U-sving for planetdefinisjon

I forrige uke så det ut til at solsystemet ville bli utvidet til 12 planeter. I dag er det bare åtte igjen. Eller?

Publisert

Heretter er det bare de steinete verdenene i det indre solsystemet sammen med gasskjempene i det ytre solsystemet som får kalle seg “planeter”.

Den steinete isklumpen Pluto og venner, må nøye seg med å være “dvergplaneter”.

Det er konklusjonen til International Astronomical Union (IAU) etter avstemmingen på torsdag.

Dominerer ikke sin bane

Pluto kommer nemlig til kort, ifølge den nye definisjonen, fordi objektet ikke dominerer sin bane rundt Solen.

De tre kriteriene for at et objekt i solsystemet skal få tittelen planet er som følger:

- Det må gå i bane rundt Solen.
- Det må være stort nok til at dets egen gravitasjon trekker det sammen til en tilnærmet rund form.
- Det må ha rensket sin bane for andre objekter.

Forvirring

Pluto ble dermed automatisk diskvalifisert, siden objektets sterkt elliptiske bane overlapper med Neptuns bane.

Det eksisterer imidlertid fortsatt en del forvirring omkring avgjørelsen.

- Dvergstjerner er stjerner. Dverger er mennesker, sier for eksempel Donald Lubowich, som leder astronomiformidling ved Hofstra College of Liberal Arts and Sciences i New York, til tidsskriftet Nature.

Gikk bort fra opprinnelige forslag

I IAUs opprinnelige forslag til planetdefinisjon ville Pluto fortsatt å være en planet. I dette nå forkastede forslaget var det snakk om to kriterier som må oppfylles for at et objekt skulle få tittelen planet:

- Objektet må gå i bane rundt en stjerne, uten selv å være en stjerne.
- Objektet må være stort nok til at dets egen gravitasjon trekker det sammen til en tilnærmet rund form.

Med en slik definisjon ville vi også med tiden fått en god del flere planeter i solsystemet, fordi nye objekter på størrelse med Pluto oppdages stadig vekk.

Faktisk var det étt av disse objektene som satte fart i astronomenes anstrengelser for å bli enige om hvordan en planet skal defineres.

Trodde Pluto var kjempestor

Pluto ble oppdaget i 1930, av amerikaneren Clyde Tombaugh. Da Lowell Observatory annonserte oppdagelsen, hevdet de at Pluto var flere ganger større enn Jorden.

I dag vet vi at Jordkloden er rundt 12 746 km i diameter, mens Pluto er en lilleputt på rundt 2 306 kilometer i diameter.

På den tiden Pluto ble oppdaget, hadde astronomene ingen anelse om objektets sammensetning eller andre egenskaper. De hadde imidlertid ingen grunn til å tro at mange andre lignende objekter ville bli oppdaget i de ytre delene av solsystemet - eller at det var snakk om en ny type objekter.

Derfor antok de at det var riktig å kalle det nyoppdagede objektet for den niende planeten i solsystemet.

Kuiper

Bare et par tiår senere foreslo astronomen Gerad Kuiper at en region i den ytre delen av solsystemet kunne inneholde en enorm mengde kometlignende objekter som var for mørke til å være synlige i datidens teleskoper.

Kuiperbeltet, som området kalles i dag, fikk sin bekreftelse på 1990-tallet, og siden den gang har astronomene funnet mange objekter her, i forskjellige størrelser.

Det var imidlertid ikke snakk om at disse objektene skulle kalles planeter, for de fleste av dem var betydelig mindre enn Pluto.

Det var derfor få som stusset særlig mye over at astronomene snudde det blinde øye til det faktum at Pluto egentlig ikke passet helt sammen med de andre planetene.

Xena

Så skjedde det noe som fikk fart i sakene.

I juli i fjor offentliggjorde astronomen Mike Brown oppdagelsen av objektet 2003 UB313, som har fått kallenavnet Xena.

Dette objektet var faktisk større enn Pluto, med rundt 2 400 kilometer i diameter.

Brown kalte det selv for den tiende planeten, og deretter ble det sving i debatten. Astronomene oppdaget at de faktisk trengte en presis definisjon for å kunne si hvilke objekter som er planeter og hvilke som ikke er det.

Skuffet men enig

- Jeg er selvfølgelig skuffet over at Xena ikke blir den tiende planeten, men jeg støtter helt klart IAU i denne vanskelige og modige avgjørelsen, sier Brown i en pressemelding fra California Institute of Technology.

- Vitenskapelig sett er det den riktige tingen å gjøre, og det er et stort skritt fremover for astronomien, fortsetter han.

Brown tror samtidig at det kommer til å bli vanskelig for offentligheten å akseptere avgjørelsen, fordi vi har blitt vant til at det er ni planeter i solsystemet.

- Men vi vil akseptere det til slutt, mener han.

Ikke første gang

Faktisk er det ikke første gang i historien at en planet mister tittelen sin. Da astronomer oppdaget objektet Ceres i 1801, hadde de heller ingen anelse om at det var snakk om en helt ny klasse objekter.

Dermed ble Ceres kalt den åttende planeten (Uranus hadde blitt oppdaget 20 år tidligere).

Det tok imidlertid ikke lang tid før flere asteroider ble oppdaget, men i første omgang fikk også disse tildelt planettittelen.

Asteroidene fortsatte å tikke inn, og i 1850 mistet disse objektene sin planettittel, og ble kalt nettopp asteroider.

Dvergplaneter

På lignende vis blir Pluto nå en slags prototyp på en ny klasse objekter, som IAU kaller dvergplaneter.

Litt forvirrende kan det nok lyde, men kategorien dvergplaneter faller altså ikke inn under kategorien planeter.

Dvergplanetene oppfyller de to første kriteriene i den nye planetdefinisjonen, men ikke det tredje.

Ikke navngitt klasse

Dermed vil også Ceres, som ligger i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, bli kalt en dvergplanet.

Men dette er også en smule forvirrende, for Ceres skiller seg fra objektene i Kuiperbeltet, også kalt trans-neptunske objekter fordi de ligger utenfor Neptuns bane.

I det opprinnelige forslaget ville IAU kalle disse objektene for plutonske objekter, men dette ble nedstemt med 186 mot 183 stemmer. Én av tankene bak dette navnet var å dempe Plutos fall ut av planetkategorien.

For mange planeter?

Naturlig nok er det nå flere Pluto-tilhengere som er skuffet, og i tillegg er det fortsatt en klasse objekter i solsystemet som mangler et offisielt navn.

Ett av de viktigste argumentene mot å kalle disse objektene for planeter, var at da ville det stadig komme nye planeter til i solsystemet, etter hvert som astronomene får øye på disse objektene.

En annen sak som er verdt å merke seg, er at den nylig vedtatte planetdefinisjonen kun er beregnet for vårt eget solsystem.

- I fremtiden må vi kanskje ha en ny definisjon, som kan brukes på andre solsystemer, sier Per Lilje, avdelingsleder ved Institutt for teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo.