Planter tar vare på familien

De behandler søsken bedre enn fremmede. For første gang er det dokumentert at planter bryr seg om familien sin.

Publisert
– Dette er de første bevisene på at planter gjenkjenner slektninger og at søsken drar nytte av hverandre, sier professor Susan Dudley. (Foto: Finn O'Hara)
– Dette er de første bevisene på at planter gjenkjenner slektninger og at søsken drar nytte av hverandre, sier professor Susan Dudley. (Foto: Finn O'Hara)

Et hest som holder vakt mens resten av flokken beiter. En arbeidsmaur som spesialiserer seg på å samle byggematerialer mens andre sanker mat. Du kjenner sikkert mange eksempler på at dyr, fugler, fisk og insekter lever sammen og hjelper hverandre.

Men visste du at plantene også velger å hjelpe noen og konkurrere mot andre?

– Vi har funnet de første bevisene på at planter gjenkjenner slektninger og at søsken drar nytte av hverandre, sier Susan Dudley.

Hun er professor i biologi ved McMaster-universitetet i Canada. Sammen med forskere ved to andre kanadiske universiteter har hun forsket på familielivet til planter.

– Planter lever tett sammen med andre planter. Når de formerer seg, sprer de seg ofte svært lokalt, slik at de har muligheten til å samhandle med søsken. Utviklingsteori forteller oss at det å hjelpe en slektning, også øker din egen overlevelsesevne, enten du er et dyr eller en plante, sier Dudley.

Friskere

Når hun snakker om «søsken» i plantenes verden, tenker hun på planter som kommer fra frøene til den samme morplanten. Dudley og McMaster-forsker Amanda File har dyrket ugressplanten beiskambrosia (Ambrosia artemisiifolia) i grupper som var sammensatt på forskjellige måter.

Ambrosiaen lever i symbiose med en sopp som får sukker fra planten, og samtidig hjelper røttene til planten med å ta opp mer vann og næring, og også beskytter den mot sykdommer.

I noen av pottene plasserte forskerne planter som stammet fra samme morplante, i andre sto planter som ikke hadde noe slikt slektskap. Noen av pottene fikk tilført soppsporer.

Beiskambrosia lever i symbiose med en sopp, og skaffer seg et bedre nettverk under bakken når den vokser sammen med søsken fra samme morplante. (Foto: Sue Sweeney, Wikimedia Commons)
Beiskambrosia lever i symbiose med en sopp, og skaffer seg et bedre nettverk under bakken når den vokser sammen med søsken fra samme morplante. (Foto: Sue Sweeney, Wikimedia Commons)

– Potter med søsken viser et større og bedre nettverk av sopp og røtter, konstaterer Dudley.

Det henger i sin tur sammen med både nitrogeninnholdet i bladene og sykdommer på røttene.

– Dette betyr større fordeler for planter som vokser sammen med søsken, sier hun.

Røtter i riktig retning

Dette er ikke første gang de kanadiske forskerne publiserer resultater som tyder på at planter er familieorienterte.

Tidligere har de vist hvordan strandreddik (Cakile edentula) svarer fremmede planter med å utvikle flere røtter, slik at de kan konkurrere bedre om næringsstoffene under bakken.

Når de andre plantene de vokser sammen med er søsken, så reagerer ikke strandreddiken på samme måte.

I en annen artikkel skriver professor Philip N. Benfey ved Duke-universitetet i North Carolina hvordan rotsystemene til risplanter også tar hensyn til slektskap. De har dyrket ris i gjennomsiktig gelé for å kunne følge med på rotsystemene.

Det viste seg at røttene til planter med de samme arveanleggene, hadde en tendens til å vokse mot hverandre, mens rotsystemene til planter som ikke hadde de samme genene, hadde en tendens til å unngå hverandre.

Referanser:

Amanda L. File, John Klironomos, Hafiz Maherali, Susan A. Dudley, Plant Kin Recognition Enhances Abundance of Symbiotic Microbial Partner, Plos One 2012, doi: 10.1371/journal.pone.0045648

Susan A Dudley og Amanda L File, Kin recognition in an annual plant, Biology Letters 2007, doi: 10.1098/rsbl.2007.0232

Suqin Fang, Randy T. Clark, Ying Zheng, Anjali S. Iyer-Pascuzzi, Joshua S. Weitz, Leon V. Kochian, Herbert Edelsbrunner, Hong Liao, Philip N. Benfeya, Genotypic recognition and spatial responses by rice roots, Proc Natl Acad Sci U S A 2013, doi: 10.1073/pnas.1222821110