Tatt av solvinden

Den tynne atmosfæren på Mars blir revet i stykker av sola. Solvinden drar med seg store bobler av atmosfæren ut i rommet.

"Mars fotografert av romsonden Rosetta. (Foto: ESA)"
"Mars fotografert av romsonden Rosetta. (Foto: ESA)"

Atmosfæren på Mars består hovedsakelig av karbondioksid og små mengder oksygen og nitrogen. Vår egen planets atmosfære inneholder mest nitrogen og oksygen.

Men atmosfæren på krigsgudens planet er svært tynn. På bakken er lufttrykket bare rundt én prosent av lufttrykket på jorda.

Under slike forhold koker all væske voldsomt og fordamper med én gang. Derfor finnes det ikke flytende vann på overflaten av Mars i dag.

Forskerne regner likevel med at atmosfæren har vært omtrent like tykk som jordas atmosfære. For rundt to milliarder år siden var kanskje så mye som en tredjedel av vår røde naboplanet dekket av vann.

Sent eller raskt

Hvorfor og hvordan har atmosfæren på Mars forsvunnet?

Forskerne har spekulert på om sammenstøtet med en stor asteroide fjernet det meste av atmosfæren på én gang.

Eller kanskje ble atmosfæren sakte men sikkert filt bort av solvinden, strømmen av ladde partikler som sola hele tiden sender ut i rommet.

"For rundt 2 milliarder år siden var kanskje så mye som en tredjedel av Mars dekket av hav. (Illustrasjon: NASA)"
"For rundt 2 milliarder år siden var kanskje så mye som en tredjedel av Mars dekket av hav. (Illustrasjon: NASA)"

Nå viser nye målinger foretatt med romsonden Mars Global Surveor at atmosfæren kanskje har forsvunnet gjennom en prosess som verken er svært rask eller tar veldig lang tid.

Kapsler av gass

Forskerne har lenge trodd at de lokale magnetfeltene på Mars beskytter atmosfæren mot solvinden. Mars har nemlig ikke et sterkt magnetfelt som ligger som en boble rundt planeten, som det jorda har.

Isteden har vår røde naboplanet flere lokale magnetfelt som skyldes områder med magnetiske mineraler på og like under overflaten. De lager paraplyformete magnetfelt som dekker rundt 40 prosent av planeten, for det meste den sørlige halvkule.

Under visse forhold forbinder de paraplyformete magnetfeltene seg med solvinden. Dette skaper en magnetisk kapsel med ionisert gass, eller plasmoide, som kan være på mer enn tusen kilometer i diameter.

Det enorme trykket fra solvinden fører så gassboblen bort fra atmosfæren og langt ut i rommet.

Ny Mars-sonde

Forskerne er ikke sikre på hvor ofte plasmoidene oppstår eller hvor mye av atmosfæren de stjeler.

"I dag er Mars en ørken. Fra Gusev-krateret på den sørlige halvkule. (Foto: NASA)"
"I dag er Mars en ørken. Fra Gusev-krateret på den sørlige halvkule. (Foto: NASA)"

For å forstå de dynamiske prosessene som danner plasmoidene, trengs det flere målinger av både elektroner, ioner og nøytrale atomer i Mars’ atmosfære. Disse må gjøres på ulike høyder og til ulike tider på dagen.

Håpet er nå at NASAs nye sonde, Mars Atmosphere and Volatile Evolution, MAVEN, skal hjelpe forskerne med å løse mysteriet om atmosfæren på Mars.

MAVEN skal spesifikt studere erosjonen av atmosfæren på vår røde naboplanet. Sonden skal etter planen skytes opp i 2013.

Powered by Labrador CMS