Dannelsen ble upopulær blant 68-ere: Det ble oppfattet som en noe som hørte eliten til, en borgelig fenomen.

Det er ikke uten grunn at Jens Bjørneboe engang sa «Det finnes to typer dannelse: En med og en uten piano.»

Med piano: Ordet dannelse smaker litt av elitisme. En liten uformell undersøkelse i forbindelse med denne artikkelen tyder på at folk knytter dannelse til høy sosial klasse: For å høre til et dannet selskap må du kunne visse koder for opptreden, som å tygge med lukket munn og kjenne ditt bestikk.

Uten piano: Vi finner en annen betydning av ordet dannelse hvis vi går til litteraturen. I 1800-tallets romaner reiser ofte de unge herrer til Italia eller Hellas hvor de dannes i bildet av sine klassiske helter. Naturvitenskap er like viktig å forstå som kunst. Deres forfattere reiser også: Goethe, Bjørnson, Ibsen.

En individuell reise

Dannelse er en individuell reise, en prosess som fører til personlig utvikling.

Det innebærer en søken om kunnskap og evnen til å ta innover seg flere perspektiv: Det betyr å ta veloverveide valg i livet og delta i samfunnet.

– Jeg foretrekker egentlig ordet danning, fordi dannelse høres så konservativt ut. Danning er et mer aktivt ord, et ord som viser til at dette er en prosess enhver må ta tak i selv, forteller Mary Brekke redaktør av boka Dannelse i skole og lærerutdanning som kommer ut i oktober.

I boka ser man på dannelsen i ulike former og fra ulike fagområder. Ikke minst ser forfatterne på hvordan man skal få dannelsen tilbake i utdannelsen.

For dannelsen er et grunnlag for demokratiet og den frie tanken. Det er også et grunnlag for den akademiske friheten, og det akademiske ansvaret. Den krever at vi anerkjenner at vi har en deltagende rolle i samfunnet, men at også andre har det.

– Dannelseselementet i lærerutdanninga var kanskje tydeligere før, noe som blant annet resulterte i en lang tradisjon med lærere som deltagende samfunnsborgere på mange arenaer.

Det er vel den utdanninga som tidligere har gitt flest kommunepolitikere i dette landet. Lærere skrev debattinnlegg i avisene, deltok i 17.maikomiteer og drev organisasjonsarbeid.

Nå er fokuset i lærerutdanningen at lærere skal drive med klasseromsundervisning. Engasjementet er borte, forteller instituttleder på lærerutdanninga Sonni Olsen.

Nettdannelse

«Det finst sprenglærd toskeskap, og det finst folkeleg visdom» skriver tromsøfilosofen Jon Hellesnes i artikkelen «Ein utdana mann og eit dana menneske» fra 1969.

Vi danner oss gjennom kulturell selvforståelse og ved å leve ut denne forståelsen i praksis. Et menneske uten fortid, uten livshistorie er en levende død, et menneske uten identitet, påpeker Hellesnes.

Vi er ikke dannede med 1000 bøker i bokhyllene hvis vi ikke har lest dem, tenkt over dem og forstått dem.

Og det er akkurat dette Mary Brekke trekker frem som kjernen i det moderne dannelsesbegrepet: En kritisk, reflekterende og deltagende tilstedeværelse i verden.

– Verdiene i dagens verden er i stadig endring, samtidig som alle meninger skal være like viktige. Den store informasjonsflyten i en digitalisert hverdag bidrar til denne ustabiliteten.

– Vi må vite hvilken informasjon som er viktig for oss, sortere ut de meninger som definerer oss og det betyr at vi må dannes som kritiske, reflekterende mennesker.

Dagens danning handler for eksempel ganske mye om nettvett, om å orientere seg i kunnskapssamfunnet og om å delta og spre informasjon i en digital verden, mener Brekke.

Hun håper dannelsen skal finne veien til andre yrkesgrupper og fagområder også.

Dannelsesutvalget kom i fjor med sin innstilling om hvordan man kan få dannelsen tilbake i høyere utdanning. Utvalgets leder Inga Bostad sa at en av hennes ønsker er at alle studenter i humaniora og samfunnsfag skal ha et kurs i naturvitenskap, og omvendt.