Planetbråk

Flere fremstående astronomer sier seg meget misfornøyde med den nye planetdefinisjonen. - Pinlig, sier Alan Stern. Han leder robotferden til Pluto med NASAs sonde New Horizons.

Publisert

Det er flere ting som tyder på at siste ord ikke er sagt i den store planetdebatten.

I alle fall er det flere astronomer som har problemer med å slå seg til ro med den nye definisjonen.

Avgjørelsen falt under den 10 dager lange generalforsamlingen i International Astronomical Union (IAU) i Praha, som har vært det offisielle navngivende organ for astronomi siden 1919.

Hever stemmen

Avstemmingen fant sted en av møtets siste dager, og av 2 700 deltagende astronomer, var det bare 424 som var igjen for å avlegge sin stemme.

Alan Stern stemte ikke. Derimot hever han stemmen nå, fordi han er misfornøyd med avgjørelsen:

- Det er en forferdelig definisjon. Det er slurvete vitenskap og ville aldri ha passert fagfellevurdering - av to grunner:

- Inkonsekvent

- For det første er det umulig å trekke en skillelinje mellom dvergplaneter og planeter. Det er som om vi skulle erklære at mennesker ikke er mennesker av en eller annen tilfeldig grunn, som for eksempel at “de har en tendens til å leve i grupper”.

- For det andre er den faktiske definisjonen enda verre, fordi den er inkonsekvent, sier Stern.

Kriteriet som rev Pluto ut av planetenes selskap, handler om at en planet må ha rensket nabolaget rundt sin egen bane.

Utgangspunktet for dette er at de største objektene i solsystemet enten vil trekke til seg materiale som kommer i veien, eller så vil gravitasjonskreftene slynge materialet ut av banen.

Ikke renskede baner

Pluto ble diskvalifisert fordi den har en bane som er svært elliptisk og overlapper med Neptun.

Overfor BBC peker Stern på at Jorden, Mars, Jupiter og Neptun heller ikke helt har rensket sine baner. Jorden er omgitt av 10 000 nær-jorden asteroider. Jupiter henger sammen med 100 000 trojanske asteroider.

Dette er steiner som er rester etter dannelsen av solsystemet.

- Dersom Neptun hadde rensket sin bane, ville ikke Pluto ha vært der, sier Stern.

Han forteller at astronomer som mener det samme har begynt å skrive en begjæring om at Pluto blir gjeninnsatt.

Opprør

Owen Gingerich, professor ved Harvard University, ledet IAU-komiteen som skulle komme med forslag til planetdefinisjon. Denne komiteen foreslo å beholde Pluto som planet, og ytterlige øke antallet planeter i solsystemet.

Overfor BBC sier han utfallet skyldes et opprør ført av den gruppen astronomer som studerer objekters bevegelse og gravitasjonseffekter.

- I vårt første forslag valgte vi den definisjonen av en planet som planetgeologer ville like. Dynamikerne følte seg grusomt fornærmet over at vi ikke hadde konsultert dem. På en eller annen måte var det nok av dem til å få i gang mye ståhei, sier Gingerich.

- Deres opprør skapte nok bråk til å ødelegge den vitenskapelige integriteten og spissfindigheten i den tidligere resolusjonen, sier han.

Vil ha elektronisk avstemming

- Det var 2 700 astronomer i Praha i løpet av 10-dagersperioden. Bare 10 prosent av dem stemte denne ettermiddagen.

- De som var uenige og fast bestemt på å blokkere det andre forslaget, møtte opp i større antall enn de som følte at “ja ja, dette er bare én av tingene som IAU jobber med”, sier Gingerich til BBC.

Han stemte heller ikke selv, fordi han måtte reise tilbake til USA. Nå foreslår han at slike avstemninger gjennomføres elektronisk i fremtiden.

- Rotete

Fra Johns Hopkins University i USA kommer det også en del misnøye til uttrykk. Universitetet har sendt ut en pressemelding hvor flere astronomer gir den nye definisjonen hard kritikk for å være rotete.

De tror ikke at debatten om hvordan man skal definere en planet, og hvorvidt Pluto passer inn i definisjonen, er over.

- Jeg syns IAUs avgjørelse er et rotete kompromiss som ikke avgjør spørsmålet “Hva er en planet?”. Pluto er ikke en planet ifølge første del av resolusjonen, men en dvergplanet ifølge andre del. Så er det en planet? spør Andrew Cheng ved Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory.

Dette er laboratoriet som styrer NASAs romsonde New Horizons, som ble skutt opp tidligere i år.

Cheng mener fortsatt at Pluto er en planet.

- Risikabelt

- Jeg er enig med Cheng i at resolusjonen fortsatt er noe rotete. Hva mener man med en planet som “rensker sitt nabolag”? sier Harold Weaver, som arbeider ved det samme laboratoriet, og på New Horizons-prosjektet.

- Siden mange “plutinoer” (inkludert Pluto) krysser Neptuns bane, vil jeg si at Neptuns bane fortsatt trenger litt rensking!

- For meg virker det litt risikabelt å basere en definisjon på en teoretisk konstruksjon (“dynamisk rensket region”), som på det beste bare er en tilnærming, og kan endre seg etter hvert som vår forståelse av planetdannelse utvikler seg over tid, sier Weaver.

- Åpent for tolkning

Andre er enige i at Pluto burde kastes ut av planetselskapet, men er ikke fornøyde med formuleringen i definisjonen.

- Jeg syns degraderingen av Pluto til området av mindre objekter utenfor Neptuns bane er det mest konsekvente å gjøre for å avklare terminologien for solsystemet, sier William P. Blair, professor ved Department of Physics and Astronomy ved Johns Hopkins University.

- Jeg syns imidlertid ikke at formuleringen i den offisielle planetdefinisjonen er veldig klar, og dermed vil dette fortsette å være åpent for tolkning.

- Jeg syns det er betryggende å vite at Pluto ikke har forandret seg bare på grunn av terminologien. Den er den samme som den var i går, og som den har vært i tusenvis av år, sier Blair.

- Henrykt

Andre astronomer er glade for den nye definisjonen.

- Jeg er henrykt over at rasjonaliteten har seiret! sier Richard Conn Henry, professor ved Department of Physics and Astronomy ved Johns Hopkins University.

Ifølge universitetets pressemelding var han den eneste astronomen som var glad for avgjørelsen i en uformell spørrerunde.

Det tyngste argumentet mot å bruke den første definisjonen og ta med Pluto som planet, synes å være det faktum at solsystemet da ville kunne bli kraftig utvidet etter hvert.

- Pluto har en masse venner, og vi har ikke så lyst å ha Pluto og alle vennene med i klubben, sier Ian Williams, professor og president for IAUs avdeling for planetsystemer.

- Ved slutten av tiåret kunne vi hatt 100 planeter, og jeg tror folk ville sagt “store verden, for et rot de lagde den gangen i 2006”, sier han til BBC.

Studenter mot Pluto

Ved Institutt for teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo virker det som astronomene tar det hele med stor ro.

- Vi registrerer det som har skjedd. Rent vitenskapelig er det en fornuftig definisjon, og nå får vi fastsatt én gang for alle at vi har disse åtte planetene. Jeg har akkurat hatt et møte på instituttet med alle ansatte til stede. Alle nikket og aksepterte den nye definisjonen, sier Per Lilje, avdelingsleder ved Institutt for teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

- Jeg hørte at det ble foretatt en avstemning på vårt begynnerkurs tidligere. Der mente studentene at Pluto burde avlives som planet, forteller Lilje.