storbritannia i tiden etter brexit

PODCAST: Mens britene utsetter tilpasningsperioden for tollklareringer mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia, utsetter EU parlamentet ratifiseringen av selve handelsavtalen.

Publisert

Storbritannia ligger langt fremme i sine vaksineprogram mot Covid 19. De ligger betydelig lenger fremme enn EU-landene. I skrivende stund er mer enn 25 millioner briter vaksinert og få andre land kan matche britenes tempo. Storbritannia har fått rikelig med vaksiner som følge av bilaterale avtaler med legemiddelfirmaene som produserer dem.

Disse avtalene kunne inngås fordi Storbritannia ikke lenger er EU-medlem, og det er det mange brexitere som fryder seg over.

Men i ukas podkast fra www.britiskpolitikk.no snakker vi mindre om Covid og vaksinering og mer om de utfordringene som enda ligger der for både Storbritannia og EU.

Mange av temaene har vært diskutert i flere år, men de får en annen aktualitet når britene nå faktisk er ute av unionen.

Hvilke retningslinjer skal følges?

Etter overgangsperioden gikk ut ved nyttår skapte handelsavtalen som partene inngikk før jul en ny hverdag på begge sider av den engelske kanalen. Grensen mellom britiske Nord-Irland og EU-medlemmet Irland skulle holdes åpen og reguleres av Nord-Irland protokollen. Handelsavtalen skal sikre fri ferdsel av varer og tjenester, men økt byråkrati i forbindelse med hvilke retningslinjer som skal følges skaper hodebry for britisk import og eksport.

Fiskerinæringen var skeptisk til handelsavtalen da den ble inngått før jul og finansnæringen i City of London ble i første måned av 2021 overgått av Amsterdam.

EU har heller ikke ratifisert handelsavtalen med Storbritannia og sier de av tekniske grunner må utsette dette til lenger ut på våren. Avtalen ble stemt gjennom det britiske parlamentet rett før nyttår.

Irsk grensetrøbbel

Den irske grensa har vært et stridsspørsmål siden forhandlingene om brexit startet høsten 2016. Enden på forhandlingene om EUs yttergrensa på den irske øye ble nedfelt i Nord-Irland protokollen. Protokollen er et tillegg til handelsavtalen som skal sikre at den nordirske Langfredagsavtalen og fredsprosessen respekteres. Dermed forblir grensa åpen for fri flyt, og grensa mellom EU og Storbritannia går nå i Irskesjøen. Varer innad i Storbritannia – mellom det britiske fastlandet og Nord-Irland – skal tollklareres og sjekkes på begge sider.

Men britene har foreløpig nektet å sette gang de omfattende tiltakene som avtalen med EU krever. Britene insisterer på at denne såkalte tilpasningsperioden skal vare helt frem til oktober. Dette forarger EU-topper som truer med rettslige skritt for britisk brudd på den inngåtte handelsavtalen.

Mens britene utsetter tilpasningsperioden for tollklareringer mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia, utsetter EU parlamentet ratifiseringen av selve handelsavtalen.

Stort fall i britisk eksport til EU

I løpet av januar i år falt britisk eksport til EU med over 40 prosent. Dette er det største fallet i eksport til EU siden rapporteringen begynte på 1990-tallet. Om dette er dramatisk eller bare en overgang er vrient å si. Men større byråkrati og køer på grensene har ført til varer holdes igjen på begge sider. Her spiller naturlig nok pandemien også sin rolle, spesielt med tanke på fallet i britisk økonomi siden årsskifte.

Særlig fiskerinæringen har tapt store summer på handelsavtalen. Mange fiskere stemte for brexit i 2016, og regjeringen lovet å ta tilbake britisk farvann til britiske fiskere. Men fiskeri, som ikke utgjør store summer i britisk BNP, ble en prestisjesak i siste runde av forhandlingene og næringen var svært misfornøyd da den britiske regjeringen måtte godta mange av EUs krav på området.

Forvaltning av handelsavtalen vil stå i sentrum for begge parter i 2021. Forhåpentligvis vil både EU og Storbritannia unngå rettslige tvister i denne tilpasningsperioden, men forholdet er enda anspent. Det er også for tidlig å konkludere med hvordan forholdene blir i tiden som kommer. Men tendensene peker så langt ikke i positiv retning for britene. Hvor mye av dette som skyldes pandemien er også for tidlig å fastslå.

I ukas episode av Pod Britannia møter du Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder, Øivind Bratberg, førstelektor ved Universitetet i Oslo og Trine Andersen, ansvarlig redaktør for britiskpolitikk.no. Hør episoden Tiden etter brexit her:

Du kan også høre den gjennom Apple Podcasts og Spotify, eller på nettsiden britiskpolitikk.no, som står bak podkasten.

Her kan du høre flere episoder av Pod Britannia

Powered by Labrador CMS