Bemannet ferd til Venus, i et luftskip?

NASA lefler med tanken på å sende mennesker til en svært ugjestmild klode.

Publisert

Det er vanskelig å se for seg at Venus kan besøkes av mennesker. Venus ligger nest innerst av planetene i solsystemet, på innsiden av jordens bane.

Planeten er en svettende ovn, med en gjennomsnittstemperatur på nesten 500 grader på overflaten. Ingen av de jord-lignende planetene i solsystemet har en så tett atmosfære som Venus, som nesten bare består av CO2.

Trykket på planetens overflate er rundt 100 ganger mer enn på jorda, omtrent samme trykk du finner på 1000 meters dyp i våre hav.

Flere romsonder har blitt sendt til Venus, både for å observere planeten, men også for å lande. Venus’ brutale klima har sørget for at landerne sjeldent overlever i mer enn en time på overflaten.

Det høres ikke ut som et fristende reisemål.

Venus sett gjennom et teleskop på jorda. Planeten er dekket av et tett skylag, som reflekterer lys svært godt. Derfor er Venus et av de mest lyssterke objektene på nattehimmelen, også kalt aftenstjernen. (Foto: Marc Lecleire/Creative Commons)
Venus sett gjennom et teleskop på jorda. Planeten er dekket av et tett skylag, som reflekterer lys svært godt. Derfor er Venus et av de mest lyssterke objektene på nattehimmelen, også kalt aftenstjernen. (Foto: Marc Lecleire/Creative Commons)

HAVOC

Men framtidsdrømmerne ved NASA Langley Research Center har nå lansert en designstudie som skal la mennesker utforske Venus.

Konseptet kalles High Altitude Venus Operational Concept (forkortet HAVOC), og består i å sende et bemannet luftskip til Venus.

Fordelen med luftskipet er at astronautene kan holde seg 50 kilometer over bakken, og dermed ikke måtte forholde seg til trykkoker-forholdene på Venus’ overflate.

I denne høyden er trykket omtrent tilsvarende jordas overflatetrykk, samtidig som at tyngdekraften på Venus er svært nærme jordas egen tyngdekraft.

Videoen over viser hvordan ingeniørene tenker seg at ferden kan foregå. Luftskipet ligger pakket og klart helt til det blåses opp, rundt 70 km over Venus’ overflate.

Rom-luftskipet kan bære vitenskapelige instrumenter som kan sendes ned til overflaten, samtidig som det har en tomannskabin. Solceller på toppen av ballongen gir strøm, og ingeniørene ser for seg at oppdraget skal vare en måned.

Havoc betyr forøvrig ødeleggelse på engelsk, så det er uklart hvorfor de har valgt et navn som gi dette akronymet.

Den russiske romsonden Venera 13 fotograferte understellet sitt og bakken i nærheten i farger den 3. mars 1982. Sonden overlevde omtrent to timer under de tøffe forholdene. (Foto: USSR / Preserved by the NASA National Space Science Data Center)
Den russiske romsonden Venera 13 fotograferte understellet sitt og bakken i nærheten i farger den 3. mars 1982. Sonden overlevde omtrent to timer under de tøffe forholdene. (Foto: USSR / Preserved by the NASA National Space Science Data Center)

Hvorfor dra til Venus?

Etter at menneskeheten kom seg til månen har de fleste rettet sitt blikk mot Mars. Ingeniørene og forskerne bak dette konseptet mener at Venus kan være det neste målet for menneskelig utforskning. Det kan til og med lønne seg å dra til Venus før Mars, mener ingeniørene.

– Det kan være en slags treningstur for videre utforskning, sier Chris Jones til Universe Today, prosjektleder ved Langley Research Center.

Venus er også den planeten som er nærmest jorden, så oppdraget vil ta kortere tid enn en tur til Mars.

Foreløpig er dette bare et konsept, og en virkelig tur til Venus trenger tiår med utvikling, testing og planlegging, for ikke å snakke om enorme pengesummer.

Venus’ vinder

De atomsfæriske forholdene skal gi god løftekraft til luftskipet, og sterke vinder gjør at luftskipet kan reise rundt hele Venus på 110 timer, i følge Jones.

Siden klimaet på Venus’ overflate er så ugjestmildt, er dette langt fra det første forslaget om å bruke ballonger for å utforske planeten.

Kjempeorkaner over nordpolen på Venus, som har brutale og sterke vinder. (Foto: ESA)
Kjempeorkaner over nordpolen på Venus, som har brutale og sterke vinder. (Foto: ESA)

De sovjetiske VEGA-sondene  landet på Venus i 1985, og hadde med seg ballonger med måleinstrumenter. Disse ballongene ble sluppet fri i Venus’ atmosfære, og var en stor suksess.

Mange andre planer for ballonger på Venus har blitt analysert av NASA-forskeren Geoffrey Landis. Hans analyser kan du lese i artikkelen Low-altitude Exploration of the Venus Atmosphere by Balloon.

Landis konkluderer med at store ballonger på Venus er en stor utfordring, men at det er gjennomførbart.

Spørsmålet nå er om luftskip-planen til NASA noensinne kommer til å se dagens lys.