Grensespørsmålet mellom Irland og Nord-Irland ble tidlig et nærmest uløselig problem i brexit-forhandlingene. Med Storbritannia ute av EU ville unionens yttergrense trekkes mellom republikken Irland som EU-medlem og den britiske provinsen Nord-Irland.

Samtidig skulle den samme grensen være åpen for handel og annet samkvem, noe den nordirske Langfredagsavtalen (The Good Friday Agreement) fra 1998 forutsatte.

Slik var det fra første stund tydelig at Nord-Irland på et vis måtte være både innenfor og utenfor EUs indre marked og tollunion. Like tydelig var det at jo større avvik fra EUs standarder Storbritannia tok sikte på, jo vanskeligere ville det bli å være regionen mellom de to, slik Nord-Irland ble.

En statsministers fall, en annens frimodighet

Da Theresa May gikk av som statsminister sommeren 2019, var det etter mange fåfengte forsøk på å løse Nord-Irland-knuten. Etterfølgeren Boris Johnson var frimodig nok til å skrive under på en avtale med EU som kamuflerte snarere enn å løse grenseproblemet. Hvis den irske grensen skal holdes åpen, var resonnementet fra Johnson, får vi heller ordne med nødvendige kontroller annetsteds.

Slik fikk Johnson gjennomført utmeldingen av EU, og da utenforskapet trådte i kraft, var det med en grense som for de fleste praktiske formål ble trukket i Irskesjøen, mellom det britiske fastlandet og den grønne øya. Nord-Irland skulle på sin side være underlagt EUs reguleringer og handle fritt med naboene sør for grensen (og med hele EU ellers). Dermed kunne grensen på fastlandet mellom Irland og Nord-Irland holdes åpen.

Pølsekrig

Etter drøyt to år med dette regimet har det blitt tydelig nok at «innenriksfortolling», mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia, ikke er en løsning å leve med. Varehandel mellom England og Nord-Irland har lidd under et voksende skjemavelde og byråkrati, i realiteten det samme som råder mellom utmeldte Storbritannia og EU.

Mat, næringsmidler og medisiner har vært særlig trøblete, grunnet særlig strenge regler som ligger nedfelt i brexit-avtalen. Slik gikk det til at britene fikk vanskeligheter med å sende pølser fra Yorkshire for salg i Nord-Irland.

Hindrene for å sende settepoteter over Irskesjøen var en annen krise som vakte overskrifter, for ikke å snakke om små eiketrær som skulle plantes til ære for dronningens platinajubileum. Uvante handelshindre var nå blitt en del av britenes innenrikshandel, til stor misnøye blant politikere og opinionen i Nord-Irland.

En løsning?

Etter mye rasling med sablene er det nå en bærekraftig løsning som Brussel og London har fremforhandlet. Det såkalte Windsor-rammeverket reviderer Nord-Irland-protokollen, som igjen sorterer under britenes skilsmisseavtale med EU fra høsten 2019.

Det sentrale i avtalen er skillet mellom varehandel og transport internt i Storbritannia på den ene siden og det som skal over grensen til Irland og EU på den andre. Da statsminister Rishi Sunak presenterte avtalen, satt flyplassmetaforene løst: intern britisk handel skal følge et «grønt spor» og være fri for kontroller og skjemavelde, mens varer for eksport til EU skal følge «rødt spor», følges av kontroller og merkes individuelt.

Partene har blitt enige om innsyn i hverandres data om grensebevegelser. Helheten i det man har blitt enige om speiler tillit – der nettopp fraværet av tillit har vært karakteristisk for så mye av forholdet frem til nå.

Nord-Irlands egen knute

Den tilliten håper man også skal smitte på partene i Nord-Irland og især det dominerende unionistpartiet DUP. Partiet har i et snaut år nektet å ta del i selvstyreinstitusjonene i Belfast, i protest mot Nord-Irland-protokollen. DUPs oppfatning har vært at avtalen lenket Nord-Irland fast til naboene sør for grensen og med en slags husmannskontrakt med EU.

Unionistene og DUP ønsker ikke at Nord-Irland skal behandles annerledes enn andre land i unionen og dermed på sikt stå i fare for å bli løsrevet fra Storbritannia. Bak spøker også frykten for å havne i skvis internt i Nord-Irland, etter at valget i mai 2022 for første gang gjorde republikanske Sinn Féin til største parti i provinsen.

Vil den nye avtalen være nok til å overbevise DUP? Det vil den nærmeste tiden vise. I forsøket på å overbevise unionistene viste Sunak til det som nå omtales som «Stormont-bremsen» etter nordirenes nasjonalforsamling. Dersom minst 30 representanter der (og fra minst to ulike partier) ønsker å sette ned foten i møte med et bestemt EU-direktiv som skal gjelde for Nord-Irland, skal de kunne appellere til den britiske regjeringen, som så kan bruke en slags reservasjonsrett på Nord-Irlands vegne.

Den reservasjonsretten er neppe så funksjonell i praksis, og fra EUs side viser man til den som en kriseløsning, ikke ulik den samme retten Norge har, men svært sjelden praktiserer innenfor EØS. Prinsipielt viktig kan den likevel være og kanskje er det nok til å gi begge sider i Nord-Irland troen på sin egen selvstyremodell så vel som hopehavet med både Storbritannia og EU.

Et kvart århundre

Det begynner å haste for en slik enighet om felles vei videre. I april markeres de 25 år som har gått siden Langfredagsavtalen satte et punktum for tiår med vold, uro og terror mellom partene i Nord-Irland. Selvstyremodellen med delt makt mellom partene ble opprettet da, en skjør modell som fordeler makt og innflytelse og forsøker å holde samfunnet samlet om fred og fremgang. Brexit har bidratt til at hele den modellen har levd farlig i senere år. I april vil alle gode krefter håpe man kan enes om å rette ryggen og se fremover.

I denne episoden av Pod Britannia hører du Øivind Bratberg, førstelektor ved Universitetet i Oslo og Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder i samtale med Trine Andersen.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Pod Britannia

Hva nå, Skottland?

Om Pod Britannia

I Pod Britannia snakker vi om temaer som er viktige for å forstå britisk politikk og kultur. Bak podcasten står nettstedet britiskpolitikk.no, som drives av journalist Trine Andersen, førstelektor ved UiA Erik Mustad og førstelektor ved UiO Øivind Bratberg. I podcastene tar vi opp et bredt spekter av temaer, fra dagsaktuell politikk og kultur til historiske hendelser og portretter. Du finner podcasten på Itunes - og Spotify - samt på vårt nettsted. Alle episoder ligger også ute på Acast.

Sjekk ut flere podcaster på forskning.no

En gordisk knute i Nord-Irland er løst... eller?

Skottlands ukronede dronning Nicola Sturgeon kaster kortene

Kunsten å bli statsminister i medvind

Året da alt skjedde i Storbritannia