- Jeg tror slike priser er viktig generelt, men jeg tror at det å motivere unge forskere er spesielt viktig, sier Almås.
Hun var ikke til stede på Studentersamfunnet i Bergen ved tildelingen onsdag. Selve utdelingen av prisen skjer i Håkonshallen 5. juni.
- Vi sitter en del alene og må til tider kjempe for å få midler til prosjektene våre. Da er det fint å få en anerkjennelse på at det man har gjort så langt, holder mål.
Almås har gransket oppfatninger av økonomisk rettferdighet, og avdekket svakheteter i eksisterende metoder for å måle forskjeller mellom fattige og rike land.
- Jeg har fokusert på hvordan man skal sammenligne inntekter over landegrenser og hvilke feil man gjør i de tradisjonelle metodene som benyttes av for eksempel Verdensbanken og FN, sier Almås i et intervju på Holbergprisens nettside.
Hun har blant annet vist at dagens metoder gir høyst ulike svar, og at den globale ulikheten undervurderes.
Kjetil Bjorvatn ved Norges Handelshøyskole kommenterte tildelingen av Nils Klim-prisen ved å understreke at Ingvild Almås har utført banebrytende forskning av høy kvalitet innen sitt felt. (Foto: Andreas R. Graven)
Almås mener mener man får et riktigere bilde av forholdet mellom fattige og rike land ved å studere hva innbyggerne faktisk har dyrket og kjøpt av mat, enn ved å sammenligne såkalt valutakursbaserte mål.
- Jo fattigere et land er, jo mer ser det ut til at de tradisjonelle metodene overvurderer landets inntekt. Jeg identifiserer en systematisk effekt som fører til at global ulikhet er undervurdert av for eksempel Verdensbankens og FNs målinger, sier Almås.
- Et mer urettferdig samfunn
Almås har også arbeidet med normative spørsmål mellom økonomi og filosofi.
Hun har undersøkt hvilke ulikheter oppfatter folk som rettferdige, og hvor rettferdig den den norske inntektsfordelingen er.
Almås viser at rettferdighetsoppfatninger endrer seg dramatisk i ungdomsårene. Blant 10-åringer synes de fleste det er mest rettferdig å dele likt.
- Men så skjer det noe rundt 12-årsalderen. Da begynner de å bry seg om hvem som har fremskaffet midlene, og flere følger ideen om å fordele etter innsats og evner, har Almås uttalt til forskning.no.
- Blant de eldste er majoriteten meritokrater. For dem er det urettferdig å dele likt, og rettferdig å dele proporsjonalt med produksjon. Man flykter fra det egalitære prinsippet, sier Almås.
Et annet viktig poeng i denne forskningen er skillet mellom inntektsulikhet og urettferdighet.
- Vi har vist at selv om inntektsulikheten i Norge har gått svakt ned i de siste tiårene, ser det ut til at vi har bevegd oss mot et mer urettferdig samfunn.
Samfunnvitenskapens rolle
Almås er ikke i tvil om at samfunnsitenskapen fortsatt spiller en viktig rolle i utviklingen av samfunnet. Hun trekker fram skolen som ett eksempel:
- For å kunne innføre en ny reform må effektene av tidligere reformer kartlegges og vi må ha kunnskap på bordet om hva som skaper forskjeller i skolen og senere i livet, men også kunnskap om hva som skaper gode prestasjoner.
Hun påpeker at samfunnsvitenskapen kan vise fram kausale sammenhenger som kan informere politikere og andre beslutningstakere.
- I et rikt land som Norge har vi råd til å skape gode fellesskapsløsninger, og vi bør derfor også ha råd til å finansiere forskning som kan gjøre oss i stand til å iverksette disse, mener hun videre.
