NASA forbereder seg på å sende astronauter til månen igjen.

Første del av måneprogrammet Artemis er planlagt å gjennomføres i år. Da skal et ubemannet romskip sendes rundt månen og tilbake.

I fremtiden er målet å etablere en base på månen, der astronauter kan oppholde seg over lengre tid.

Kanskje kan de ha bruk for et veksthus med planter, dyrket i «jord» fra månen?

Forskere ved University of Florida har fått låne noen gram med dyrebar månesand fra NASA. De har testet om planter kan vokse i det grå, løse steinmaterialet.

Potter på størrelse med fingerbøl

Forskerne fikk tilgang på 12 gram månesand eller regolitt, som løsmaterialet på månen kalles. Det tilsvarer noen teskjeer.

Materialet ble samlet inn på Apollo-oppdrag nummer 11, 12 og 17.

Forskerne la månejorden i små potter på størrelse med fingerbøl. Jorden ble vætet med vann og tilsatt næringsstoffer. Deretter ble frø av planten vårskrinneblom sådd.

Forskerne sådde også frø i en mineralblanding som er laget for å etterligne jord på månen og Mars.

Så var det bare å vente og se.

Det ble grønt

Etter par dager sjekket forskerne frøene, skriver The Guardian. Til forskernes glede spirte det i månesanden.

– Det var et bitte lite hav av grønt på den grå månesanden som bare var forbløffende, sier Robert Ferl til avisa.

De fleste av frøene spiret.

– Det fortalte oss at månejorden ikke forstyrret hormonene og signalene involvert i plantespiring, sier Anna-Lisa Paul, som også har deltatt i studien, i en pressemelding.

Harde kår

Men det var ikke bare lett for plantene som prøvde seg i ekte månejord.

De klarte seg dårligere enn den andre gruppen.

Da forskerne tynnet ut i pottene, var de små røttene til månesand-plantene forkrøplet og småvokste.

Etter noen dager gikk veksten over bakken også saktere. Plantene var mer variable i størrelse enn den andre gruppen, og noen hadde svart-røde pigmentflekker, skriver Gizmodo.

Dette var tegn på stress. Det ble også bekreftet av genetiske undersøkelser.

– På det genetiske nivået trakk plantene frem verktøyene som vanligvis brukes til å takle stressfaktorer, slik som salt, metaller eller oksidativt stress. Vi kan trekke en slutning om at plantene oppfatter månens jordmiljø som stressende, slår Paul fast.

Forskjell på månesanden

Det er kanskje ikke så rart at plantene fikk litt trøbbel. Regolitten på månen er rik på jernpartikler og har mye glassfragmenter fra meteoritter som kan være skarpe, ifølge The Guardian.

Materialet var fra tre forskjellige plasser på månen. Forskerne så at det hadde litt å si.

Plantene i jorden fra Apollo 11, klarte seg dårligst, mens de som vokste i regolitt fra Apollo 17 klarte seg bedre. Det ble bekreftet av gen-undersøkelsene.

Forskerne tror eldre sand fra topplaget, som har blitt utsatt for stråling over lang tid, kan være vanskeligere å leve i for plantene.

Hvis det stemmer, kan det være en fordel å bruke materiale fra yngre deler av månens overflate. Det er der hvor store lavastrømmer har flommet ut i fortiden.

– Et stort skritt videre

Selv om månemateriale ikke var optimalt for plantene, så har forskerne nå fått svar på noe de har lurt på lenge.

– Vi ønsket å gjøre dette eksperimentet fordi vi i årevis stilte oss dette spørsmålet: Kan planter vokse i månejord? sier Ferl i pressemeldingen.

– Svaret viser seg å være – ja.

Det er et stort skritt videre å vite at det er mulig, sier Simon Gilroy som forsker på plantevekst i rommet ved University of Wisconsin-Madison. Han har ikke deltatt i studien.

– Det virkelige neste trinnet er å gå og gjøre det på månens overflate, sier han til Associated Press.

Referanse:

Anna-Lisa Paul, Stephen M. Elardo & Robert Ferl: «Plants grown in Apollo lunar regolith present stress-associated transcriptomes that inform prospects for lunar exploration», Communications Biology, 12. mai 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Månen er i ferd med å bli truffet av romskrot