Det er lett å se at månen er rund.

Og du har nok sett bilder av planetene i solsystemet. Både jorden, månen og de andre planetene har en ting til felles: De er runde.

Men hvorfor er de det? Kunne de like godt ha vært firkantede, avlange eller hullete som en ost?

En leser spør: «Finnes det en naturlov som bestemmer formen på planeter?

Tyngdekraften bestemmer

Vi har spurt fysiker Troels C. Petersen fra Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet.

– Det er tyngdekraften som bestemmer over planetenes form, forklarer han.

Det en planet er laget av, har lavest mulig energitilstand når den har en rund form.

– En stein har for eksempel den laveste energitilstanden når den har rullet ned en bakke i stedet for å ligge på toppen. Tyngdekraften får alt til å rulle nedover bakken og sørger dermed for at det ikke er noen bakker eller kanter - eller iallefall små bakker og kanter, utdyper Petersen.

Det er også et annet element som henger uløselig sammen med tyngdekraften. Og det er størrelsen på himmellegemene.

– De må være store nok til å kunne holde seg sammen, sier Petersen.

Hvis ikke de er store nok, er heller ikke tyngdekraften sterk nok. Da kan de ha en kantet overflate og ligne en stor stein, avhengig av hvordan den opprinnelige formen så ut, og hvilke objekter som har truffet den underveis.

Asteroider er for eksempel for små til at tyngdekraften former dem og gjør dem runde.

Ikke helt runde

Fordi planetene roterer, er de faktisk ikke helt kuleformede og runde. De buler ut på midten, ved ekvator. Det gjør også jorden, og den formen heter en rotasjonsellipse.

– Det vil si at hvis det er en stor planet, er den rund. Og hvis den roterer, blir den litt flattrykt, sier Petersen.

Og det gjelder uansett hvilket materiale planetene består av. Om det er is, gass eller stein.

Hvis en planet roterte enda raskere enn de planetene vi kjenner i dag, kunne man forestille seg at de kunne bli mer flate.

– Planeten måtte rotere helt utrolig raskt. Og før den ble flat, ville den nok bli revet fra hverandre, forklarer han.

Når er noe en planet?

Hvis et himmellegeme ikke er stort nok, er det ikke en planet. Slik er det for eksempel en dvergplanet eller en asteroide.

– Pluto er stor nok til at tyngdekraften gjør den rund. Men likevel blir den kalt en dvergplanet. Det er fordi den ikke er stor nok til å rydde banen for andre himmellegemer.

Enda et eksempel på et himmellegeme har en svak tyngdekraft, er en av Saturns måner.

– Månen Iapetus har en fjellkjede omkring ekvator. Man spekulerer på om den en gang hadde ringer som den ikke har kunnet holde oppe. Og den har ikke tyngdekraft nok til å trekke fjellene ned mot seg selv, sier Petersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.