Kjempetakeoff på alle fire

I motsetning til våre tobente venner fuglene, brukte denne giganten fire ben for å ta av fra bakken.

Publisert
Den moderne mann, en sjiraff og en av de utryddede pterosaurene Hatzegotpteryx. Disse øglene brukte fire ben, og ikke to som fuglene, for å ta av for luftferd, ifølge ny forskning. Illustrasjon ved Mark Witton.
Den moderne mann, en sjiraff og en av de utryddede pterosaurene Hatzegotpteryx. Disse øglene brukte fire ben, og ikke to som fuglene, for å ta av for luftferd, ifølge ny forskning. Illustrasjon ved Mark Witton.

En langvarig identitetskrise har visstnok rammet både pterosaurene, flygeøglene - og den moderne mannen.

De førstnevnte levde på jorden for anslagsvis 230 til 65 millioner år siden.

Flygeøglene er gjentatte ganger blitt omtalt som dinosaurer, noe de ikke er (ikke mannfolka heller…). Skjønt det antas at i hvert fall pterosaurene er i nær slekt med kritt-tidens herskere.

Samtidig har flygeevnen til de største av pterosaurene vært trukket i tvil. Maktet de i det hele tatt å komme på vingene?

Tidligere har en gjennomgang fra University of Portsmouth vist at noen av sværingene trolig ikke suste over havene på fiskejakt, men stort sett gikk rundt og gumlet i seg mindre dinosaurer og annet småsnacks.

To bein vs. fire bein

Slike store flygeøgler hadde omtrent samme kroppsform og størrelse som dagens sjiraffer.

Likevel; ifølge et nytt forskningsarbeid hadde ikke skapninger som digre Hatzegopteryx noen problemer med å komme til værs - og det kjapt.

Dette arbeidet skal være det første som viser at alle fire bena måtte til for å løfte 225 kilo flygeøgle til værs, ifølge et presseskriv. Studien er publisert i tyske Zitteliana.

Benstyrke

Doktorgradsstudent Michael B. Habib ved Johns Hopkins University School of Medicine regnet seg fram til hvordan den største av pterosaurene, Hatzegopteryx, kunne lette, ved hjelp av sammenligninger av benstyrken til 20 fuglearter og tre pterosaurer. 

Sånn kunne det sett ut for 65 millioner år siden, i møte med pterosaurer. Her ses den tannløse, men flygedyktige pteranodon (t.v) med et vingespenn på rundt 9 meter, mens Hatzegopteryx sitt vingespenn var over 12 meter. (Illustrasjon: Mark Witton)
Sånn kunne det sett ut for 65 millioner år siden, i møte med pterosaurer. Her ses den tannløse, men flygedyktige pteranodon (t.v) med et vingespenn på rundt 9 meter, mens Hatzegopteryx sitt vingespenn var over 12 meter. (Illustrasjon: Mark Witton)

I arbeidet fra Center for Functional Anatomy and Evolution påpekes en forskjell mellom fugler og store flygeøgler som man mener må tas i betraktning i undersøkelser av sistnevntes muligheter for takeoff.

Det handler nettopp om bruken av to eller fire ben. Selv paleontologer har antatt at fordi pterosaurer faktisk kunne fly, må de ha vært lik fugler på mange områder, også ved å brukte bare to av bena for å lette.

Men med utgangspunkt i en gammel tobent takeoff-modell, klarte ikke Habib å finne en utregning for hvordan den digre øglen skulle klare å lette ved kun å bruke bakbena. Noe mer var nødvendig.

Fordel å være i lufta

- Ved å bruke alle fire, kunne den lette fra flatmark på under ett sekund, uten hjelp fra vind eller en klippe, sier han i presseskrivet fra Johns Hopkins University School of Medicine.

- Dette må jo sies å ha vært en fordel, når du lever i den sene kritt-perioden, og sultne Tyrannosauruser vandrer rundt i nabolaget, legger Habib til.

Han fant også ut at pterosaurer hadde mye sterkere ”armer” enn ben.

Hvordan kan det ha sett ut når for eksempel, Quetzalcoatlus northropi, med et vingespenn på rundt 10,5 meter, skulle ta av? Ifølge Habib tok den noen lange froskeaktige hopp til å begynne med.

- Pterosaurer hadde lange, svære forben, så de trengte ikke hjelp til å komme av gårde. Når de slo ut vingene, kunne de fly av sted.