– I Norge mangler folk selvtillit på pensjon, mener pensjonsforsker Anne Skevik Grødem hos Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

Forskerne har nå samlet alle undersøkelser de finner på hva det norske folk kan om pensjon.

Flertallet vet for lite

­– Et klart flertall i befolkningen føler at de vet for lite, oppsummerer Grødem.

Et betydelig mindretall i den voksne befolkningen – kanskje over 40 prosent – vet ikke en gang hva slags tjenestepensjonsordning de har på jobben.

Samtidig er forskerne tydelige på at det heller ikke er så veldig mye de vet – om hva befolkningen vet.

Det er nemlig blitt gjort få forskerstudier på den norske befolkningens kunnskap om pensjon. Mye av «forskningen» som er gjort, er det private pensjonsleverandører som har fått utført, i samarbeid med aviser som Dagbladet og VG.

Dagbladet og VGs pensjonsforskning

Som oftest er det altså private selskaper i finansbransjen som bestiller «forskning» på pensjon, og som deretter gir «forskningsresultatet» til Dagbladet, VG eller et annet medium. Dette er stort sett ganske enkle spørreundersøkelser, som ikke koster veldig mye å få gjennomført.

Spørsmålene handler gjerne om folk tror at pensjonen vil gi dem en økonomi de kan leve av som eldre. Om de er bekymret for pensjonene sin. Og om de sparer på egenhånd til pensjon.

Om ekte forskere bestiller spørreundersøkelser om pensjon, viser denne samlestudien at de først og fremst er interessert i å finne ut hva folk egentlig vet om offentlig pensjon (alderspensjon) og den pensjonen mange får gjennom jobben (tjenestepensjon og AFP).

60 prosent svarte vet ikke

I en studie fra åtte år tilbake svarte 40 prosent av voksne nordmenn at de har «god greie på pensjon». I en annen og nyere studie fra 2015 svarte bare 18 prosent at de «kjenner godt til» pensjonssystemet og ulike pensjonsordninger som berører egen fremtidig pensjon. Resultatene spriker altså en del.

Tre ganger de siste årene har avisa Dagbladet presentert spørreundersøkelser om hva folk mener de har av kunnskap om pensjon. I alle disse svarte rundt 60 prosent at de ikke vet hva de vil få i egen pensjon.

– Det er litt merkelig dette her, sier Anne Skevik Grødem.

– For det er jo ikke vanskelig å finne ut.

Her finner du pensjonen din

Svar på hva du sånn omtrent kan regne med å få i pensjon fra både folketrygden (alderspensjon) og gjennom de jobbene du har hatt (tjenestepensjon og AFP) – finner du hos blant andre norskpensjon.no og hos nav.no/dinpensjon.

Svaret du får er riktigere, desto kortere tid det er til du når pensjonsalderen.

Hos minpensjon.no er finner du i tillegg syv kortfilmer på 3-5 minutter som forteller deg mye av det du behøver å vite om pensjon. Filmene er laget av Furore Film og finansiert av Finansmarkedsfondet.

Hvorfor vet stadig færre?

Alle private virksomheter med minst en arbeidstaker i tillegg til eieren, har siden 2006 måttet ha en tjenestepensjonsordning (jobbpensjon).

Dette er enten en ytelsesbasert ordning (arbeidsgiver bærer risikoen) eller en innskuddsbasert ordning (den ansatte bærer risikoen). I det private blir den siste ordningen stadig mer vanlig, fordi det gjør pensjonsutgiftene langt mer forutsigbare for arbeidsgiver og fordi det er billigere for arbeidsgiver.

– Folk vet stort sett at de har en tjenestepensjon gjennom jobben. Men spør man folk om de har ytelsesbasert eller innskuddsbasert tjenestepensjon, så er det mange som ikke kan svare, sier Grødem.

Flere forskerstudier har de siste årene spurt folk om nettopp dette

– Kanskje var det tilfeldig at vet ikke-andelen økte fra 40 prosent i 2014 til 43 prosent i 2016, i to studier utført for Finansbarometeret.

– Men lite tyder på at det går den riktige veien med folks kunnskap om egen pensjon, sier pensjonsforskeren.

«To av fem vet ikke»

Når aviser som VG, Dagbladet og Adresseavisen har publisert spørreundersøkelser om tjenestepensjon, så viser de det samme.

Mye folk ikke vet

Her er tre andre forskningsfunn:

• En studie gjort for NAV seks år tilbake (blant folk i alderen 62 til 67 år) viste at hele 90 prosent av dem hadde fått med seg at det nå er mulig for de fleste arbeidstakere å ta ut alderspensjon fra de er 62 år gamle.
• For den som kommer til å leve lenge, er det ikke fordelaktig å ta ut alderspensjon fra folketrygden så tidlig som mulig. Det klart mest fordelaktige er å jobbe lenger. Dette hadde 66 prosent av de spurte i denne undersøkelsen blant unge eldre fått med seg. Men 34 prosent visste det ikke.
• Og et klart flertall av de spurte 62-67-åringene i denne undersøkelsen trodde feilaktig at tjenestepensjonen (jobbpensjonen) deres ville sikre at den årlige pensjonen ikke reduseres, selv om de tar ut alderspensjon fra folketrygden før de fyller 67 år.

– Dette er interessante tall. Folk har generelt fått med seg de delene av pensjonssystemet som oppleves som mest viktig for dem selv, at de kan ta ut pensjon fra 62 år og at de fleste nå fritt kan jobbe og ta ut pensjon slik de selv vil, sier Grødem.

– Men hvordan systemet fungerer ellers, svarer folk mye feil på. Her er kunnskapen mye dårligere, forteller forskeren.

Ikke for lite informasjon

Men hvorfor vet mange så lite om sin egen pensjon?

• Har de fått for lite informasjon?
• Er pensjon for vanskelig?
• Eller mangler de bare interesse?

En helt ny studie ledet av Ståle Østhus ved forskningsinstituttet Fafo har sett nærmere på dette.

– Lite tyder på at det gis for lite informasjon om pensjon. Det finnes mye og lett tilgjengelig informasjon om du vil vite mer om pensjon, sa han da studien ble presentert på et Fafo-seminar fredag 1. februar.

Østhus heller mer i retning av at pensjon kan være for vanskelig for folk.

Forskerne ser nemlig klart at kunnskap om pensjon varierer med kjennetegn som utdannelse, inntekt og alder.

Kunnskapen om pensjon er helt tydelig skjevt fordelt i befolkningen.

– Samme mønster ser vi i den overveldende manglende interessen det er for pensjon i befolkningen, sa Øvsthus.

Det hører med at også de reelle valgmulighetene folk står overfor – er skjevt fordelt i befolkningen. Det hjelper for eksempel ikke å ha kunnskap om AFP-ordningen, om du ikke har rett til AFP-pensjon.

Arbeidsgivere vet heller ikke

Forskerne hos Fafo gjorde i fjor en spørreundersøkelse blant arbeidsgivere, arbeidstakere og LO-tillitsvalgte i private bedrifter.

De fant at 41 prosent av arbeidstakerne, 29 prosent av arbeidsgiverne og 13 prosent av de tillitsvalgte var usikre på hva slags tjenestepensjonsordning det var på arbeidsplassen.

Mest overraskende her vil nok mange mene det er at så mange arbeidsgivere ikke vet hva slags pensjon de gir sine ansatte. Det hører med å nevne at arbeidsgivere i store bedrifter har klart mer kunnskap om pensjon enn ledere i små bedrifter.

I alt 57 prosent av arbeidsgiverne i de undersøkte bedriftene hadde gjennomført tiltak for å informere de ansatte om bedriftens tjenestepensjonsordning.

Tillitsvalgte spiller viktig rolle

I små bedrifter er altså arbeidsgiverne veldig ofte usikre på bedriftens pensjonsordning. Kanskje ikke så rart da at det også blant de ansatte er store forskjeller i pensjonskunnskap mellom små og store bedrifter.

­– Klarer vi å redusere denne kunnskapsforskjellen om pensjon mellom arbeidstakere i små og store bedrifter, så er det kanskje også mulig å redusere skjevheten i inntekt som pensjonister, foreslår Ståle Østhus.

Fafo-forskerne finner også i studien sin at tillitsvalgte kan spille en viktig rolle i å informere de ansatte om pensjon. En undersøkelse blant LO-tillitsvalgte i privat sektor gjort i januar 2018, viste at tre av fire tillitsvalgte hadde informert ansatte om bedriftens tjenestepensjonsordninger.

Tillitsvalgte som samarbeider med både bedriftsledelsen og fagforbundet sitt, gir både bedre og mer relevant informasjon til de ansatte, finner forskerne.

Bedriftskultur og samarbeidskultur i en bedrift later altså til å spille en viktig rolle for hvor godt informert de ansatte er om tjenestepensjon og AFP.

Referanse:

Ståle Østhus: «Kunnskap om pensjon – Resultater fra tre surveyundersøkelser blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte i privat sektor», Fafo-rapport 2019:2, Rapporten.