Romsonde-tvillingene Voyager 1 og 2 har reist milliarder av kilometer siden de ble skutt opp i 1977. Vi spør en dansk astrofysiker hvor de befinner seg akkurat nå, og om de har har gjort det de skulle.
Romsonde-tvillingene Voyager 1 og 2 har reist milliarder av kilometer siden de ble skutt opp i 1977. Vi spør en dansk astrofysiker hvor de befinner seg akkurat nå, og om de har har gjort det de skulle.

Hvor er romsondene Voyager 1 og 2 nå?

SPØR EN FORSKER: Siden 1977 har romsondene reist milliarder av kilometer. Hvor er de nå, og hva har de funnet ut?

De eneste to menneskeskapte objektene som noen gang har forlatt solsystemet, er solide konstruksjoner.

Da romsondene Voyager 1 og 2 ble sendt av sted med et par ukers mellomrom i 1977, var det antagelig ikke mange som hadde gjettet på at de fortsatt ville fungere 44 år senere.

Men hvor er de to romsondene nå? Hvor er de på vei? Og hva har vi egentlig lært av dem?

Det spør Anne Sofie i en e-post.

For å svare på det har vi etablert kontakt med Michael Linden-Vørnle, som er astrofysiker ved DTU Space i Danmark.

Voyager 1 og 2 er de eneste menneskeskapte objektene som har passert heliosfæren og nå befinner seg i «verdensrommet mellom stjernene» der de hjelper Nasa med å utforske en fortsatt ukjent del av universet.
Voyager 1 og 2 er de eneste menneskeskapte objektene som har passert heliosfæren og nå befinner seg i «verdensrommet mellom stjernene» der de hjelper Nasa med å utforske en fortsatt ukjent del av universet.

Der solen ikke når ut

– Romsondene har for flere år siden passert ut av solsystemet, forteller Linden-Vørnle.

Voyager 1 krysset 25. august 2012 inn i det interstellare rommet som det første menneskeeskapte objektet noen gang.

Litt mer enn seks år senere passerte også Voyager 2 inn til «verdensrommet mellom stjernene». Det skjedde 5. november 2018. Da passerte den grensen for heliosfæren og dermed grensen for solsystemet.

Ifølge Nasas Jet Propulsion Laboratory befinner Voyager 1 seg mer enn 23 milliarder kilometer fra jorden og reiser fortsatt med en hastighet på mer enn 61.000 kilometer i timen.

Tvillingen Voyager 2 er vel 19 milliarder kilometer unna og har en fart på vel 55.000 kilometer i timen i forhold til solen.

– De er så langt unna at solen ikke har noen særlig innflytelse lenger, sier Linden-Vørnle.

Og hvordan vet vi hvilket miljø Voyager-sondene befinner seg i?

Jo, da Voyager 1 og 2 ble sendt av sted i 1977, hadde de med seg 10 instrumenter hver.

Fire av disse virker fortsatt på Voyager 1, mens fem er aktive på Voyager 2.

– Vi får fortsatt data fra begge to. De instrumentene som fortsatt er i drift, hjelper forskerne med å undersøke kosmisk stråling, partikler med elektrisk ladninger med lav energi, magnetfelt og plasmabølger. Instrumentet som utfører andre studier av plasma, virker dessuten fortsatt på Voyager 2, forteller Linden-Vørnle og legger til at man for lengst har skrudd av kameraene.

Det skyldes at det ikke er noe der ute det er verdt å ta bilder av.

– Det man gjør nå, er å «smake» på miljøet. Man kan si at sondene har blitt blinde, men fortsatt har deres føle- og smakssans intakt, forklarer Linden-Vørnle.

Her kan du se en oversikt over Voyager-romsondenes ti instrumenter.
Her kan du se en oversikt over Voyager-romsondenes ti instrumenter.

Hvor langt kan de nå?

Alle romsonder som blir sendt langt av gårde, er utstyrt med en såkalt «Radioisotope Thermoelectric Generator» (RTG).

RTG-en er en elektrisk energikilde og batteri som inneholder et radioaktivt materiale som henfaller langsomt.

Det skaper varme som kan gjøres om til strøm.

– Nå har de vært på vei i omkring 44 år, så RTG-ene har holdt dem i gang lenge. Man estimerer at de kan holde romsondene aktive i omkring fem år til, men det kan bli mer eller mindre. Samtidig er det fare for at andre deler av romsondene sier stopp, sier Linden-Vørnle.

Han forteller at man via Deep Space Network, som er en viktig del av romforskningen, fortsatt har kontakt med Voyager 1 og 2.

Deep Space Network utgjøres av tre store radioantenner som alle har det til felles at de er plassert i forholdsvis øde områder for å unngå for mye radiostøy.

Sentrene ligger:

  • Ved Goldstone i Mojaveørkenen i California, ikke langt fra byen Barstow.
  • Vel 60 kilometer fra Madrid i Spania.
  • Nær hovedstaden Canberra i Australia.

Så sent som i fjor mistet man kontakten med Voyager 2 i åtte måneder da vedlikeholdsarbeid på satellittstasjonen i Australia gjorde at man måtte avbryte radiokontakten.

Men i november i fjor klarte teknikerne å få kontakt med romsonden igjen tross den ufattelig store avstanden.

Canberra Deep Space Communication Complex, som ligger litt utenfor Canberra i Australia, er et av de tre Deep Space Network-stasjoner som sørger for at Nasa kan komme i kontakt med romsondene sine døgnet rundt.
Canberra Deep Space Communication Complex, som ligger litt utenfor Canberra i Australia, er et av de tre Deep Space Network-stasjoner som sørger for at Nasa kan komme i kontakt med romsondene sine døgnet rundt.

Undersøkte ytre planeter

– Hvis man ser på det opprinnelige formålet, var det å undersøke de ytre planetene i solsystemet, sier Michael Linden-Vørnle.

I årene 1979–1989 var det en unik mulighet for å sende romsonder forbi planetene Saturn, Jupiter, Uranus og Neptun, ettersom planetene sto i en stilling der man kunne bruke tyngdekraften fra en planet til å sende romsonden videre til den neste og dermed spare på drivstoffet.

Denne muligheten oppstår bare med knapt 176 års mellomrom, og Nasa var ikke sene om å utnytte metoden.

Nasa endte med å sende Voyager 2 av sted før Voyager 1, og den ble den første sonden til å nå både Uranus og Neptun.

Voyager 1, som er raskere, nådde først fram til Jupiter og Saturn og fikk sett nærmere på blant annet Jupiters måne Io og Saturns store måne Titan.

– Romsondene fikk tatt en masse bilder av planetene og månene og fikk samtidig foretatt masse målinger. Man fant blant annet ut at Jupiter har en ring. Generelt fikk man masse data fra romsondene, som har banet vei for en rekke sonder som kom senere. Det var som å ha en utsendt medarbeider, sier Linden-Vørnle.

Romsondene er såkalte «fly-by»-oppdrag, der man kommer helt tett på og får nærbilder av planetene. Det har gitt et unikt innblikk i hvordan himmellegemene ser ut.

– Det er snakk om øyeblikksbilder, så man vet ikke hvordan planetene ser ut over tid, forklarer Linden-Vørnle.

– Med en sonde som går i bane, som Galileo-sonden ved Jupiter eller Cassini-sonden ved Saturn, får man mer kunnskap om dynamiske prosesser.

Budskapet fra jorden

Begge Voyager-romsonder tar med et budskap fra jorden, skrevet på en 30 centimeter stor gullbelagt plate som er montert på siden av romsonden.

Budskapet er utarbeidet av en kommisjon under ledelse av den berømte astronomen og astrobiologen Carl Sagan (1934–1996). Siden sannsynligheten for at sondene noen gang blir funnet, er uendelig liten, kan budskapet på en måte oppfattes som en melding til oss selv.

Budskapet omfatter både bilder og lyder som ligger elektronisk lagret på platen. Det er en tegneseriebeskrivelse av hvordan platen skal spilles av. Det skjer for øvrig ved å bruke en vedlagt nål, og så spilles platen av med 16 2/3 omdreininger i minuttet. God, gammeldags, men solid teknologi – hvis mottakerne kan forstå tegneserien.

Fra klassisk musikk til hilsen fra presidenten

Det er i alt 122 bilder og 90 minutters musikk fra Bach og Mozart til folkesanger fra Peru. Det er hilsener på 55 ulike språk, og den daværende amerikanske presidenten, Jimmy Carter, har talt inn følgende hilsen:


«Dette Voyager-romskipet er bygget av Amerikas forente stater. Vi er et samfunn på 240 millioner innbyggere blant de mer enn 4 milliarder som bor på planeten jorden. Vi mennesker er fortsatt delt i nasjonalstater, men disse statene er nå raskt på vei til å bli en enkelt, global sivilisasjon.

Vi sender dette budskapet ut i universet. Det kan sannsynligvis overleve en milliard år til en framtid der sivilisasjonen vår er fundamentalt endret, og jordens overflate ikke kan gjenkjennes. Blant Melkeveiens 200 milliarder stjerner er det noen – kanskje mange – som har bebodde planeter. Hvis en slik sivilisasjon fanger opp Voyager og kan forstå budskapet dens, lyder det altså:

Dette er en hilsen fra en fjern liten verden, et utvalg av våre lyder, bilder og musikk, våre tanker og følelser. Vi forsøker å overleve i vår tid så vi kan leve i deres. Vi håper en gang, etter å ha løst de problemene vi står overfor, å slutte oss til en galaktisk sivilisasjon. Denne platen uttrykker vårt håp og gode hensikter i et enormt og fryktinngytende univers.

Jimmy Carter

President for Amerikas forente stater

Det hvite hus, 16. juni 1977

Hvis mottakerne har problemer med engelsk, kan de i stedet lytte til hvalsang, fuglesang, babygråt samt mange andre lyder.

Bildene dekker alt fra menneskets anatomi og forplantning til rene turistbilder. Som eksempler kan nevnes Taj Mahal-mausoleet, Operahuset i Sydney og Golden Gate-broen i San Francisco. Og så er det massevis av bilder av dyr og planter, samt det man den gangen hadde av bilder av de ulike planetene i solsystemet vårt.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS