Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er lett å tenke på solsystemer som variasjoner over vårt eget: Ei middels stor sol i midten og en håndfull planeter strødd i baner utenfor. Men de fleste sollignende stjernene i galaksen svirrer faktisk rundt i par.
Forskerne har lenge antatt at det må finnes planeter også i slike binære systemer, men det var først i fjor at romteleskopet Kepler fikk et første glimt av en slik klode: Kepler-16 b – uformelt omtalt som Tatooine – etter Star Wars-planeten med to soler.
Neste spørsmål var ikke overraskende: Hvor vanlig er slike verdener? Med bare ett eksempel var det umulig å si om Kepler-16 b var ordinær eller en skikkelig sjeldenhet. Og det er altså her de nye resultatene kommer inn.
I ukas utgave av Nature presenterer et stort team av forskere to nye kloder: Kepler-34 b og Kepler-35 b, som suser i bane rundt hver sine sett med dobbeltsoler.
Millioner av planeter
De nyoppdagede verdenene ser ut til å være gasskjemper med lav tetthet. Den ene kretser rundt et par av tett omslyngede stjerner i solstørrelse, mens den andre planeten svever rundt to tette, men litt mindre soler.
Klodene bruker henholdsvis 289 og 131 dager på en runde rundt stjerneparet.
- Den observerte raten av planeter rundt binære stjerner i vårt utvalg indikerer at mer enn én prosent av tette binære stjerner har gigantplaneter, skriver William F. Welsh i Nature.
Det betyr igjen at det antageligvis finnes millioner av slike planeter i Melkeveien. I tillegg er galaksen full av binære stjerner som kretser lenger fra hverandre. Forskerne har ikke engang begynt å lete i slike systemer.
Alt i alt ser det altså ikke ut som om Tatooine er så spesiell, selv om det særegne med Star Wars-planeten er at den består av stein og sand (og er oppvekststedet for Luke Skywalker).
Alt tyder på at alle de tre Kepler-planetene er gasskjemper med temperaturer som enten er litt for høye eller lave for liv.
Dessuten er nok årstidene der ute en smule ekstreme, kommenterer John Southworth fra Keele University i Nature.
Strålinga fra de to stjernene varierer ikke bare over de noen titalls dagene de to stjernene bruker på å kretse rundt hverandre, og de noen hundre dagene planetene bruker på en runde rundt solene.
Det vil også være variasjoner over en lengre tidsskala på grunn av måten de tre himmellegemene virker på hverandre.
Annonse
Referanser:
W. F. Welsh et al., Transiting circumbinary planets Kepler-34 b and Kepler-35 b, Nature 2012. Publisert online 11. januar 2012
John Southworth, A new class of planet, Nature, 2012. Publisert online 11. januar 2012