De to julestjernene

Jupiter varmblek i syd om kvelden, Venus sølvblank i øst om morgenen: To planeter er årets julestjerner.

Publisert

Jula feires med lys i mørket, og mørketida åpner for de store utsyn på himmelen.

I år kan lys og utsyn kombineres. To planeter tenner minner om julestjerner fra barndommens bibelhistorie og Prøysenvisa.

Venus går ned i vest, som "kveldsstjernen" (Foto: Mila Zinkova, Creative Commons, se lisens)
Venus går ned i vest, som "kveldsstjernen" (Foto: Mila Zinkova, Creative Commons, se lisens)

Jupiter i sør

Om kvelden kan du la planeten Jupiter lyse opp julehimmelen, enten du står i vinduet og ser den over taket, eller den lyser foran deg over skiløypa mellom graner og fjell.

Du kjenner den lett igjen i sør på det kraftige, blekgule lyset. Selv om Jupiter ligger om lag fem ganger lenger fra sola enn jorda gjør, så sender skybeltene som dekker kjempeplaneten mye av det bleke sollyset tilbake mot oss.

Jupiter skiller seg også ut fra stjernene omkring ved at den lyser jevnt, som de andre planetene i vårt solsystem.

De fjerne stjernene glitrer derimot ofte. Det kommer av urolig luft bryter lyset fra de punktformede lyskildene. Planetene er mye nærmere. De større planetskivene blir ikke så lett påvirket av lysbrytninger i lufta.

Galileiske måner

Jupiter og de galileiske månene Io, Europa, Ganymedes og Callisto slik de ser ut gjennom en mindre stjernekikkert (Foto: stewartde, Wikimedia Commons, se lisens)
Jupiter og de galileiske månene Io, Europa, Ganymedes og Callisto slik de ser ut gjennom en mindre stjernekikkert (Foto: stewartde, Wikimedia Commons, se lisens)

Så stor er skiven til Jupiter, at selv en vanlig turkikkert kan la deg skimte den. Du vil også kunne se de fire største galileiske månene til Jupiter: Io, Europa, Ganymedes og Callisto.

Navnet har de fått fordi den italienske astronomen Galileo Galilei var den første som i 1609 tok teleskopet i bruk for å se på stjernene, og oppdaget disse fire månene.

Teleskopet til Galilei forstørret rundt 20 ganger. Selv det minste amatørteleskop til under to tusenlapper forstørrer langt mer i dag.

Fra natt til natt vil du se at de galileiske månene har flyttet seg. De pendler fra side til side i banene rundt Jupiter. Io gjør rundturen på litt under to jorddøgn, og beveger seg faktisk så raskt at du kan se bevegelsen i løpet av samme natt. Callisto er ytterst og trenger nesten 17 døgn på rundturen.

Betlehemsstjernen

Jupiter står nå på grensen mellom stjernebildene Fiskene og Vannmannen. Et sammentreff gjør at planeten stod i dette området også seinhøstes for over 2000 år siden, rundt tiden da Jesus ble født.

Det har vært mange spekulasjoner rundt Betlehemsstjernen. Det blir antatt at Jesus ble født rundt 6 og 4 år før vår tidsregning.

I året 7 før vår tidsregning stod Jupiter sammen med planeten Saturn hele tre ganger, i mai, september og desember. Dette er en mulig forklaring på stjernen som ifølge evangeliene ble sett av “de vise menn”.

Saturn og Venus

Fasene til planeten Venus (Foto: Statis Kalyvas - VT-2004 programme)
Fasene til planeten Venus (Foto: Statis Kalyvas - VT-2004 programme)

I våre juletider finner vi Saturn igjen i øst på morgenhimmelen. Den lyser litt svakere enn Jupiter, men med det samme jevne, gule lyset.

Saturn blekner likevel mot det sølvblanke lyset fra ”morgenstjernen”, planeten Venus. Venus er det tredje mest lyssterket himmellegemet, nest etter månen og sola.

Det skjærende, hvite lyset er gjenskinn fra sola. Ikke bare står Venus nær sola, men hele planeten er dekket av nesten hvite skyer. Ingen andre planeter reflekterer så mye lys tilbake som Venus.

Morgenstjerne og aftenstjerne

Siden Venus går i en bane nærmere sola, innenfor jordbanen, vil vi se at den pendler fra den ene siden av sola til den andre.

En måned er den øst for sola, og sees på kveldshimmelen etter solnedgang. Noen måneder seinere er den vest for sola, og sees på morgenhimmelen før soloppgang.

Det er derfor den kalles ”morgenstjernen” eller ”aftenstjernen”.

Når Venus nærmer seg jorda i banen sin, vil vi se den mer og mer i silhuett i forhold til sola. Det betyr at Venus får en opplyst sigd og en skyggeside. Venus har altså faser, akkurat som månen.

Venuspassasje

Venuspassasjen i 2004 (Foto: Jan Herold, Wikimedia Commons, se lisens)
Venuspassasjen i 2004 (Foto: Jan Herold, Wikimedia Commons, se lisens)

Og slik som månen en sjelden gang går foran sola og formørker den, så gjør Venus det samme. Men Venus er så liten at den ikke klarer å formørke hele sola. Vi ser Venus gli som en liten mørk flekk over solskiven i løpet av noen timer. Det kalles en Venuspassasje.

Sist vi så en Venuspassasje her i Norge, var 8. juni 2004. Neste mulighet blir 6. juni 2012, men du må reise til Nord-Norge og midnattssola for å se den i sin helhet. I Sør- og Midt-Norge er passasjen allerede i gang når sola står opp.

Den som skal se neste komplette Venuspassasje fra hele gamlelandet, må finne ungdomskilden. Den finner nemlig ikke sted før om 237 år, 11. juni 2247.

Over nyttår

Men Venus vil fortsatt være morgenstjernen i noen uker framover, helt til den pendler tilbake mot sola og slukes av lysere morgener når våren nærmer seg i begynnelsen av februar.

Jupiter vil holde seg på kveldshimmelen mye lengre. Først i mars vil den forsvinne inn ned mot vest i lysere vårkvelder.

Men da begynner en ny og heftigere lysfest. Sola vender tilbake!

Lenker

Ukas stjernehimmel i Sky&Telescope, amerikansk astronomitidsskrift

Interaktivt stjernekart fra Sky&Telescope (krever gratis registrering)

Artikkel om teleskopene til Galileo Galilei

Betlehemsstjernen, en astronomisk oversikt av Nick Strobel fra Bakersfield College

Om Venuspassasjen i 2012, fra det norske nettstedet bangirommet.no