Henderson Island midt i Stillehavet har ingen innbyggere og er et av verdens mest avsidesliggende steder. Sjokkerte australske forskere kunne for kort tid tilbake slå fast at øya har mer plastsøppel på strendene enn det er funnet noe annet sted i verden. Forskerne fant i gjennomsnitt 671 plastbiter per kvadratmeter! Antakelig finnes det nesten 38 millioner biter og gjenstander av plast på den lille øya. Alt må ha blitt fraktet dit over havet. Men hvor kommer denne plasten fra? (Foto: Dr. Jennifer Lavers / Foreign & Commonwealth Office)
Så mye plast er det på strendene
Stadig flere steder i verden rydder folk plast fra strender. Det gir forskere mulighet til å anslå hvor mye plastsøppel som finnes og hvor det kommer fra.
Mye av strandryddingen foregår i rike land som ikke selv er hovedkilden til plastsøppelet i havet, konkluderer en fersk samlestudie der britiske forskere har sett på resultatene fra i alt 132 andre studier om marint søppel.
Over 250 000 tonn plastsøppel er til nå blitt fjernet fra strender i flere land, ifølge samlestudien.
Mye mer plast i verden
Siden vi begynte å få plast på 1950-tallet har økningen i verdens plastproduksjon skjedd raskt. Mye tyder på at økningen vil fortsette.
Hvor mye av all denne plasten som på ulike måter havner i havet, vet vi ikke. Vi vet heller ikke hvor mye plast som allerede finnes i havet i dag.
Men plasten som dukker opp på strender verden rundt kan gi oss en indikasjon på mengdene plast i havet og hvor den kommer fra.
Plast på stranden på Henderson Island i Stillehavet. Plastforurensingen i havet er blitt til det som kalles allmenningens tragedie. En situasjon som oppstår når en fellesressurs ødelegges, fordi alle de som kan ha glede av den handler til sitt eget beste. Overfiske og global oppvarming er to andre eksempler på allmenningens tragedie. (Foto: Dr. Jennifer Lavers / Foreign & Commonwealth Office)
Studie av øyer i Atlanterhavet
I en annen samlestudie har forskere fra Brasil konsentrert seg om Atlanterhavet, der situasjonen kan være annerledes enn i Stillehavet.
Forskerne har fått overblikk over hvor mye plast det er på strendene på 31 øyer ulike steder i Nord-Atlanteren og Sør-Atlanteren – fra Island og Færøyene i nord til øygruppen Sør-Georgia nær Antarktis. Mange av disse øyene spiller en viktig rolle for det biologiske mangfoldet, både på land og i havet.
På de fleste av øyene i Atlanterhavet er det plast fra fiskefartøy og andre skip som dominerer på strendene. Det viser et flertall av studiene de brasilianske forskerne har lest.
Plast fra fiskefartøy
Mer enn 40 prosent av plasten som ble funnet på øyene i Atlanterhavet kan knyttes til fiske, konkluderer denne studien.
Mye er garn og garnblåser. Også mye av husholdningssøppelet som plastflasker og plastposer på disse øyene, kommer antakelig fra båter.
På Falklandsøyene i Sør-Atlanteren kunne 38 av 40 typer plast på strendene knyttes til fiske.
Mest plast har forskere funnet på den lille øya Ascension som ligger midt mellom Afrika og Sør-Amerika.
Plast på Svalbard
Fra Svalbard har en gruppe tyske forskere skrevet en studie basert på det som kalles folkeforskning («citizen scienze»). Forskerne har nemlig fått hjelp av turister om bord på cruiseskip til å undersøke plastforurensningen langs seks strender på Svalbard.
På Svalbard kan over 80 prosent av plasten på strendene knyttes til fiske og fiskefartøyer, konkluderer disse forskerne.
Annonse
Folkeforskere fra cruiseskip har hjulpet tyske forskere med å kartlegge plast på seks strender på Svalbard. De dokumenterte også plastforsøplingen med bilder.
Svensk studie på plastikk-pellets
I en annen ny studie ledet av forskere ved Gøteborg universitet sin marine forskningsstasjon i Fiskebäckskil på Bohuslänkysten, har forskere sett nærmere på de millionvis av små plastikkbitene – plastikk-pellets – som ender opp i havet.
Mye av plasten er nemlig i pelletsform, før den blir til alle slags plastprodukter vi kjøper.
Disse små kulene havner på ulike vis i naturen, i vann og til sist i havet.
De svenske forskerne slår fast at dette kan skje både når plastpellets produseres og transporteres. Forskerne mener at mye kan gjøres gjennom mer kontroll og strengere regler for alle som håndterer plastikkpellets. Og det haster å få gjort noe med dette problemet, konkluderer forskerne.
Mye er mikroplast
Det hører med at det meste av plasten i verdenshavene antakelig er biter som er mindre enn en centimeter store. Ofte omtales dette som mikroplast.
For å gjøre forskning og observasjon enklere, skiller forskere nå mellom makroplast og mikroplast. Det siste altså ofte definert som biter på mindre enn en centimeter.
Solstråling er med på å bryte ned plasten til mindre biter. Det samme gjør bølger i havet. Men mye plast er svært motstandsdyktig mot nedbrytning. Plast i havet kan overleve i hundrevis av år, kanskje i tusen år.
Hvor mye av plasten som synker ned i havet, vet vi ikke. Plast er gjenfunnet i alt fra små fisker til store havpattedyr som hvaler.
Referanser:
Falk Schneider M. fl: «Collected marine litter — A growing waste challenge», Marine Pollution Bulletin, mars 2018. Sammendrag.
Annonse
Raqueline C. P. Monteiro m. fl: «Plastic pollution in islands of the Atlantic Ocean», Environmental Poillution, juli 2918. Sammendrag
Therese M. Karlsson m. fl: «The unaccountability case of plastic pellet pollution», Marine Pollution Bulletin, mars 2018. Sammendrag.
Foreign & Commonwealth Office: «Henderson Island: Plastic pollution in paradise», april 2018
Andrés Cózar: «Plastic debris in the open ocean», PNAS, 2014
