Bildet ble tatt 27. juni når Jupiter var 644 millioner kilometer fra jorda, det nærmeste i år. (Bilde: NASA, ESA, A. Simon, Goddard Space Flight Center, and M.H. Wong, University of California, Berkeley)
Se Hubbles nye portrett av Jupiter
Skylagene som virvler rundt hele planeten er mer fargesterke enn før. Det er også den karakteristiske store, røde flekken, men den blir mindre.
Hubble-teleskopet, som sirkler rundt jorden, har tatt et nytt bilde som viser Jupiters kaotiske og vakre skylag. De buktende mønstrene, og den røde flekken er mer fargesterke enn tidligere. Hvorfor det er slik er ikke astronomer sikre på.
Den røde flekken er en enorm virvelstorm som har rast i Jupiters skylag i flere hundre år. Den ble først observert av Giovanni Cassini i 1666. Det nye bildet bekrefter at stormen krymper i størrelse, men fremdels kan hele jordkloden få plass inne i flekken. Stormen virvler mot klokka og strekker seg oppover i skylaget med form som en bryllupskake.
Mindre sykloner og antisykloner kan også ses som hvite flekker på planeten. Disse kan vare fra bare noen timer til flere hundre år.
Jupiters utseende kommer av sterke vinder som blåser i brede bånd rundt hele planeten. Vindene blåser parallelt, men i motsatte retninger og med forskjellig hastighet. Den øvre delen av skylaget er bygd opp av ammoniakkiskrystaller. De lyse båndene ligger høyere i skylaget og er tykkere enn de mørkere.
Se hvordan Jupiters vinder farer over planeten under. Filmen er basert på 68 bilder tatt av Voyager 2 når den nærmet seg i 1979.
Jupiter har noen av de kraftigste vindene i solsystemet, og de kan komme opp i over 600 kilometer i timen. I grensene mellom båndene av vinder oppstår det mindre stormer og turbulens som danner de ornamentale mønstrene i skylaget.
Detaljbilde i falske farger av den store røde flekken og en passerende hvit oval. (Foto: Voyager 1)
Det er lite ved gasskjempen som minner om vår kjente og kjære jordklode. Jupiter består av nesten 75 prosent hydrogen og 25 prosent helium, i tillegg til metan, vann og ammoniakk. Under gasslagene er temperaturen og trykket så høyt at gassen blir flytende, og enda lenger inn blir hydrogenet til flytende metall. Forskere lurer på om Jupiter også har en kjerne av tyngre stoffer, langt der inne.
Kjempeplaneten er den største i vårt solsystem, og har mer masse enn alle de andre planetene tilsammen. Minst 79 måner sirkulerer rundt planeten. En av dem er månen Europa, hvor det sannsynligvis er flytende hav under isen, og hvor det er en mulighet for at det finnes liv.
