Små, nesten usynlige kjertler på bladene til krekling inneholder stoffer som har stor innvirkning på andre organismer. (Foto: Kari Anne Bråthen)
Små, nesten usynlige kjertler på bladene til krekling inneholder stoffer som har stor innvirkning på andre organismer. (Foto: Kari Anne Bråthen)

Forskeren forteller: Klimaendringene kan føre til en grønn ørken

Med varmere klima kan en vakker dvergbusk føre til problemer for andre norske planter.

Publisert

Den nye, omfattende studien kan du lese her: 

Bråthen, K.A., Gonzalez, V.T. & Yoccoz, N.G. (2017) Gatekeepers to the effects of climate warming? Niche construction restricts plant community changes along a temperature gradient. Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics. https://doi.org/10.1016/j.ppees.2017.06.005

Andre referanser

Bråthen, K.A., González, V.T., Iversen, M., Killengreen, S., Ravolainen, V.T., Ims, R.A. & Yoccoz, N.G. (2007) Endozoochory varies with ecological scale and context. Ecography, 30, 308-320.

González, V.T., Junttila, O., Lindgård, B., Reiersen, R., Trost, K. & Bråthen, K.A. (2015) Batatasin-III and the allelopathic capacity of Empetrum nigrum. Nordic Journal of Botany, 33, 225-231.

Iversen, M., Fauchald, P., Langeland, K., Ims, R.A., Yoccoz, N.G. & Bråthen, K.A. (2014) Phenology and cover of plant growth forms predict herbivore habitat selection in a high latitude ecosystem. Plos One, 9(6): e100780.

Karlsen, S.R., Jepsen, J.U., Odland, A., Ims, R.A. & Elvebakk, A. (2013) Outbreaks by canopy-feeding geometrid moth cause state-dependent shifts in understorey plant communities. Oecologia, 173, 859-870.

Nilsson, M.C. & Wardle, D.A. (2005) Understory vegetation as a forest ecosystem driver: evidence from the northern Swedish boreal forest. Frontiers in Ecology and the Environment, 3, 421-428.

Olofsson, J., Ericson, L., Torp, M., Stark, S. & Baxter, R. (2011) Carbon balance of Arctic tundra under increased snow cover mediated by a plant pathogen. Nature Climate Change, 1, 220-223.

Tybirk, K., Nilsson, M.C., Michelson, A., Kristensen, H.L., Shevtsova, A., Strandberg, M.T., Johansson, M., Nielsen, K.E., Rils-Nielsen, T., Strandberg, B. & Johnsen, I. (2000) Nordic Empetrum dominated ecosystems: Function and susceptibility to environmental changes. Ambio, 29, 90-97.

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning. Vil du skrive? Ta kontakt på [email protected]

Konsekvensene av et varmere klima i Norge er for mange assosiert med et rikere mangfold av planter – helt enkelt fordi det er flere arter som trives under et varmere klima og som etter hvert også vil trives hos oss.

Krekling er nær enerådende i mange områder. Med blader av svært lav beiteverdi skaper den landskap som for reinen og andre beitedyr er som en grønn ørken å regne. (Foto: Kari Anne Bråthen)
Krekling er nær enerådende i mange områder. Med blader av svært lav beiteverdi skaper den landskap som for reinen og andre beitedyr er som en grønn ørken å regne. (Foto: Kari Anne Bråthen)

Men hva om vi har en plante i Norge som hindrer andre planter i å vokse fram? Kan vi istedenfor få en grønn ørken? Resultater fra en nylig publisert, storskala studie tyder på det.

I vår flora har vi planter som også vil trives med et varmere klima, og de har et fortrinn fordi de allerede er her.

En av disse plantene er krekling. En vakker dvergbusk som mange steder lager tette tepper over kystheier og fjellvidder, og som er vanlig i skogbunnen i våre bjørke-, furu og granskoger. Og krekling lager krøkebær, som mange vet å verdsette for sin gode saft.

Men krekling er en usedvanlig dvergbusk. Den har egenskaper som hindrer andre organismers framvekst.

En usedvanlig dvergbusk

Med sine eviggrønne blader har kreklingen utviklet egenskaper som gjør at den, til tross for at den vokser svært sakte, kan bli nær enerådende. Krekling er dominerende i områder med svært ulike klima, fra fuktig kystklima til tørt innlandsklima.

Den har giftige stoffer på bladene som, når de faller til bakken og etter hvert bakes inn i jorda, kommer i kontakt med jordorganismer og røttene til andre planter. Røttene til nyspirte frø er spesielt utsatt, og spirene makter ikke å vokse.

Bladene til krekling er ørsmå, men til gjengjeld er det mange av dem og de kan ha blitt produsert over lang tid fordi en kreklingplante kan bli langt over 100 år. Fordi giftstoffene på bladene er svært bestandige, hopes de opp i jorda. Der dvergbusken har suksess kan det således utvikle seg en grønn ørkentilstand.

Annen type gjengroing

Gjengroing av åpent kulturlandskap med skog er et kjent fenomen i dagens Norge, der et artsmangfoldig kulturlandskap går tapt med skogens inntreden.

Kreklingens framvekst kan sammenlignes med skogens. Ikke i den forstand at den tar utsikten, for med våre øyne holder den landskapet fortsatt åpent, men fordi den reduserer artsmangfoldet av planter.

Og det er spesielt arter av urter og gress, arter som har kortere livslengder, som forsvinner ut av vegetasjonen der krekling er tilstede.

Unngås av reinen

Bærene til krekling, krøkebær, er saftfulle og svært rike på anti-oksidanter. De spises av en rekke beitedyr og fugler. Fordi frøene har tilpasninger som gjør at de overlever en tur gjennom dyrene, spres de til nye habitater der krekling kan etablere seg. Slik kan krekling stadig utvide sitt leveområde. (Foto: Kari Anne Bråthen)
Bærene til krekling, krøkebær, er saftfulle og svært rike på anti-oksidanter. De spises av en rekke beitedyr og fugler. Fordi frøene har tilpasninger som gjør at de overlever en tur gjennom dyrene, spres de til nye habitater der krekling kan etablere seg. Slik kan krekling stadig utvide sitt leveområde. (Foto: Kari Anne Bråthen)

Bladene til krekling har lav beiteverdi og reinen beiter mindre i områder der det er mye av dvergbusken. Siden det kan bli mer krekling ettersom klimaet blir varmere, kan således reinen få mindre område å beite. Ikke usannsynlig reduseres beiteområdene for mange av våre andre beitedyr også.

Men under toppår av både smågnagere og bjørkemålere, og der dyretråkkene går, gir krekling tapt. Ihvertfall ser det slik ut over bakken. De giftige stoffene i jorda er sannsynligvis ikke borte, så krekling har god tid til å komme seg tilbake. 

En grønn ørken

I tillegg til et varmere klima hjelpes sannsynligvis kreklingen indirekte fram av beitedyrenes matvalg. Beitedyrene spiser mange av de andre plantene som vokser sammen med krekling. Der disse andre plantene beites bort kan dvergbusken sakte vokse fram.

Våre forventninger om at et varmere klima vil gi et frodigere landskap med flere arter kan slå til, men mest sannsynlig der krekling ikke er tilstede i floraen. Der den er tilstede er det vel så sannsynlig at et varmere klima forårsaker utvikling av grønne ørkentilstander her i nord.