Hvorfor var dinosaurene så store?

Krittida var kjempenes tidsalder, og kloden har ikke sett så mange og digre skapninger verken før eller siden. Men hvorfor? Forskerne tror plantene kan ha svaret.

Publisert

År 100 millioner f.Kr. På slettene i Nordvest-Amerika gresser ettonns dinosaurer i flokker på over 10 000 dyr. Men disse er bare smårusk.

Digre planteetere og rovdyr på godt over ti tonn dundrer rundt over hele kloden, og den aller største er argentinosaurusen fra Sør-Amerika. Den er 35 meter lang fra snute til haletipp, og veier 100 tonn.

I forhold til disse størrelsene har vi ikke mye å stille opp med i dag. Selv de største elefantene veier ikke mer enn sju - åtte tonn, og ikke tramper de rundt i flokker på tusenvis av dyr heller. Amerikanske forskere tror dunger av mat kan være forskjellen på da og nå, melder New Scientist.

Forskjellig luft

"Moderne ginkotre."
"Moderne ginkotre."

Geologiske spor antyder at atmosfæren den gangen inneholdt fem ganger så mye karbondioksid enn i dag, og 1,5 ganger så mye oksygen. Planter bruker karbonet i lufta som byggemateriale. Kanskje det kan bety at plantene vokste mye fortere den gangen enn nå?

Sara Decherd fra Nord-Carolina State University bestemte seg for å teste ut om urtidsatmosfæren virkelig kunne få planter til å sprute i været. Dermed simulerte hun like godt krittidslufta i et rom. Der dyrket hun ginkotrær, som kan regnes som en slags levende fossiler og var utbredt for 100 millioner år siden.

Vokser fortere

"Var det langt frodigere i dinosaurenes storhetstid?"
"Var det langt frodigere i dinosaurenes storhetstid?"

Resultatet var som ventet: fotosyntesen i plantene gikk tre ganger så fort som vanlig. Dette kan tyde på at plantene virkelig vokste fortere før i tida, og at den frodige vegetasjonen kunne holde liv i mange og digre vegetarianere. Dermed ble det etefest for rovdyra også, og de vokste antageligvis takt med sine gigantiske bytter.

Men det er mange faktorer som spiller inn, både når det gjelder hvor fort plantene egentlig vokste og hvor digre dyra ble. Endelige løsning på den noe gigantiske problemstillinga får vi nok ikke før Steven Hawking finner opp ei tidsmaskin. Og til dere som drar tilbake for å undersøke: ta for all del ikke med dere Fedon.

Referanse:

Veggie monsters, Rapport fra Society of Vertebrate Paleontology meeting i St. Paul, Minnesota, 15-18 oktober 2003, New Scientist 25. oktober 2003.