Den niende planeten i solsystemet skal endelig få besøk av en romsonde. Hos NASA gjøres de siste forberedelser til oppskytingen om noen få dager. Reisen vil ta ti år eller mer, og er ufattelig lang.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Pluto er den eneste planeten i solsystemet som aldri har hatt besøk av en romsonde.
Det vil si bortsett fra den nye tiende planeten, som ligger enda lenger unna enn Pluto, og som er så nyoppdaget at vi ikke har rukket å tenke på å besøke den enda.
Pluss eventuelle andre planeter som vi ikke har fått øye på ennå.
Ytterste planet
Pluto har vi derimot kjent til i 75 år. Samtidig er det ikke så mye vi har visst om den. Det har mye med avstanden å gjøre.
"Antennen på New Horizons får en sjekk."
Pluto er den ytterste planeten i solsystemet slik du lærte å kjenne det på skolen. Da fikk du vite at det fantes ni planeter, nemlig Merkur, Venus, Jorden (eller Tellus), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun - og Pluto - i rekkefølge fra Solen.
Så langt er det mellom oss og Pluto, at lyset bruker fire timer og 25 minutter på avstanden. Radiosignalet som skal fortelle hva den oppskytningsklare romsonden finner der ute, vil bruke like lang tid. Lyset reiser, som vi vet, i en fart på nærmere 300 000 kilometer i sekundet.
Fem milliarder kilometer
Når NASAs New Horizons til slutt kommer frem til Pluto, vil den være ufattelige fem milliarder kilometer fra Jorden. Fem milliarder kilometer - hvor langt er det - egentlig?
Langt! Dersom jeg og du skulle blitt med et romskip dit, ville vi ikke kunne regne med å være tilbake til middag, for å si det sånn.
Med en romrakettbil som kjører 100 kilometer i timen ville det tatt rundt 6 700 år å komme til Pluto.
Verdens raskeste romsonde
Romsonden New Horizons kommer heldigvis raskere frem. Den er på størrelse med et piano og skal reise med større fart enn noe annet romskip har gjort til nå.
I løpet av ni timer etter oppskyting vil sonden være utenfor Månens bane. Astronautene om bord på Apollo brukte tre dager på den samme strekningen.
"Slik har en kunstner sett for seg møtet mellom New Horizons og et Kuiperbelteobjekt. Solen, rundt sju milliarder kilometer unna, lyser som en stor stjerne i en glødende støvsky."
Etter 13 måneder vil sonden passere Jupiter. NASAs to siste utsendinger til denne planeten, nemlig Galileo og Cassini, brukte henholdsvis seks og fire år på turen. Men ved Jupiter har sonden vår kun tilbakelagt en liten brøkdel av avstanden.
Gravitasjonsslynge
Planen er at New Horizons skal utnytte Jupiters gravitasjon slik at den slynges videre på reisen med enda større fart.
Den skal passere planeten i en fart på 21 kilometer i sekundet. Eller 75 600 kilometer i timen!
Annonse
Klarer den å få dette til, vil sonden komme frem til Pluto sommeren 2015. For å treffe målet her, må sonden tre et galaktisk nåløye på bare 300 kilometer i diameter.
Seks kilometer utbrettsark
Dersom du tenker på de illustrasjonene du har sett av solsystemet, er det kanskje ikke så lett å skjønne hva slags avstander vi faktisk snakker om på denne ferden.
Solsystemet er nemlig så vannvittig stort at det umulig kan illustreres i riktige proporsjoner i en lærebok.
De fleste illustrasjoner viser den ene planeten etter den andre som gode naboer uten for mye mellomrom - men det er bare for at de alle skal få plass på én side.
Egentlig ville du trenge et utbrettsark på nærmere seks kilometer for å få med deg hele solsystemet krympet én milliard ganger.
Langt borte og lite mål
Jorden vil da være tegnet inn på størrelse med en drue og befinne seg rundt 150 meter unna Solen.
"Slik har en kunstner sett for seg New Horizons i det den passerer Pluto og Charon. Solen synes igjen som en stor stjerne i bakgrunnen."
Vi ville ikke få plass til hele Solen i starten av utbretten, for den ville være nærmere 1,5 meter i diameter. Jupiter ville komme som en stor grapefrukt etter at vi har brettet ut 750 meter.
Den nest ytterste planeten, Neptun, vil du finne på størrelse med en sitron etter at du har foldet ut 4,5 kilometer av arket. Pluto ville dukke opp etter 5,9 kilometer med utbretting, og ha en diameter på skarve to millimeter!
Så, solsystemet er enormt, målet er bitte lite, og vi er faktisk bare kommet et lite stykke.
Mye mer der ute
Annonse
Solsystemet vårt fortsetter nemlig langt, langt utover etter at vi har passert Pluto. For å komme til slutten av det, må vi passere Kuiperbeltet og Oort sky, og reisen vår ville blitt over 2 000 ganger lengre. Men det rekker vi ikke i dag.
Faktisk så rekker vi det sikkert aldri. Slutten på solsystemet er nemlig så langt unna at det er umulig - med det vi vet i dag - å tenke seg at menneskene klarer å komme seg dit - noensinne.
Oorts sky når mer enn ett lysår fra Solen, altså den avstanden lyset klarer å reise på ett år.
Bilder med 25 meters oppløsning
Så foreløpig nøyer vi oss med Pluto - og litt til. Romsonden New Horizons skal nemlig ikke snu og reise hjem igjen etter at den har passert den niende planeten - en passasje som, etter nærmere ti års ferd, varer i rundt ett døgn.
I den lille halvtimen hvor sonden er aller nærmest Pluto, kommer den til å ta bilder av overflatetrekk så små som 25 meter i bredde.
Sonden skal også studere planetens atmosfære, og kartlegge både Pluto og den tilhørende månen Charon. Den vil studere stoffene på overflaten av planeten og månen, måle temperaturer og se etter eventuelle ringsystemer.
Nedlasting av data
De første bildene av Pluto som er bedre enn de vi har sett fra romteleskopet Hubble, vil ikke komme før rundt 10 uker før sonden er fremme ved planeten.
En av de store utfordringene er nedlastingen av data til Jorden. Når sonden flyr forbi Jupiter vil den sende data i en fart på 38 kilobits i sekundet. Dette er litt saktere enn de fleste modem i dag. Ved Pluto blir det verre. Hastigheten vil da være nede i mellom 600 og 1 200 bits i sekundet.
Med denne nedlastingshastigheten vil det ta flere timer å hente ned ett enkelt bilde, og mer enn én måned med kontinuerlig nedlasting for å hente ned hele datasettet. I praksis betyr dette at det vil ta ni måneder å hente ned alle dataene, fordi de store antennene vi har på Jorden også brukes til andre prosjekter.
Får vi se to Kuiperbelteobjekter?
Annonse
Etter Pluto fortsetter romsonden altså videre. Dersom NASA bestemmer seg for å bevilge penger til det, kommer vi også til å få se litt av hva den møter.
Planen er å fly forbi minst to såkalte Kuiperbelteobjekter - det vil si objekter som ligner på Pluto. Det er nemlig mange av dem der ute - og vi oppdager flere hele tiden.
"Her ser du New Horizons bane fra det indre solsystemet og ut til Pluto og Kuiperbeltet."
To uker etter forbiflyvingen av Pluto vil astronomene styre New Horizons mot et utvalgt Kuiperbelteobjekt, og de håper å nå frem til det i løpet av to til tre år etter at hovedmålet er passert.
Åtte milliarder kilometer
Siden mange nye Kuiperbelteobjekter kommer til å bli oppdaget i løpet av de ti årene sonden bruker på sin ferd mot Pluto, vil ikke astronomene bestemme seg for neste stopp før de faktisk er ved Pluto.
Forskere kommer til å lete etter gode kandidater helt ut til 55 såkalte astronomiske enheter. Det vil si 55 ganger avstanden mellom Solen og Jorden - eller rundt åtte milliarder kilometer unna oss.
Forbi dette punktet hører vi ikke lenger signalet fra sondens antenner.
Ensom ferd
Til sammenligning: Pluto ligger 40 astronomiske enheter fra Solen, mens vi tror at solsystemet med Oorts sky strekker seg hele 100 000 astronomiske enheter fra vår egen stjerne.
Heretter vil sonden fortsette alene, og på samme måte som Pioneer og Voyager, vil den til slutt unnslippe Solens gravitasjonskrefter og forsvinne ut i rommet utenfor. Den vil aldri komme tilbake til vårt solsystem.
Bør skytes opp før 2. februar
Oppskytingen av New Horizons vil skje en gang mellom 17. januar og 14. februar. For å kunne bruke Jupiter som slynge og klare hele reisen på under 10 år, må den være i gang innen 2. februar. Ellers kan turen komme til å bli forsinket med tre til fire år.
Annonse
Romferden har en prislapp på rundt 700 millioner amerikanske dollar, men det er bare over perioden 2001-2016. Dersom vi skal henge med etter Pluto, kommer det til å koste mer.
